Vareeierne tar strukturelle logistikk-grep

Med koronapandemien fikk man ikke bare en digitaliseringsbølge som feide inn over næringslivet som en tsunami, den viste også frem sårbarheten i et logistikksystem som baserte seg på å fungere som et finstemt sveitsisk urverk.

Pandemi, krig og geopolitisk usikkerhet, men også nye trusler som tørke og råvaremangel, har utsatt verdenshandelen for stresstest etter stresstest i årene som har gått siden norske lokalpolitikerne drev valgkamp forrige gang. Der "just in time" var en arbeidsmetodikk som i flere tiår vitnet om effektiv drift og stålkontroll i verdikjedene, har en ny realitet gjort at nærmest enhver innkjøpssjef har måttet adoptere et mindre ambisiøst og mer fleksibelt logistikkregime, der "just in case" har blitt det nye mottoet man jobber etter.

Fortsatt noen leveringsutfordringer

Fjorårets undersøkelse ble utført i april og mai i 2022. Da var krigen mellom Russland og Ukraina fortsatt rykende fersk, i tillegg var det fortsatt en del ringvirkninger etter koronapandemien.

Ett år senere har bildet endret seg en del. Korona er stort sett et tilbakelagt kapitel de fleste steder i verden, selv om det fortsatt er noen begrensninger i Asia. Dessverre er situasjonen i Ukraina fortsatt av den skarpe sorten, med væpnet konflikt og steile fronter.

Tilbakemeldingene fra vareeierne er at det fremdeles er noen forstyrrelser i de internasjonale forsyningskjedene, men at de er mindre fremtredende enn for et drøyt år siden.

Endringer i vareforsyningen

Det som er interessant å registrere, er at en rekke vareeiere har foretatt operasjonelle grep i den turbulente perioden vi har lagt bak oss.

Interessant nok ser det ut til at de reaktive grepene skiller seg en del fra de proaktive grepene en del vareeiere har gjort.

Da det begynte å bli utfordringer med forsyningskjedene var det mange vareeiere rundt omkring i verden som ble desperate etter å sikre seg vareforsyninger. Det gjaldt også norske bedrifter, som økte størrelsen på varelageret.

Med store varestrømmer som skulle transporteres var det begrenset kapasitet, noe som gjorde at vareeierne allierte seg med flere transportører for å sikre transportkapasitet i et presset marked.

Å øke varelageret og å samarbeide med flere transportører er enkle grep som kan iverksettes umiddelbart. Disse grepene gjør seg fortsatt gjeldende, men i mindre grad enn tidligere.

Isteden ser man at vareeierne i større grad foretar proaktive grep som tar litt lengre tid og planlegge og innrette. Som å flytte sourcing eller vareproduksjonen eller å spre produksjon eller vareinnkjøp på flere leverandører. En av fem bedrifter (20 prosent) har, eller er i ferd med, å gjøre store strukturelle grep i egen verdikjede gjennom å flytte vareproduksjon eller sourcing.

Last ned: Vareeierundersøkelsen 2023

Vareeierundersøkelsen 2023:

Pålitelighet viktigst – så lenge prisen er konkurransedyktig

Vareeierundersøkelsen 2023:

Vareeierne forventer økt transportbehov

Vareeierundersøkelsen 2023:

Bremser automasjonstakten