3,3 milliarder kroner i verdiskaping. 2710 årsverk. 934 millioner kroner i skatteinntekter.
Det er de store tallene som naturlig nok får oppmerksomheten når BDO legger frem sin ferske ringvirkningsanalyse for Moss Havn. Men kanskje er ikke milliardene det mest interessante.
Geir Mosether, havnedirektør i Moss.Foto: Glenn Lund
For rapporten setter fingeren på noe havnesektoren lenge har forsøkt å forklare: Verdiene skapes sjelden på kaia. De skapes rundt den.
Tolv ansatte – og 2710 arbeidsplasser
Det kommunale havneforetaket i Moss er ingen stor virksomhet. Det har 12 ansatte og en omsetning på rundt 45 millioner kroner.
Likevel konkluderer BDO med at aktiviteten knyttet til havnen bidrar til verdiskaping på over 3,3 milliarder kroner og legger grunnlag for nærmere 2710 årsverk.
Ved første øyekast kan det nesten virke som et paradoks.
Forklaringen ligger i at havnen ikke først og fremst er en verdiskaper i seg selv. Den er en muliggjører.
Når varer losses i Moss, starter ofte en ny reise. De skal lagres, plukkes, distribueres og transporteres videre. Langs veien skapes arbeidsplasser hos vareeiere, logistikkaktører, transportører og leverandører.
Det er her de store verdiene oppstår.
Havnen var ikke tilfeldig
Et av de mest interessante funnene i rapporten er hvor tett koblingen er mellom havnen og næringslivet som har etablert seg i regionen.
Flere av aktørene trekker frem kombinasjonen av havn, hovedveier og jernbane som en viktig årsak til at de valgte Moss.
For Europris var nærheten til havnen en sentral faktor da selskapet i sin tid valgte å etablere sentrallageret sitt i byen. Det samme gjelder flere andre store vareeiere som i dag håndterer betydelige varevolumer gjennom regionen.
Det betyr ikke at havnen alene avgjør hvor bedrifter etablerer seg.
Men det er heller ingen tilfeldighet at noen av Norges største logistikkmiljøer har vokst frem akkurat her.
God logistikk handler tross alt om tilgjengelighet. Få steder i landet kombinerer sjøtransport, motorvei, jernbane og nærhet til Oslo-regionen på samme måte som Moss.
Innlandshavnen endret spillereglene
En annen faktor rapporten trekker frem er innlandshavnen på Vanem.
Da Moss Havn etablerte løsningen i 2018, var bakgrunnen enkel: Det var begrenset med plass ved sjøen.
Resultatet ble en modell som senere har fått betydelig oppmerksomhet i havnemiljøet.
I stedet for å ekspandere langs sjøkanten ble deler av logistikkaktiviteten flyttet innover i landet. Her fungerer innlandshavnen som buffer for containere og gods, samtidig som den gir vareeierne tilgang til attraktive logistikkarealer tett på E6.
I dag fremstår løsningen som en viktig del av forklaringen på hvorfor Moss har lykkes med å tiltrekke seg nye aktører.
Tallene kan diskuteres
Noen vil hevde at slike ringvirkningsanalyser har en tendens til å vokse seg store. Andre vil påpeke at deler av næringsaktiviteten trolig ville eksistert i regionen også uten havnen.
Begge innvendingene er legitime. Samtidig er det lett å gå seg vill i diskusjonen om hvorvidt tallet burde vært 3,3 milliarder, 3 milliarder eller kanskje litt mindre.
For det rokker ikke ved hovedbildet.
De fleste virksomhetene som trekkes frem i rapporten opererer ikke isolert fra havnen. Tvert imot er tilgangen til sjøtransport, terminaltjenester og logistikkarealer en viktig del av deres konkurransekraft.
Det er også verdt å merke seg at de indirekte effektene er mer enn dobbelt så store som de direkte. Med andre ord oppstår mye av verdiskapingen ute i verdikjeden – ikke hos havnen selv.
En historie som er større enn Moss
Det er lett å se skipene, containerne og kranene.
Det som er vanskeligere å få øye på, er alle arbeidsplassene og bedriftsetableringene som følger i kjølvannet.
På mange måter er det dette BDO har forsøkt å synliggjøre.
Rapporten handler formelt om Moss Havn, men historien er større enn som så.
Langs hele norskekysten finnes havner som fungerer som motorer for logistikk, handel og industri i sin region. Samtidig er det ofte andre som får oppmerksomheten når verdiene skal måles.
Kanskje er det nettopp derfor havner så ofte blir undervurdert. Verdiene bokføres gjerne andre steder. Men svært ofte starter de ved kai.