– Opplagt at skipsfrakt av laks er fremtiden, ifølge oppdretter Roger Hofseth. Han berømmer konkurrenten Hiddenfjord som har droppet flytransport av laks.
– De går foran, og har tatt det endelige steget, sier Hofseth til E24.
Den færøyske lakseoppdretteren Hiddenfjord stoppet all varefrakt med fly av hensyn til miljøet.
Forskning fra SINTEF viser at ved å erstatte flyfrakt med sjøfrakt (inkludert frakt til lands) klarer Hiddenfjord å redusere karbonutslippene fra utenlands transport med hele 94%.
Oppdretter Roger Hofseth, som selv allerede sender 85 prosent av laksen med skip, ønsker å øke andelen ytterligere.
– Lakseoppdrett har lav CO2-påvirkning sammenlignet med andre proteiner. Men når vi fraktet laksen med fly, fordoblet vi utslippene helt på slutten av produksjonsprosessen, påpeker Hiddenfjord-sjef Atli Gregersen overfor E24.
Oppdretter Roger Hofseth, som selv allerede sender 85 prosent av laksen med skip, ønsker å øke andelen ytterligere.
Mens Færøyene er en liten oppdrettsnasjon i internasjonal målestokk, er Norge verdens største produsent av oppdrettslaks, med et årlig volum på nær 1,3 millioner tonn.
– Det står stor respekt av at Hiddenfjord har sluttet helt med flytransport. De går foran, og har tatt det endelige steget, sier Roger Hofseth som har betydelige eierinteresser innen både oppdrett og foredling av laks og ørret i Norge.
– Vi deler Hiddenfjords visjoner, og vi vil bidra til å endre markedet i en mer miljøvennlig retning, sier Hofseth til E24.
Det innebærer at produktene først ankommer kundene i USA etter 10–13 dager.
Planlegger flyfrakt-selskap
Den færøyske konkurrenten Bakkafrost planlegger derimot å etablere eget flyselskap, for at laksen skal kunne serveres på Manhattan knapt et døgn etter at den er slaktet.
Bakkafrost-sjef Regin Jacobsen sier til E24 at flyfrakt er «helt nødvendig» for å levere høykvalitetsprodukter til kundene.
Gregersen på sin side hevder at kvaliteten på laksen levert med skip er like god, og at kundene nå er svært fornøyde etter å ha vært skeptisk i starten.
Ifølge sunnmøringen Hofseth har ny teknologi de siste årene revolusjonert kvaliteten på frossen fisk. - I 2020 kjøpte vi selskapet Icefresh, og som har ledet an i denne utviklingen. Deres teknologi fryser ned fisken raskt etter slakting. Deretter sendes produktet ut i markedet og tines av kunden, sier Hofseth.
Han anser kvaliteten på produkter behandlet med Icefresh-teknologi som høyere enn fersk, flybåren fisk.
– Varehandel, enten det er mat, møbler eller medisiner, er avhengig av frakt til markedene. Det vesentlige er å redusere klimafotavtrykket i alle deler av verdikjeden, inkludert transport, sier Jon Arne Grøttum, havbruksdirektør i Sjømat Norge, til E24.
Han viser til at dette er et område sjømatnæringen jobber målrettet med.
Ifølge Sjømat Norges tall ble det eksportert rundt 940.000 tonn fersk laks fra Norge i 2020, og at det i fjor gikk rundt 100.000 tonn sjømat med flyfrakt ut av landet.
Han ønsker ikke å kommentere Gregersens utspill om at det å frakte mat med fly er en «uetisk handling», men erkjenner at flyfrakt av norsk fisk ut i verden er et klimaproblem.
– Derfor er det ønskelig å redusere andelen sjømat som transporteres med fly. Vi vil anta at andelen fremover nettopp blir redusert, både fordi det skjer utvikling i kjøleteknologi som gjør at sjømaten får det mindre travelt, og fordi det skjer endringer i konsumenters preferanser, sier Grøttum.
Han viser til at det i mange markeder er slik at fersk fisk oppfattes som bedre enn fryst.
– Som næring må vi lære opp markedene til å akseptere at fryst har samme kvalitet som ferskt. Kostnadene med flyfrakt er dessuten høyere enn andre transportmetoder, påpeker Grøttum.
Miljøorganisasjonen Bellona har tidligere beskrevet flyfrakten av laks ut av Norge som «klimabomben som forties», med et anslått utslipp tilsvarende all innenriks flytrafikk.
Bellonas Silje Båtsvik Risholm savner at sjømatnæringen som helhet løfter denne problemstillingen.
– Bellona savner at sjømatnæringen som helhet løfter denne problemstillingen. Vi vet at alternativ til flyfrakt er på agendaen til flere selskaper, men vi hadde jo gjerne sett at bransjeorganisasjonene kunne gått sammen og forpliktet næringen til klimakutt, sier Silje Båtsvik Risholm, seniorrådgiver i Bellona, til E24.
Hun viser til at norske landbruksorganisasjoner i 2019 inngikk en forpliktende avtale med staten om å kutte landbrukets klimautslipp innen 2030.
Ifølge seniorrådgiveren ønsker Bellona å utfordre sjømatnæringens bransjeorganisasjoner til å gjøre det samme.
