En grønn og digital bølge

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom leverer hvert halvår en analyse av tilstanden innen markedet for logistikkeiendom i Logistikk Inside. Analysen publiseres også på selskapets hjemmeside.

Verdikjedene er langt på vei normalisert

Pandemien bidro til store problemer i de globale verdikjedene, med kraftig økning i ventetider og forsendelseskostnader. Nå har imidlertid koronarestriksjonene blitt avviklet de fleste steder, noe som øker produksjons- og transportkapasiteten. Samtidig har vareetterspørselen avtatt til fordel for tjenestekonsum ettersom husholdningenes konsummønster normaliseres. Begge disse forholdene har bidratt til at problemene i de globale verdikjedene nå langt på vei er løst, og ventetider og fraktpriser er tilbake på prepandeminivåer.

En normalisering av verdikjedene vil innebære reduserte kostnader for mange leietakere i lager- og logistikkmarkedet. Men selv om verdikjedene vil utgjøre mindre hodebry for selskapene som leier lager- og logistikklokaler på kort sikt, vil trolig varekonsumet falle i det korte bildet og dempe inntektene for handelsaktører.

Svakere varekonsum på kort sikt

Norsk økonomi har begynt å kjøle seg ned, men svekkelsen i BNP og sysselsetting har så langt vært mer begrenset enn antatt og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Konsumprisveksten er høy, selv om den har begynt å avta. Nedgangen har imidlertid vært mer begrenset enn ventet, og Norges Bank legger nå opp til flere rentehevinger enn forutsett for noen måneder siden.

Renteoppgang og kraftig pris- og kostnadsvekst vil trolig bidra til å dempe den økonomiske veksten i både norsk og internasjonal økonomi framover. Norges Bank har i sine siste prognoser lagt til grunn en oppbremsing i BNP-vekst i år, men ikke resesjon.

Varekonsumet ble trukket markant opp i løpet av pandemien, men etter restriksjonene ble opphevet i fjor har varekonsumet gradvis svekket seg til fordel for tjenestekonsumet. Der vi står i dag, ser det ut til at konsummønsteret til den gjennomsnittlige husholdningen igjen er så godt som normalisert.

Riktignok trakk varekonsumet kraftig opp i fjerde kvartal i fjor som følge av en markant vekst i bilsalget. Dette skyldtes i hovedsak en framskynding av bilkjøp i forkant av nye avgifter fra januar 2023, og bilsalget har falt markant både i januar og februar i år. Overordnet ser det ut til at nedjusteringen av varekonsumet i etterkant av pandemien er ferdig, og antakelsen er dermed at konsumet av både varer og tjenester framover i større grad vil følge den generelle økonomiske utviklingen.

En av årsakene til at konsumet har holdt seg relativt godt oppe så langt, er at husholdningene har trukket på midlene de sparte opp gjennom pandemien. Både i 2. og 4. kvartal i fjor var husholdningenes sparerate negativ, noe som altså betyr at man bruker mer penger enn man tjener og tærer på sparepengene.

Ifølge Finans Norges måling av konsumenttillit, er norske husholdninger nå svært bekymret for de økonomiske utsiktene.

Indeksen som måler synet på egen økonomi det nærmeste året har falt ned i negativt territorium, noe som ikke har skjedd siden 1990-tallet da det var bankkrise. Ifølge den samme undersøkelsen er også husholdningenes planer om større innkjøp nå på de laveste nivåene som noensinne er målt. Alt i alt ventes det at norsk økonomi vil kjøle seg ned i tiden som kommer, og Norges Bank venter at samlet konsum vil falle med i overkant av 1 prosent i år.

Nedgang i konsumet av varer og tjenester kan isolert sett innebære et midlertidig lavere behov for lager- og logistikklokaler. På den andre siden, vil trolig netthandelstrenden styrkes framover, noe som tilsier at lagerbehovet på lengre sikt bare vil stige.

