Tema: Grønn omstilling i veitransporten:

Sigve J. Aasebø i Statens vegvesen holder frem en moderne mobiltelefon ved siden av en "mobiltelefon" fra 1990. Batteriteknologien har gått i et forrykende tempo. Det nyter de elektriske lastebilene godt av nå.

Tror på en elektrisk revolusjon

ARENDAL: Sigve Jarl Aasebø er fast i troen på at utviklingen og utrullingen av el-lastebiler vil gå fortere enn det mange tror og at alle nye lastebiler i Norge fra 2030 kan være elektriske nullutslippsbiler eller gå på biogass, dersom incentivene legges til rette.

Publisert

Om rapporten

  • Elektriske lastebiler – teknologiutvikling, kostnader, barrierer, kan du laste ned her.
  • Den ble publisert i juni 2023 og er utarbeidet av Miljødirektoratet og Statens vegvesen.
  • Forfatterne bak rapporten er Synnøve Ellingsen Grøndahl, Sigve Aasebø, Else-Marie Marskar, Christine Maass.

Aasebø var en av de fire forfatterne bak rapporten "Elektriske lastebiler - teknologiutvikling, kostnader og barrierer" som ble publisert i sommer av Miljødirektoratet og Statens vegvesen.

Under Arendalsuka i august var Aasebø invitert av Norges Lastebileier-Forbund til "Samferdselsteltet" for å gi en status på utviklingen innen batteriteknologi.

Han har vært seniorrådgiver i Statens vegvesen siden 2016, der arbeidshverdagen i stor grad har bestått i å holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen for fremtidens nullutslippskjøretøy.

Ny og gammel «mobiltelefon»

- Hvordan kom vi fra dette, til dette? Sa Aasebø mens han viste frem en stor og klumpete «mobiltelefon» anno 1990 i den ene hånden, samtidig som han fisket frem en snerten mobiltelefon anno 2023 i den andre.

Scene-rekvisittene ga et slående bilde av utviklingen i generell batteriteknologi, og illustrerer den enorme utviklingen som har vært innen batteriteknologi.

- Det som skjer når batteriet endrer seg, det er at energitettheten endrer seg, vekten endrer seg, og det samme gjør kjøling, lading, styring og alt rundt. Alt endrer seg når batteriet og kjernen endrer seg. På samme måte vil lastebilen endre seg, sa han.

- Lastebilene vil naturligvis ikke krympes slik mobiltelefonene gjorde, men man vil se at drivlinjen og teknologiutviklingen vil preges av nye batterier, sa han.

Han viste en kurve der en ser at prisen per kilowatt for lithium-ion-batterier falt med cirka 97 prosent (justert for inflasjon) mellom 1991 og 2018.

- Og vi vet jo at prisene har fortsatt å falle en god del siden disse tallene ble publisert, og det er ingen tegn til at trenden med fallende pris per kilowatt vil avta med det første. Ser en litt frem i tid, er det absolutt lov til å være optimistisk med tanke på pris og kapasitet for el-batteriene til lastebiler, sa han.

Litra-trekker setter standarden

I høst mottok Litra-konsernet en trekkvogn som går i fast transport for Nortura. Vogntoget er rundt 50 tonn og kan kjøres i oppimot 60 mil per ladesyklus. Det er dagens kapasitet. Aasebø er sikker på at utviklingen ikke vil stoppe der. Det viktigste fremover nå er å sørge for god nok ladekapasitet. Og da går det ikke bare i antall ladestasjoner, men i aller høyeste grad også på ladehastighet.

- Det blir ikke ordentlig bra før ladehastigheten er på plass. Det tror vi kommer i løpet av et eller to år. Da tror vi at de elektriske lastebilene vil kunne betjene veldig mange bruksområder, og at de i praksis kan gjøre samme jobb som dagens diesellastebiler, sa han.

Drivstofføkonomi

Det er ofte påpekt at anskaffelseskostnadene for elektriske lastebiler er en god del høyere enn for en sammenlignbar diesel-lastebil. Aasebø understreker likevel at investering i el-lastebiler i mange tilfeller vil være fornuftig ikke bare fra et miljøperspektiv, men også fra et bedriftsøkonomisk perspektiv.

Han påpekte at strømprisen og hvor mye man får kjørt, er avgjørende parametere for om en investering vil lønne seg rent økonomisk eller ei.

- Om ladeprisen er syv kroner per kWh, eller fire eller tre, vil ha mye å si for driftsøkonomien. Men får vi strømprisen ned, så bør lønnsomhetspotensialet for dette teknologiskiftet definitivt være til stede, sier han.

Sammen med Miljødirektoratet har Aasebø og Statens vegvesen laget flere økonomiske kalkyler.

- Vi mener at på lokal distribusjon, og opp til regional distribusjon, så får du sannsynligvis god driftsøkonomi i dette ganske snart. Vi skal ikke se bort ifra at det er enkelte som driver med lokal distribusjon som allerede har positive tall i regnskapene.

- Vi liker å si at vi kjører konservative tall når vi gjør disse analysene. Vi tar ikke for hardt i det når vi regner på dette. Vi ser også at hvis du ikke kjører så langt, så får du heller ikke betalt for dette ved redusert drivstoffinnkjøp. Så hvis du kjører kort med en el-bil, da slår investeringskostnaden beina under deg. Når du først har kjøpt en el-lastbil, så må du bruke den. Det er da du tjener på det. Vi ser også at dersom det blir en høy ladekostnad, så slår det ut. Da blir det ikke lønnsomhet med det aller første, sa han.

- På langdistansetransport ser vi mye av de samme trendene, sa han, og påpekte at det tar litt lenger tid før disse kjøretøyene går i pluss.

Tøffere for små bedrifter og enbilseiere

Utbyggingen av ladeinfrastruktur er helt essensielt for å få en stor utbredelse av el-lastebiler. Her tror Aasebø at små bedrifter vil få det tøffere enn større bedrifter.

- Vi tror enkeltmannsforetaket og de små selskapene vil få en større utfordring i denne overgangen enn de større, som har mer fleksibilitet i flåten og i forhold til kjøreoppdrag, sa han.

Han påpeker at teknologiutviklingen går raskt og at det for mange lastebileiere vil kunne være teknisk mulig og økonomisk lønnsomt å bytte fra dieseldrevne lastebiler til el-lastebiler før 2030, gitt at rimelig hurtiglading blir tilgjengelig og andre virkemidler videreføres eller forsterkes noe. 

I rapporten  "Elektriske lastebiler - teknologiutvikling, kostnader og barrierer", skriver Aasbeø og medforfatterne følgende:

Selv om nullutslippsmålet er satt til 2030 er det viktig å stimulere til økt innfasing allerede nå, fordi økt innfasingen de neste årene vil gi større utslippsreduksjoner i 2030. Tidligere innfasing vil også gi viktig læringseffekt, bidra til teknologiutvikling og økt utbygging av hurtigladeinfrastruktur. I tillegg vil opptrapping av nullutslippsandelen av salget nå øke kunnskapen om el-lastebiler både hos lastebileierne og i andre ledd av verdikjeden (verksteder mm.) og bidra til å redusere adferdsbarrieren

Powered by Labrador CMS