Tema: Grønn omstilling i veitransporten:
Sigve J. Aasebø i Statens vegvesen holder frem en moderne mobiltelefon ved siden av en "mobiltelefon" fra 1990. Batteriteknologien har gått i et forrykende tempo. Det nyter de elektriske lastebilene godt av nå.
Foto: Glenn Lund.
Tror på en elektrisk revolusjon
ARENDAL: Sigve Jarl Aasebø er fast i troen på at utviklingen og utrullingen av el-lastebiler vil gå fortere enn det mange tror og at alle nye lastebiler i Norge fra 2030 kan være elektriske nullutslippsbiler eller gå på biogass, dersom incentivene legges til rette.
Om rapporten
- Elektriske
lastebiler – teknologiutvikling, kostnader, barrierer, kan du laste ned her.
- Den ble
publisert i juni 2023 og er utarbeidet av Miljødirektoratet og Statens vegvesen.
- Forfatterne
bak rapporten er Synnøve Ellingsen Grøndahl, Sigve Aasebø, Else-Marie
Marskar, Christine Maass.
Aasebø var en av de fire forfatterne bak rapporten "Elektriske lastebiler - teknologiutvikling, kostnader og barrierer" som ble publisert i sommer av Miljødirektoratet og Statens vegvesen.
Under
Arendalsuka i august var Aasebø invitert av Norges Lastebileier-Forbund til "Samferdselsteltet"
for å gi en status på utviklingen innen batteriteknologi.
Han har
vært seniorrådgiver i Statens vegvesen siden 2016, der arbeidshverdagen i stor
grad har bestått i å holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen for
fremtidens nullutslippskjøretøy.
Ny og gammel «mobiltelefon»
- Hvordan
kom vi fra dette, til dette? Sa Aasebø mens han viste frem en stor og klumpete «mobiltelefon»
anno 1990 i den ene hånden, samtidig som han fisket frem en snerten mobiltelefon
anno 2023 i den andre.
Scene-rekvisittene
ga et slående bilde av utviklingen i generell batteriteknologi, og illustrerer
den enorme utviklingen som har vært innen batteriteknologi.
- Det
som skjer når batteriet endrer seg, det er at energitettheten endrer seg, vekten
endrer seg, og det samme gjør kjøling, lading, styring og alt rundt. Alt endrer
seg når batteriet og kjernen endrer seg. På samme måte vil lastebilen endre seg,
sa han.
- Lastebilene
vil naturligvis ikke krympes slik mobiltelefonene gjorde, men man vil se at drivlinjen
og teknologiutviklingen vil preges av nye batterier, sa han.
Han
viste en kurve der en ser at prisen per kilowatt for lithium-ion-batterier falt
med cirka 97 prosent (justert for inflasjon) mellom 1991 og 2018.
- Og vi
vet jo at prisene har fortsatt å falle en god del siden disse tallene ble
publisert, og det er ingen tegn til at trenden med fallende pris per kilowatt
vil avta med det første. Ser en litt frem i tid, er det absolutt lov til å være
optimistisk med tanke på pris og kapasitet for el-batteriene til lastebiler, sa
han.
Litra-trekker setter standarden
I høst
mottok Litra-konsernet en trekkvogn som går i fast transport for Nortura.
Vogntoget er rundt 50 tonn og kan kjøres i oppimot 60 mil per ladesyklus. Det
er dagens kapasitet. Aasebø er sikker på at utviklingen ikke vil stoppe der.
Det viktigste fremover nå er å sørge for god nok ladekapasitet. Og da går det
ikke bare i antall ladestasjoner, men i aller høyeste grad også på
ladehastighet.
- Det
blir ikke ordentlig bra før ladehastigheten er på plass. Det tror vi kommer i
løpet av et eller to år. Da tror vi at de elektriske lastebilene vil kunne
betjene veldig mange bruksområder, og at de i praksis kan gjøre samme jobb som
dagens diesellastebiler, sa han.
Drivstofføkonomi
Det er
ofte påpekt at anskaffelseskostnadene for elektriske lastebiler er en god del høyere
enn for en sammenlignbar diesel-lastebil. Aasebø understreker likevel at
investering i el-lastebiler i mange tilfeller vil være fornuftig ikke bare fra
et miljøperspektiv, men også fra et bedriftsøkonomisk perspektiv.
Han
påpekte at strømprisen og hvor mye man får kjørt, er avgjørende parametere for
om en investering vil lønne seg rent økonomisk eller ei.
- Om ladeprisen
er syv kroner per kWh, eller fire eller tre, vil ha mye å si for
driftsøkonomien. Men får vi strømprisen ned, så bør lønnsomhetspotensialet for
dette teknologiskiftet definitivt være til stede, sier han.
Sammen
med Miljødirektoratet har Aasebø og Statens vegvesen laget flere økonomiske
kalkyler.
- Vi
mener at på lokal distribusjon, og opp til regional distribusjon, så får du
sannsynligvis god driftsøkonomi i dette ganske snart. Vi skal ikke se bort ifra
at det er enkelte som driver med lokal distribusjon som allerede har positive
tall i regnskapene.
- Vi
liker å si at vi kjører konservative tall når vi gjør disse analysene. Vi tar
ikke for hardt i det når vi regner på dette. Vi ser også at hvis du ikke kjører
så langt, så får du heller ikke betalt for dette ved redusert drivstoffinnkjøp.
Så hvis du kjører kort med en el-bil, da slår investeringskostnaden beina under
deg. Når du først har kjøpt en el-lastbil, så må du bruke den. Det er da du
tjener på det. Vi ser også at dersom det blir en høy ladekostnad, så slår det
ut. Da blir det ikke lønnsomhet med det aller første, sa han.
- På
langdistansetransport ser vi mye av de samme trendene, sa han, og påpekte at det
tar litt lenger tid før disse kjøretøyene går i pluss.
Tøffere for små bedrifter og enbilseiere
Utbyggingen
av ladeinfrastruktur er helt essensielt for å få en stor utbredelse av
el-lastebiler. Her tror Aasebø at små bedrifter vil få det tøffere enn større
bedrifter.
- Vi
tror enkeltmannsforetaket og de små selskapene vil få en større utfordring i
denne overgangen enn de større, som har mer fleksibilitet i flåten og i forhold
til kjøreoppdrag, sa han.
Han påpeker at teknologiutviklingen går raskt og at det for mange lastebileiere vil kunne være teknisk mulig og økonomisk lønnsomt å bytte fra dieseldrevne lastebiler til el-lastebiler før 2030, gitt at rimelig hurtiglading blir tilgjengelig og andre virkemidler videreføres eller forsterkes noe.
I rapporten "Elektriske lastebiler - teknologiutvikling, kostnader og barrierer", skriver Aasbeø og medforfatterne følgende:
Selv om nullutslippsmålet er satt til 2030 er det viktig å stimulere til økt innfasing allerede nå, fordi økt innfasingen de neste årene vil gi større utslippsreduksjoner i 2030. Tidligere innfasing vil også gi viktig læringseffekt, bidra til teknologiutvikling og økt utbygging av hurtigladeinfrastruktur. I tillegg vil opptrapping av nullutslippsandelen av salget nå øke kunnskapen om el-lastebiler både hos lastebileierne og i andre ledd av verdikjeden (verksteder mm.) og bidra til å redusere adferdsbarrieren