Netthandel og nye konsepter

Allerede før pandemien observerte vi en langt sterkere vekst i netthandel enn i samlet detaljomsetning. Mens netthandelen i perioden 2010–2019 hadde en årlig snittvekst på i overkant av 10 prosent, steg husholdningenes samlede varekonsum i snitt med knappe to prosent i året. Da pandemien kom fikk netthandelen et ytterligere kraftig løft. Pandemien bidro til å forsterke våre netthandelsvaner, og den gjennomsnittlige nordmann har blitt langt mer dreven når det gjelder å ta i bruk eksisterende teknologi og digitale løsninger. Kundenes forventninger til leveringstid ble også høyere i løpet av pandemien, spesielt i byene, ifølge Transportøkonomisk Institutt. De siste årene har man sett at skillet mellom handel på nett og i butikk viskes mer ut. Konsumentene starter nå i stadig større grad sine undersøkelser på nett i forkant av en handel, uavhengig av om det endelige kjøpet gjøres på nett eller i butikk. Dermed blir det viktigere å møte kunden på nett, og mange etablerte handelsaktører har nå også fått en løsning for netthandel. Kundene har blitt mer kravstore når det gjelder å forvente en smidig handel. Man forventer nå i større grad å ha muligheten til både å handle på nett og i butikk og at overgangen mellom salgskanalene er sømløs, for eksempel ved at det tilbys kundeservice et fysisk sted relatert til ting kjøpt på nett.

Netthandelen står nå for rundt 15 prosent av omsetningen innenfor norsk handel, opp fra 10 prosent i 2019, og trolig vil netthandelstrenden fortsette å styrke seg i årene som kommer.

Den sterke veksten i netthandel har bidratt til at nye aktører har etablert seg for å utnytte denne trenden. Konsepter som hjemlevering av mat har vokst seg stort, særlig i byer og sentrale strøk, og nye aktører for raske hjemleveringer har etablert seg. Et annet eksempel er nye elbilaktører, som har etablert showroom i sentrum for at kundene skal få oppleve bilen og konseptet, samtidig som klargjøringssentre etableres på kollektivknutepunkt, men selve bilkjøpet gjøres på nett.

Foregangsland for el-biler

Norge, og Oslo spesielt, har klart å få status som verdens «elbil-hovedstad». Norge er i dag landet med flest elbiler per innbygger, og i 2022 var 79 prosent av alle nye biler solgt i Norge elektriske, ifølge Norges Elbilforbund. At vi har fått denne statusen skyldes aktiv politikk og bruk av både gulrot og pisk. Virkemidlene inkluderer subsidier ved kjøp av elbil, billigere parkering og ferjebilletter, samt retten til å kjøre i kollektivfelt. På samme tid har kjøp og bruk av fossilbiler blitt straffet, blant annet ved hardere skattlegging. Regjeringen har også bestemt at innen 2025 skal alle nye biler som selges være utslippsfrie. Norge har blitt et foregangsland for elbiler, og mange nye aktører ønsker nå å etablere seg her for å vise seg fram og teste sine elbilkonsepter. Den grønne bølgen vil etter alt å dømme rulle videre, og flere aktører har allerede meldt sin ankomst.

Konklusjon

Normaliserte verdikjeder gjør hverdagen lettere og senker kostnadene for logistikkaktører. På den andre siden vil trolig varekonsumet svekkes på kort sikt, noe som kan tilsi et midlertidig lavere behov for lagerkapasitet. Netthandelstrenden, som de nye aktørene baserer seg på, står likevel sterkt. Norge har i tillegg blitt et foregangsland for elbiler, som gjør at flere aktører ønsker å teste og vise seg fram her. Den grønne og digitale bølgen vil trolig rulle videre, uavhengig av svakere konsumutsikter i det korte bildet. Dette tilsier at et økende antall av nye aktører vil etablere seg og bidra til forsterket etterspørsel etter logistikk- og handelslokaler i og rundt Oslo.