Leverer vi for bra?

Fakta: Are Kjensli

Are Kjensli var administrerende direktør for CargoNet fra 2005 til 2014, da han ble ny administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport. Kjensli er utdannet ved Krigsskolen og hadde deretter fire år i tjeneste i Hærens intendantur. Han var transportsjef og senere logistikksjef for OL på Lillehammer, hvor han hadde ansvaret for å bygge opp logistikkfunksjonene. Etter OL ble Kjensli logistikkdirektør i Tybring Gjedde. Fra oktober 1997 var han ansvarlig for oppbygging av distribusjonsapparatet og gjennomføringen av distribusjonen for Coca-Cola.

Fakta: Innsikt

Innsikt er en fast spalte i Logistikk Inside, en heldigital nyhets- og informasjonskanal på nett med bransjeinvolverte personer innen transport og logistikk som målgruppe.

«Inside» setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i vår faste spalte, Innsikt.

Innspillene rullerer mellom aktørene hver 14. dag.

Blant faste bidragsytere finner vi Geir A. Mo, adm. direktør Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU, fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner, Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport, Jarle Dahle, adm. direktør i Conelo og Einar Spurkeland, Cand. Polit. fagbokforfatter/konsulent og underviser i logistikk.

Hilsen

Per Dagfinn Wolden, redaktør

Oppslag i norske medier har forklart oss hvorfor vi ikke kunne regne med å få sykkelen da våren kom i år, og hvordan dyrere frakt ville drive prisene opp. Da containerskipet Ever Given satt fast i sanden og blokkerte Suezkanalen i en knapp uke i mars i år ble internasjonal frakt allemannseie. Vannspredere, datamaskiner, skjærgårdsjeeper og alt mulig annet som produseres i Kina var satt på vent.

Men dette var bare en krusning i forhold til strekket som oppsto da det ble klart at de fysiske containerne ikke lengre var der de pleide å være.

Da pandemien brøt ut i januar 2020 i Kina og den begynte å spre seg til resten av verden i februar og mars, stanset industriproduksjonen opp i hele verden fordi arbeidere var syke og i karantene. Befraktere og andre i transportbransjen så umiddelbart for seg en alvorlig internasjonal nedgangskonjunktur, og innstilte flere av de faste fraktrutene.

Men her tok bransjen feil. Myndighetene trådte til og vedtok støttepakker over hele den vestlige verden. Siden det ikke var mulig å bruke penger på reiser, restaurantbesøk og opera kjøpte vi varer. Vi pusset opp, byttet ut sportsutstyret og kjøpte flere elektroniske duppeditter – så lenge de var å få tak i.

For mens vi satt ved PC-en og bestilte varer, sendte Kina det de hadde av munnbind og annet medisinsk utstyr i containere til alle deler av verden. Det betydde at mange av de containerne som skulle fylles med reservedeler, databrikker, påhengsmotorer og sykler allerede hadde seilt av sted.

Denne ubalansen sliter verden med ennå.

Norsk varekonsum har steget med 17 prosent i årets første åtte måneder sammenlignet med samme periode i 2019. Det er mye på to år. Netthandelen har tatt helt av, og ligger 73 prosent høyere enn for to år siden.

Sviktende logistikk har gitt lavere produksjon og summen av logistikkproblemer og sviktende produksjon i forhold til vareetterspørselen har gitt økt inflasjon i den vestlige verden. I USA var inflasjonen 6,8 prosent på årsbasis i november. Det er det høyeste nivået på 40 år. I Norge har prisstigningen nå krøpet over fire prosent, selv om mye av økningen hos oss tilskrives energipriser.

Internasjonalt viser IMFs siste rapport at transportkostnadene har økt med cirka ti prosent gjennom det siste året og er den viktigste bidragsyteren til den generelle prisveksten. Det er her vi skiller lag med den internasjonale trenden.

SSBs prisindeks for ulike tjenester viser at prisen på varetransport på vei har økt med to prosent fra første kvartal i 2020 til 3. kvartal i 2021. Og det har altså skjedd i en periode da vi har fraktet mer gods enn noen gang.

Lagerkostnadene har steget med én prosent. I en periode med sykdom, karantene og stort arbeidspress har prisene holdt seg nesten helt i ro. Hvordan er det mulig?

Prisen på budtjenester og postombæring (ikke bare Posten gjør det) har falt med 13 prosent. Her har du bransjens svar på den kraftige økningen av hjemleveringer.

Til sammenligning – litt urettferdig kanskje – har prisen på flybilletter steget med 14 prosent i denne perioden.

Vi kan ikke gjøre så mye med fabrikkenes produksjonsutfordringer og den globale logistikken, bare tilpasse oss så godt vi kan når krisen inntreffer. Men vi har virkelig tatt ansvar på hjemmebane. Logistikk- og transportaktørene har vist en voldsom evne til å øke produktiviteten for å holde kostnadene i sjakk. Pandemien har vist for alle at logistikk og varetransport er helt kritisk for å holde hjulene i gang både i Norge og globalt.

Så er spørsmålet om dette er en bærekraftig utvikling. Har vi den inntjeningen som sikrer oss rom til å investere og til å tiltrekke oss de menneskene vi trenger?