I vår vareeierundersøkelse for 2023 i mai fikk vi et lite
innblikk i norske vareeieres betalingsvilje for «grønn transport».
Med kun 50 respondenter og en stor overvekt av "store vareeiere" med mer enn en
milliard kroner i omsetning, er vi de første til å
innrømme at utvalget ikke kan utgi seg for å være et representativt bilde av "den
gjennomsnittlige norske vareeieren".
Likevel, kombinerer vi dataene fra undersøkelsen, med alle
de samtalene redaksjonen har hatt med norske transportbedrifter og vareeiere
gjennom 2023, har vi likevel belegg for å hevde at det fremdeles er et
betydelig misforhold mellom transportkjøpernes villighet til å betale ekstra
for miljøvennlig transport og transportørenes merkostnader for denne "grønne omstillingen".
Stor variasjon i betalingsvillighet
Det er flere hundre tusen bedrifter i Norge. Floraen er med andre ord enorm, og transportbehovet varierer stort. Man trenger dermed ikke å lete lenge for å finne vareeiere som er seg sitt miljøansvar bevisst og som er mer enn villig til å betale for merkostnadene for å etterlate seg minst mulig miljøfotavtrykk i sin verdikjede.
Ofte er disse bedriftene også mer enn villige til å fortelle omverdenen om sitt miljøengasjement, godt hjulpet av en egen kommunikasjonsavdeling og egne ressurser i bedriften som jobber spesifikt inn mot bærekraft, og som gjerne også vier stor oppmerksomhet til rapportering om utslippsreduksjoner i egen verdikjede.
For bedrifter som ikke har egne fulltidsressurser innen verken bærekraft eller eksternkommunikasjon er gjerne fokuset på bærekraftig transport mindre.
Betalingsvilje vs betalingsevne
Det handler ikke alltid heller bare om betalingsvilje, men også om betalingsevne.
Også her er det stor "strekk i laget". Dyrtid og kostnader som løper løpsk, gir ikke de beste rammevilkårene for at økonomisjefen i bedriften skal vinke farvel til penger de strengt tatt ikke "må" gi slipp på. Det medfører at det i stor grad er transportørene som sitter igjen med mesteparten av regningen for grønne investeringer, men med kjærkomne bidrag fra enkelte kunder og eventuelle statlige støttemidler via Enova-systemet eller andre incentivordninger (gratis bomring, etc).
Vareeierundersøkelsen i regi av Logistikk Inside har tegnet et tydelig bilde hvert år vi har spurt vareeierne om deres viktigste kriterium for valg av transportleverandør. "Pålitelighet" og "pris" rangeres høyest av vareeierne. Det vil i praksis si at de transportørene som klarer å levere på det nivået kunden forventer, samtidig som de er konkurransedyktige på pris, foretrekkes. Da havner miljøaspektet lenger ned på listen, etter "at transportøren har et veletablert transportnettverk" og på nøyaktig samme score som "langsiktig samarbeid".
I Vareeierundersøkelsen 2023 oppga halvparten av bedriftene at
de er villige til å betale mer for klimanøytral transport. Betalingsvilligheten
strakk seg fra 2 prosent til 25 prosent påslag.
Fire bedrifter oppga rett ut at de ikke var villig til å
betale ekstra for klimanøytral transport, men underrapporteringen er trolig stor, all den tid hele
21 bedrifter ikke ønsket å svare eller å tallfeste hvor betalingsvillige de er for klimanøytral transport.
Lavere betalingsvilje i "dårlige tider"
Tallgrunnlaget er begrenset, men man så en relativt klar
økning i betalingsviljen fra 2021 til 2022. I vårt utvalg gikk de fleste
vareeierne veldig godt i denne perioden. Flere av bedriftene sliter mer
økonomisk i 2023. Er den lille nedgangen fra 2022 til 2023 et uttrykk for
betalingsviljen må vike som følge av dårligere betalingsevne? Vi registrerer
nemlig at noen bedrifter var villig til å betale mer ekstra for klimanøytral
transport i 2022 enn i 2023.
Må jobbe smartere og mer effektivt - pris er viktig
Der vi spør vareeierne hva de selv er villig til å gjøre av ”innrømmelser” for å redusere klimautslipp fra transporten, er det tydelig at det å betale mer for transporten er minst aktuelt. Da er de desto mer tilbøyelige til å samkjøre godset sitt sammen med andre vareiere eller redusere frekvensen på transportene (med andre ord vente til volumet fyller seg opp). Det å øke fremføringstiden på godset ble også sett på som mer aktuelt (om enn marginalt) enn å betale mer. Funnene gir grunnlag for at transportkjøperne bør ha med seg flere elementer inn i fremtidige transportforhandlinger enn kun pris.
Lengre kontraktslengder?
Med store investeringer på trappene for transportørene, kan en spekulere i at kontraktenes lengde også vil bli et viktigere forhandlingskort i tiden fremover enn det har vært tidligere?
All den tid langsiktige relasjoner også verdsettes høyt blant vareeierne, kan det å øke lengden transportavtalene være en god håndstrekning til transportørene. Sistnevnte får noe større sikkerhet for fremtidig kontantstrøm, uten at dette gir direkte utslag på vareeiernes kostnader.
