Profilerte stillinger fra Logistikkjobber

Dette er Norges ti verste fylkesveier:

LISTEN ER KLAR: Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er i gang, og de ti finalistene er nå klare.

NAF

Noen verre?

KÅRING: En fagjury har plukket ut ti finalister til tittelen «Norges dårligste fylkesvei» etter over 1500 innsendte forslag fra hele landet.

Klaus Eriksen Klaus Eriksen Artikkelen ble først publisert hos vår søsterpublikasjon AT.no

Publisert 16.09.2025 - 09:36

Fagjuryen, bestående av representanter fra næringsliv og transportbransjen, har altså plukket ut ti finalister til den lite ærefulle tittelen «Norges dårligste fylkesvei». Juryen har vektlagt sikkerhet, fremkommelighet og hvor viktige veiene er for hverdagsliv, beredskap og næringsliv.

– Dette er et kraftig varsku om at noe må skje. Finalistene viser på hver sin måte hvordan manglende vedlikehold gjør veiene farlige, lite fremkommelige og ubrukelige for både folk, tungtrafikk og nødetater, forklarer juryleder Torill Eidsheim i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Engasjement overrasker

Kåringen er en del av initiativet Norgesveier.no, der folk siden juni har kunnet nominere veier i sitt nærområde. Over 1500 forslag har kommet inn fra hele landet.

Dette er de ti finalistene

Akershus – Fv. 33 Feiring: En smal og rasutsatt vei som jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig trangt. Brukes som omkjøringsvei til E6.

Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp–Karlsøy: Hullete og humpete asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann.

Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden: Full av hull, humper og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og manglende autovern.

Innlandet – Fv. 2158 Valmen–Sjøenden: Beskrives som en «traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre raskere enn 20–30 km/t.

Vestland – Fv. 49 Steinsdalen–Eikedalen: En rasfarlig og trafikkert strekning som ofte stenges. Steiner raser ned i veibanen uten forvarsel, og elver renner rett over veien i regnvær.

Vestland – Fv. 615 Storebru–Sandane: Smal og svingete vei som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Beskrives som en livsnerve for lokalsamfunnet.

Trøndelag – Fv. 776 Hofles–Romstad: Tiår uten vedlikehold har gjort veien så humpete og smal at både biler og busser tar skade. Taxiselskaper nekter å kjøre her.

Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien, Asp–Lødingen: En av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt dekke. Smal og utrygg, særlig for motorsyklister.

Troms – Fv. 7768 Tromvik–Henriksvik: Beskrives som å kjøre på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med null vedlikehold på over 15 år.

Finnmark – Fv. 8850 Hesseng–Nyrud: 98 km med vei fra 1930-tallet. Full av hull og sprekker, særlig de øverste 66 km i Pasvikdalen med kontinuerlige telehiv. En «blindvei» uten omkjøringsmulighet.

– Det utrolige engasjementet sier egentlig alt. Folk fra hele landet har sendt inn bilder og historier – til og med dikt - om hvorfor akkurat deres vei er den dårligste i Norge. Dette er et folkeopprop som krever handling, ytrer Eidsheim.

Hun understreker at mange andre veier også kunne fortjent å være på listen, men at juryen har forsøkt å få både geografisk spredning og strekninger som viser ulike typer utfordringer.

Umulig oppgave for fylkene

En rapport fra OFV viser at nær fire av ti fylkesveier har dårlig dekke. Flere steder er det ikke fast dekke i det hele tatt. Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner. Likevel har regjeringen kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende statsbudsjett.

– Det har vært svært vanskelig å velge de ti aller verste. Det finnes altfor mange dårlige fylkesveier. Disse veiene utgjør mer enn halvparten av veinettet vårt, men har blitt vanskjøttet lenge. Fylkene som veieier har fått en umulig oppgave, forklarer Eidsheim.

System som straffer de flinke

Hun peker også på at dagens system for fordeling av penger gjør vondt verre. Midlene deles ut etter hvor stort etterslep fylkene har, slik at de som har vedlikeholdt, får minst, mens de som har latt veiene forfalle, får mest.

– Fylkene har fått en umulig oppgave. Pengene strekker ikke til, og systemet straffer faktisk de som gjør ting riktig. Politikerne må ta ansvar for en ordning som belønner forebygging og godt vedlikehold, ikke vente til krisen er et faktum, mener hun.

Tre grep foreslås

For å få fart på arbeidet med å redde fylkesveiene foreslår OFV tre tiltak: En ny inntektsmodell som gir fylkene forutsigbarhet og insentiver til vedlikehold. En styrket rentekompensasjonsordning som gir mer rom for oppgraderinger. Større øremerkede midler til ras- og skredsikring.

De ti finalistene er nå lagt ut til avstemning på norgesveier.no, der alle kan stemme fram veien som fortjener tittelen «Norges dårligste fylkesvei». Den dårligste veien offentliggjøres 8. oktober.