Mens Ap peker på geopolitiske hensyn og behovet for styrket infrastruktur i nord, advarer næringslivsaktører og transportbransjen om at milliardene bør investeres i eksisterende jernbanenett.
NHO Nordland: – Dette er feil prioritering
NHO Nordland har vært tydelige i sin kritikk av Nord-Norgebanen. Regiondirektør Hans Christian Hansson mener at ressursene heller bør brukes på å ruste opp Nordlandsbanen og Ofotbanen, som i dag lider under vedlikeholdsetterslep, gammelt togmateriell og rasutsatte områder.
– Vi kan ikke ha en situasjon der nattoget mellom Trondheim og Bodø i verste fall forsvinner frem til nye togsett er på plass i 2029. Det vil ramme næringslivet, reiselivet og lokalbefolkningen hardt. Regjeringen må ta umiddelbare grep, sier Hansson i en uttalelse som er gjengitt på NHOs egne medlemssider.
NHO Nordland trekker frem at Ofotbanen allerede er Norges viktigste godskorridor til Europa, og at et dobbeltspor på denne strekningen vil gi langt større samfunnsøkonomisk gevinst enn å bygge en helt ny jernbane mellom Fauske og Tromsø.
Svenskene investerer – Norge nøler
Samtidig som den norske regjeringen vurderer Nord-Norgebanen, har Sverige allerede gitt klarsignal for en rekke jernbaneinvesteringer i nord. Den svenske regjeringen har besluttet å øke kapasiteten på Malmbanan med 30 prosent og bygger ut Norrbotniabanen mellom Umeå og Skellefteå. Infrastrukturminister Andreas Carlson har understreket at tiltakene er avgjørende for både næringsliv og totalforsvar.
– Infrastrukturen er enten en flaskehals eller en tilrettelegger for vekst og arbeidspendling, påpeker Carlson, gjengitt i et intervju med lokalavisen Fremover i Narvik.
I Norge derimot, er det fortsatt usikkert når tilsvarende tiltak vil bli gjennomført for Ofotbanen, som er den norske delen av Malmbanan. NHO Nordland mener at forsinkelser i dette arbeidet vil svekke Norges konkurransekraft i nord.
Geopolitiske argumenter – en ny faktor?
Arbeiderpartiet forsvarer sin satsing på Nord-Norgebanen med geopolitiske argumenter. Med Finland og Sverige innlemmet i NATO har nordområdene fått økt strategisk betydning. Ap mener at jernbanen kan være en viktig brikke i dette bildet.
– Hvor man skal starte byggingen og hvilket konsept man skal velge, må vurderes i lys av den nye geopolitiske situasjonen og arbeidet med å samle Norden i NATO, heter det i utkastet til partiets nye program.
Likevel mener mange at forsvarsperspektivet ikke er sterkt nok til å forsvare en investering på nærmere 300 milliarder kroner. Logistikknæringens representanter i debatten påpeker at jernbane er sårbar for både sabotasje og ekstremvær, og at alternative investeringer i vei og havn kan gi større beredskapsverdi.
Narvik: Vinner eller taper?
Med sitt strategiske transportknutepunkt er Narvik en joker i både logistikkflyten og beredskapen nordpå. Samtidig er skepsisen stor i Narvik-miljøet til å blåse knappe ressurser til jernbaneinfrastruktur på nybyggerprosjektet på Nordlandsbanen. Ordfører Rune Edvardsen har vært tydelig på at han mener dobbeltspor på Ofotbanen må komme først og prioriteres før en eventuell oppgradering av Nordlandsbanen.
– Sett i lys av verdenssituasjonen og geopolitiske spenninger er dobbeltspor på Ofotbanen uhyre viktig, sier Edvardsen til lokalavisen Fremover.
Flere i Narvik peker på at et nytt jernbaneprosjekt kan binde opp samferdselsmidler som burde vært brukt på mer presserende behov.
- Nord-Norgebanen er et sidespor
Kritikerne av Nord-Norgebanen har ikke blitt færre de siste årene. For halvannet år siden kommenterte jeg selv at en slik satsing ville være feilslått - basert på politiske vyer som ikke deles av de som banen faktisk bygges for. Det må være et tankekors!
Det snakkes varmt om godstransport mellom Fauske og Tromsø med tog, men realiteten er at gods på bane i dag står i en svært utsatt posisjon. Stedvis er kapasiteten sprengt. Godstogselskapene blør penger på de strekningene de opererer i dag.
