Hurdalsplattformen kan bidra til å lette situasjonen for tungtransporten i nord. (Foto: Statens vegvesen)
Nå skal fylkesveiene opprustes
Den nye regjeringen skal ruste opp de gjennomgående stamveiene nord–sør og øst–vest. Infrastrukturen skal utbygges for en mer effektiv transportpolitikk i hele landet.
Det utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. I tillegg skal en helhetlig og forpliktende plan redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.
Videre skal prisene på riksveis- og fylkesveisferger halveres i løpet av fireårsperioden, fra nivået 01.01.2021, og hvor staten dekker kostnadene for prishalveringen.
Det settes inn støt mot sosial dumping
Gjennom Hurdalsplattformen øker regjeringen innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En egen handlingsplan for transportsektoren utformes, og som blant annet skal luke ut useriøse aktører.
I den forbindelse styrkes også politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet. Det vurderes å øke strafferammen for kriminalitet på dette området.
Godstransport på jernbane er høyt på agendaen
Regjeringen vil føre en offensiv jernbanepolitikk for å styrke skinne-godsets konkurransekraft, slik at godstransporten på jernbane får en større andel av den totale godstrafikken.
Det skal utarbeides tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane.
I tillegg skal dagens miljøstøtteordning for godstransport på jernbane bedres.
Regjeringen legger også opp til tydeligere ansvarsfordeling mellom departement, direktorat og Bane NOR.
Det utarbeides også plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, samt ferdigstille allerede vedtatte jernbaneutbygginger.
Konseptvalgutredning gjennomføres med mål om å realisere utbygging av Nord-Norgebanen. Konseptvalgutredningen skal ferdigstilles og behandles i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.
Flere krysnings- og dobbelsporparseller skal bygges, samt at flaskehalser skal utbedres.
Hvis de mest akutte flaskehalsene i jernbanenettet blir utbedret, slik at det er mulig å kjøre lengre og tyngre godstog, vil det øke kapasiteten med ca. 40 prosent uten å øke antall avganger, ifølge Godsalliansen. (Foto: Øystein Grue/Bane Nor)
Gjennomgående vei-opprustning
Men det meste av trafikken vil også i fremtiden gå på veinettet.
Derfor skal opprustning av de gjennomgående stamveiene nord–sør og øst–vest prioriteres høyt. Flaskehalser på riks-, fylkes- og kommuneveier skal reduseres.
Regjeringen skal prioritere utbygging av infrastruktur for en mer effektiv transportpolitikk i hele landet.
Det utarbeides en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene, i tillegg til en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene.
Halvering av fergeprisene
Videre skal prisene på riksveis- og fylkesveisferger halveres i løpet av fireårsperioden, fra nivået 01.01.2021, og der staten dekker kostnadene for prishalveringen.
Det tas initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor.
Metoden for verdsetting av samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal gjennomgås. Dette for å bedre ivareta nærings- og godstransport og veier med lav års-døgntrafikk (ÅDT).
Regjeringen legger til grunn økt fremkommelighet og bedre sikkerhet i sin samferdselspolitikk, slik at folk og varer kommer raskt og trygt frem.
Det understrekes også at fremtidens transportsektor må være klimavennlig, og at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres.
Avgiftssystemet skal innrettes på en rettferdig måte, og som bidrar til kutt i utslipp av klimagasser. Det utredes løsninger som kan erstatte bompenger i fremtiden.
Regjeringen etablerer en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Det legges frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser.
Utbygging av ladenettet
Det skal sørges for utbygging av et nødvendig antall ladestasjoner for elbil i hele landet. Det skal sikres et minimum hurtigladestasjoner i kommuner som ikke har dette i dag innen 2023.
En nasjonal ladestrategi utarbeides, og hvor Statens vegvesen får en sentral rolle med å planlegge et sammenhengende ladeinfrastrukturnett og identifisere strekninger som trenger statlig drahjelp for å bygge ut ladenettet.
Regjeringen skal sikre betydelig økt utbygging av infrastruktur for klimavennlig tungtransport og skip innen 2025, med lade- og fylleinfrastruktur for fornybart drivstoff langs kysten.
Det stimuleres til at klimavennlige energibærere som hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport og store skip.
Videre legges det til rette for valg av fossilfrie kjøretøy i offentlige kjøp av personbiler og mindre varebiler.
Et løft for sjømatnæringen
Hurdalsplattformen kan bli et viktig redskap for å bedre situasjonen for sjømatnæringen, som for eksempel bedre fremkommelighet for fisketransporten.
Dårlige fylkesveier har lenge bremset veksten i sjømatnæringen. De fleste sjømatbedriftene er plassert ute i distriktene og ut mot havet, og mange av dem ved enden av en dårlig fylkesvei.
Veienes tilstand er i mange tilfeller en begrensning for bedriftenes virksomhet og reduserer antall arbeidsplasser ute i distriktene.
Det hevdes at veksten i sjømatsektoren er betinget av at fylkesveiene blir generelt oppgradert langs kysten på landsbasis. Mange bedrifter må i dag og i fremtiden begrense produktkvantum og arbeidsplasser på grunn av veienes tilstand.
I siste NTP fikk fylkesveiene en bevilgning på 18 milliarder for 12 år, 1,5 milliard årlig på landsbasis til oppgradering. Etterslepet er i samme NTP stipulert til 80 milliarder kroner. Det betyr at med dette tempoet vil veiene bli gradvis mer forringet istedenfor forbedret.
- Tar samferdselsplanleggingen tilbake til politikken
Johnny Hansen, leder av Godsalliansen
- Den påtroppende regjeringen har klare ambisjoner om godsoverføring fra vei til sjø og bane. Hurdalsplattformen har også klare mål om å forbedre infrastrukturen for både jernbane- og sjøtransport. Dette er svært viktig for at Norge skal nå sine internasjonale ambisjoner om klimakutt innen 2030, sier Johnny Hansen, leder av Godsalliansen og forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund.
Ifølge Hansen har Hurdalsplattformen konkrete mål om å satse mer på infrastrukturinvesteringer som havn og farleder, snu vedlikeholdsetterslepet i jernbanen og utvidelse av krysningsspor for lengre godstog.
- Nasjonal transportplan mangler konkrete tiltak og den nye regjeringen signaliserer en vilje til å få til politisk styrte endringer i samferdselspolitikken. Det har vi savnet, sier Hansen som understreker at det er tverrpolitisk enighet om at mer av godset skal gå på sjø og bane.
Godsalliansen er en allianse av arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, vareeiere og transportaktører innen sjøfart og jernbane som arbeider for å fremme godsoverføring fra vei til sjø og bane.
Stortinget får til behandling en 86 siders Hurdalsplattform, et redskap for transportnæringen og norsk samferdsel.
- Mye positivt i ny regjeringsplattform
- Det kommer blant annet tydelig frem at man vil "bekjempe sosial dumping i transportsektoren", sier adm. direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.
Han understreker at det er mye positivt i den 86 siders Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
- Regjeringen er tydelig på at de blant annet vil bruke avgiftssystemet til å stimulere til økt biodrivstoff. I tillegg åpnes det for et næringslivets CO2-fond, noe NHO og landsforeningene har kjempet for lenge, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
