Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård hadde få nyheter for godsbransjen i den tredje årlige jernbanetalen mandag. Først og fremst understreket Nygård at ikke alt er bare sorgen på norske skinner, selv om en del av mediedekningen kanskje gir inntrykk av det.
2025 ga rekord i antall togreiser i Norge, med rundt 85 millioner reiser – tre millioner flere enn i 2024, som også var et rekordår. Punktligheten er også litt bedre enn i 2024, påpekte han, og viste til at nye anlegg som Follobanen og Bergen–Arna, samt økt innsats på vedlikehold, nå gir effekt.
Punktligheten for godstog var for øvrig 74,9 prosent i fjor, en liten bedring fra 74,6 prosent i 2024.
I talen som ble holdt foran invitert presse og ledere innen
jernbanesektoren i Norge, påpekte Nygård seks klare prioriteringer for 2026:
- Øke innsatsen for bedre punktlighet.
- Bidra til vellykket gjennomføring av tilbudsforbedringer i 2028 og innføring av nye tog.
- Styrke innsatsen for å ruste jernbanen mot et villere og våtere klima.
- Bidra med gode faglige grunnlag i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.
- Bruke tilbakemeldinger fra kundene for å gjøre jernbanen bedre.
- Samarbeide tettere for å sikre at informasjonen til de reisende er lett tilgjengelig, pålitelig og lik på tvers av ulike informasjonskanaler.
Kritikk av forsinkelser i store prosjekter
Nygård ga også uttrykk for frustrasjon over prosjekter som ikke går som planlagt, og viste til forsinkelser ved utbyggingen i Moss, på Trønderbanen og nå sist ved Hamar som eksempler som ikke er til etterfølgelse. Han kom med en klar oppfordring til ledelsen i de ulike jernbaneforetakene om å sørge for større framdrift.
– Jeg forventer at jernbanesektoren nå snur alle steiner for å forsere utbygging og sørger for at de store prosjektene som vi har satt i gang blir ferdige så tidlig som mulig, sa Nygård.
Samarbeid ga raske løsninger i nord
Samtidig understreket samferdselsministeren at det legges ned mye godt arbeid i sektoren, og trakk blant annet frem etableringen av en midlertidig godsterminal i Steinkjer.
– Vi har nemlig også sett eksempler på hva godt samarbeid kan gi av gode resultater. Etter skredet ved Levanger ble det på rekordtid etablert en midlertidig godsterminal i Steinkjer og funnet en løsning for et midlertidig togverksted i Bodø. Det har vært viktig for trafikken i nord. Dette viser hva dere kan få til når dere setter dere ned ved samme bord og finner gode løsninger – raskt, sa Nygård.
Drift og vedlikehold viktigst for gods
I selve talen gikk Nygård i liten grad konkret inn på hvordan godstransporten på bane skal løftes. I intervju med Logistikk Inside etter talen spurte vi ham om hva regjeringen gjør for å bedre konkurranseevnen til gods på bane.
– Det er flere grep som vi gjør. Det viktigste for godsnæringen, som for annen transport på bane, er at vi bruker tilstrekkelig med midler på drift, vedlikehold og fornying, slik at vi i størst mulig grad unngår ras, skred og sammenbrudd i infrastrukturen, sa Nygård.
Han pekte også på at utbyggingene som pågår vil gi økt kapasitet og bedre rammevilkår for godsoperatørene.
– Vi vet at ting er veldig sårbare, særlig for godsnæringen. Derfor bygger vi infrastruktur. På Dovrebanen pågår det arbeid, som nå ser ut til å bli forsinket riktignok, men som også vil øke kapasiteten for gods mellom Oslo og Trondheim. Det er også satt i gang arbeid på strekningen Oslo–Narvik gjennom Kongsvingerbanen, med krysningsspor som vil øke kapasiteten, sier Nygård.
Kompensasjon når infrastrukturen svikter
Et annet viktig punkt for godsnæringen er kompensasjonsordninger når infrastrukturen er nede. Ved nedetid får ikke godsoperatørene inntekter, siden togene ikke går, men står likevel igjen med de fleste kostnadene.
Regjeringen kom nylig med en kompensasjonsordning etter nedetiden på grunn av Otta bro og raset på Raumabanen i fjor, samt en varslet kompensasjon etter raset ved Levanger på Nordlandsbanen. Departementet jobber også med en mer permanent ordning.
– Vi ser på hvordan vi nå kan lage en mer varig løsning. Vi jobber fra regjeringens side med om det kan være en bedre ordning som trer inn når man får den typen langvarige hendelser. Men den må kanskje også gå begge veier, for det kan jo være godsaktører som ødelegger infrastruktur også, sier Nygård.
Gods og jernbane som beredskap
Jernbanekapasitet er også viktig i et militært beredskapsperspektiv. Her jobbes det gradvis med å utvide kapasiteten på Ofotbanen, som forbinder Norge med de nye Nato-landene Sverige og Finland.
– Det er planlagt tre krysningsspor som er prioritert i NTP, der Søsterbekk er ferdig planlagt og kan bli prioritert i kommende statsbudsjetter. Krysningsspor er én del av løsningen, men det jobbes også med å øke aksellasten til 32,5 tonn, slik at banen tåler dimensjoner som også dekker militære behov, sier Nygård.
Arbeidet med dobbeltspor på Ofotbanen ligger fortsatt et stykke fram i tid.
– Jeg vet det er en del lokale aktører som ønsker seg dobbeltspor. Det kommer det sikkert nye diskusjoner om i kommende NTP, men foreløpig er vi ikke der, sier han.
Avventer svar om prioritering av gods
Logistikk Inside har også spurt Nygård om prioritering av gods foran persontrafikk på tider av døgnet der passasjertrafikken er liten. Her ønsket samferdselsministeren å avklare enkelte detaljer med departementet før han ville svare konkret. Vi kommer tilbake med en egen sak om dette når departementet har svart.
