- Ingen har så dårlig tid som en død laks – så den går på DDP!

På Norstellas nettverksmøte for internasjonal handelsforenkling 18. april gikk tollekspert Thor Edquist gjennom de viktige Incoterms-bestemmelsene.

Grenseveteranen fra Halden er for tiden selvstendig næringsdrivende, og er blant annet hyret inn som fast kursholder ved NHO Logistikk og Transports tollskole.

Så der mange av oss vil begynne å flakke med blikket når det blir snakk om CIP, EXW, FOB og DDP, er haldenseren godt drillet. Foruten åtte år som ordfører i grensebyen til Svinesund, er det tollfaget som har vært Edquists fagfelt gjennom hele yrkeskarrieren.

Etter fem år i Forsvaret begynte han i Tolletaten i 1978. Det ble med ti år i uniform, før han i 1988 etablerte et tollekspedisjonsfirma på Svinesund, som siden ble en del av KGH Customs Services. Sistnevnte var et spedisjonsselskap som ble en av Skandinavias skarpeste spydspisser innen tollfaget, og som i sin tur ble ervervet av Maersk-konsernet i 2020. Selv hoppet Edquist av rett før selskapet endret navn til Maersk Customs Services ifjor.

Incoterms – varehandelens regelsett

Norstellas nettverksmøte, for internasjonal handelsforenkling arrangeres to ganger i året, og er en av de fremste arenaene for faglige diskusjoner rundt tollfaget. På vårmøtet i Polyteknisk Forening 18. april var Edquist invitert til å innlede om Incoterms.

- Når det er snakk om toll, på tolldagen og i andre fora, er det i praksis import man snakker om. Eksport er det få som snakker om. Det er veldig synd, for det er jo det vi egentlig lever av, å selge varer til andre, påpekte han innledningsvis.

Og sjømatnæringen er den største eksportvaren vi har utenom olje- og gass. Totalt eksporterte Norge sjømat for 172 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag - året rundt, ifølge en beregning fra Norges sjømatråd.

Forenkling for kjøperen

Edquists innlegg handlet om Incoterms i generelle vendinger, men ettersom vi i logistikkredaksjonen har sjømat som et spesialtema denne måneden, spurte vi ham også spesifikt om sjømat og toll i etterkant av presentasjonen.

- Munnhellet «Ingen har så dårlig tid som en død laks», har mye sannhet i seg. Det er også en av årsakene til at sjømateksporten håndteres under DDP-bestemmelsene, sa han.

DDP er en forkortelse for Delievered Duty Paid. Kortversjonen er at selgeren, i dette tilfellet den norske sjømateksportøren - og da som regel via en speditør - står for bortimot «alt».

Det vil si at de sørger for:

• transport,
• eksportklarering (ut av Norge),
• importklarering (inn til mottagerlandet)
• samt betaling av toll og avgifter (men ikke forsikring!).

Kjøperens ansvar på papiret strekker seg til å ta imot varene på angitt sted.

DDP er den av leveringsbetingelsene som pålegger selgeren mest ansvar, og er således på den andre siden av skalaen fra Ex Works, der det er kjøperen som tar på seg det meste, «fritt levert på rampa», som en ofte sier.

En europeisk union, men med betydelige forskjeller for vareeksporten

- Men hvorfor er DDP så mye brukt?

- Hvis man vet tollreglene til EU, så ser man at DDP er nesten den eneste måten man selger til EU på, hvis man skal gjøre det stort, påpekte Edquist.

- Hvis jeg skulle vært eksportør, så ville jeg gjort det så enkelt som mulig for min kunde der ute å handle fra meg. Hvis man overlater det som måtte være av tollproblematikk til kunden (importør), så kanskje han velger en annen leverandør i EU etterpå, for det er enklere, sa Edquist.

- Ved å tilby DDP kan norske sjømateksportører gjøre sine produkter mer attraktive i det internasjonale markedet. Kjøpere foretrekker ofte en totalpris som inkluderer alle kostnader fram til leveringsstedet, slik at de ikke støter på uventede utgifter, forklarer Edquist.

Han minner om at EU er det største markedet for mange norske eksportører, så også i sjømatnæringen. Selv om Norge er en del av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), står norske sjømatseksportører overfor noen unike utfordringer i tollhåndteringen når de eksporterer til EU-land, sammenlignet med medlemsland i EU. Disse utfordringene skyldes hovedsakelig at Norge ikke er medlem av Den europeiske union (EU), og dermed ikke del av EU sitt tollunion, noe som påvirker handelsreglene og prosessene.

Selv om EØS-avtalen tillater nesten fri bevegelse av varer mellom Norge og EU, må norske sjømatseksportører fortsatt gjennomføre tolldeklarasjoner og -kontroller. I motsetning til EU-land som handler innad i unionen, hvor det ikke er krav om tolldeklarasjoner for handel mellom medlemsstatene, må norske eksportører fylle ut nødvendige eksportdokumenter og håndtere tollklarering ved grensen. Dette innebærer ekstra administrasjon og potensielt lengre ventetider ved grenseoverganger.  

Edquist peker også på at EU ikke er å regne som «ett marked». Det er blant annet ulike moms-satser i landene og handlene rapporteres i EUs intrastat- og momssystem en gang per måned.

- Transport av fersk fisk er også som en hasteleveranse å regne. Eksportørene vil dermed ha fortollet den direkte på yttergrensen (første tollsted i mottagerlandet) og få fraktet fisken raskest mulig ut til kunden. De ønsker ikke noen forsinkelser, noe som fort kan oppstå om de overlater en del av prosessen til kunden, forklarer Edquist.