Akershus – Fv. 33 Feiring: En smal og rasutsatt vei som
jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig
trangt. Brukes som omkjøringsvei til E6.
Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp–Karlsøy: Hullete og humpete
asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene
uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann.
Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden: Full av hull, humper
og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og
manglende autovern.
Innlandet – Fv. 2158 Valmen–Sjøenden: Beskrives som en
«traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre
raskere enn 20–30 km/t.
Vestland – Fv. 49 Steinsdalen–Eikedalen: En rasfarlig og
trafikkert strekning som ofte stenges. Steiner raser ned i veibanen uten
forvarsel, og elver renner rett over veien i regnvær.
Vestland – Fv. 615 Storebru–Sandane: Smal og svingete vei
som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Beskrives som en
livsnerve for lokalsamfunnet.
Trøndelag – Fv. 776 Hofles–Romstad: Tiår uten vedlikehold
har gjort veien så humpete og smal at både biler og busser tar skade.
Taxiselskaper nekter å kjøre her.
Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien, Asp–Lødingen: En
av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt
dekke. Smal og utrygg, særlig for motorsyklister.
Troms – Fv. 7768 Tromvik–Henriksvik: Beskrives som å kjøre
på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med null vedlikehold på over
15 år.
Finnmark – Fv. 8850 Hesseng–Nyrud: 98 km med vei fra
1930-tallet. Full av hull og sprekker, særlig de øverste 66 km i Pasvikdalen
med kontinuerlige telehiv. En «blindvei» uten omkjøringsmulighet.