Å utvide Nordlandsbanen nordover vil ta mange tiår. Skal man svi av hundrevis av milliarder bør man i det minste være sikker på at gods på bane fortsatt er "en greie" i 2050. Det kan høres banalt ut - for selvfølgelig må vi ha gods på bane i Norge - men realiteten er at de som kjører togene blør økonomisk år etter år. Det kan ikke fortsette slik. Blødningen må stanses - og det gjøres ved å fikse det jernbanenettet vi allerede har og ved å oppgradere den banestrekningen næringslivet skriker etter oppgradering for: Ofotbanen.
Aktører i godsnæringen har ropt varsku lenge. Togkundene er lei dårlig regularitet, avvik og banestrekninger som er stengt. Tålmodigheten begynner å ta slutt - og det er med den infrastrukturen som allerede ligger der, men som ikke virker som den skal.
Da er det nærmest et hån mot kundene å ikke fikse det vi allerede har. Du stikker ikke på hytta og bygger ny platting om taket på boligen din er lekk og veggene er infisert av råte. Du må prioritere "need to have" før "nice to have".
Der står vi nå - i en debatt der de som faktisk ikke bruker toget er de hever røsten høyest i debatten.
Politikerne bør ta til seg signalene fra logistikknæringen. Her er det knapt noen i det hele tatt som har tatt til orde for at det faktisk er behov for en banestrekning mellom Bodø/Fauske og Tromsø. Kundene, det vil si samlasterne og de store vareeiere, har vært ganske lunkne til ideen.
Det samme har godstogselskapene. De alle tar for gitt at skal stille med tog den dagen Nord-Norgebanen åpner. Dersom politikerne spør CargoNet, Onrail og BLS Rail hva de ønsker, så er det at dagens jernbanenettet kan brukes. At togene deres faktisk kan gå og ikke må parkeres mens godset flyttes over på gummihjul. Alt for ofte stenges deler av jernbanenettet ned - i øyeblikket er Dovrebanen ute av drift for godstransport.
Godstogselskapene er langt mer opptatt av at kapasiteten bedres på Oftobanen enn at det gjøres nybrottsarbeid på Nordlandsbanen. Her er det etablert volumer og stor etterspørsel, næringslivet og Forsvaret skriker etter dobbeltspor. Da bør vi høre på de som har skoen på. Politikerne bør også sette seg dypere inn i hvordan det intrikate jernbanesystemet fungerer i Norge. Det er neppe godstogpendelen Tromsø-Fauske-Bodø-Trondheim de ser for seg størst potensial, men en pendel ned til Alnabru. Syd for Fauske er kapasiteten stedvis sprengt allerede i dag. Da er man like langt - bare noen hundre milliarder kroner fattigere.
Å satse på Nord-Norgebanen mens jernbanenettet ligger nede for telling og Ofotbanen har kapasitetsutfordringer, er som lastebileieren som bruke hele budsjettet og vel så det på et overdådig stereoanlegg i lastebilen istedenfor å fikse motoren (oppgradere det vi har så det virker) og fikse bremser og dekk (oppgradere Ofotbanen). Det henger ikke på greip.
Sjøveien ligger åpen
Norske Havner har tidligere uttalt at milliardene heller bør brukes på infrastruktur som faktisk støtter næringslivets behov. De viser til at sjøtransporten bør spille en stadig viktigere rolle, og at store investeringer i havner og eksisterende jernbaner vil være en langt mer bærekraftig løsning. Også det en viktig satsing i et NATO-perspektiv.
– Nasjonal transportplan bør ikke bevilge en eneste krone til Nord-Norgebanen, fastslo Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner, i en kommentar høsten 2023. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.
Man kan fort bli beskyld for å være en østlending som ikke anerkjenner Nord-Norges behov. For meg er det ikke dét dette handler om. I min kommentar for halvannet år siden skrev jeg at staten gjerne kan investere 300 milliarder kroner i Nord-Norge. Det kunne gitt landsdelen et vanvittig løft - enten midlene hadde gått til veier, havner, forbedret Nordlandsbane, Ofotbane, industriutvikling eller sykehus. Ingen nord for Fauske ville sagt at 300 milliarder kroner til utbygging av Nordlandsbanen hadde vært den mest fornuftige investeringen dersom de hadde fått fristilt så store investeringsmidler. De hadde valgt å bruke pengene på noe helt annet som kunne løftet landsdelen. Det er jeg helt sikker på at gjelder 99 prosent av befolkningen.
Valgflesk eller realisme?
Arbeiderpartiet har lagt saken høyt på sin agenda. Debatten om Nord-Norgebanen kommer utvilsomt til å fortsette inn mot stortingsvalget i 2025. Spørsmålet er om den nye satsingen på Nord-Norgebanen faktisk blir realisert – eller om den nok en gang havner på et sidespor. Jeg holder en knapp på det siste håper at man setter på parkbremsen en gang for alle for dette prosjektet.
