Sentrale funn i rapporten
Verdenshandelen bremser: Ifølge FN ventes veksten i verdenshandelen å falle fra 3,8 % i 2025 til 2,2 % i 2026. Årsaken er at mye av handelen i 2025 skyldtes «front-loading» – bedrifter fremskyndet leveranser før nye amerikanske tollsatser. Denne effekten forsvinner i 2026.
Europa rammes hardere enn andre regionene: EU ventes å vokse med bare 1,3 % i 2026. Høyere amerikanske tollsatser, geopolitisk usikkerhet, høye energikostnader og svak produktivitetsvekst svekker europeisk eksport og reduserer etterspørselen etter sjøtransport til og fra Nord-Europa.
Forsyningskjedene legges om: Globale verdikjeder blir mer regionale og mer fragmenterte. Bedrifter sprer leverandører, flytter produksjon nærmere markedene og øker handelen mellom land i sør. Europa risikerer å miste volum som mellomledd i globale varestrømmer.
Økt geopolitisk risiko gir mer uforutsigbar sjøtransport: Konflikter, handelskrig og geopolitisk rivalisering øker risikoen i internasjonal skipsfart. Dette påvirker ruter, forsikring, drivstoffkostnader og omløpstider – og gjør logistikkplanlegging mer krevende for importører og eksportører.
Logistikk blir en konkurransefaktor: FN peker på at svake transport- og logistikksystemer allerede hemmer veksten i mange land. Også i Europa vil havnekapasitet, jernbane, terminaler og digital samhandling bli avgjørende for hvem som vinner og taper i den nye handelsordenen.
Kilde: FN – World Economic Situation and Prospects 2026
Ifølge FNs nye rapport World Economic Situation and Prospects 2026 ventes den globale veksten å falle til 2,7 prosent i 2026. Det er en marginal nedgang fra 2,8 prosent i 2025 og klart under gjennomsnittet før pandemien, som lå på 3,2 prosent. Til tross for lavere inflasjon vil veksten dempes av vedvarende geopolitisk usikkerhet, svakere investeringer og høy gjeld, særlig i utviklingsland.
Etter et uventet sterkt handelsår i 2025 – drevet av at selskaper fremskyndet leveranser i forkant av varslede tolløkninger – ventes verdenshandelen å avta i 2026. Den midlertidige boomen forsvinner i løpet av 2026, samtidig som handelsbarrierer og usikker politikk består, noe som demper etterspørselen for havner, rederier og resten av den globale sjøfartskjeden.
Rapporten anslår at investeringene vil forbli svake, ettersom høye renter og forsiktige bedrifter reduserer viljen til å ekspandere. I Europa ventes utviklingen å henge etter USA og deler av Asia, som får mer støtte fra innenlandsk etterspørsel og politiske lettelser.
Inflasjonen ventes riktignok å fortsette å falle fra 3,4 til 3,1 prosent i 2026, men ifølge FN undergraver fortsatt høye prisnivåer husholdningenes kjøpekraft, særlig i lavinntektsland. Det kan holde forbruket tilbake – og dermed også globale godsvolumer.
FN oppfordrer regjeringer til å styrke samordningen mellom penge-, finans- og industripolitikken, og til å verne om et åpent og regelbasert handelssystem. Uten økt samarbeid advarer organisasjonen om at verdensøkonomien kan bli sittende fast i en langvarig periode med lav vekst – med direkte ringvirkninger for transportsektoren, investeringer og logistikkstrømmer.
