Nylig var modulvogntog tema da bransjen møtte Vegdirektøren og fylkeskommunene for å diskutere erfaringene etter utvidelsen av veinettet i desember 2020, og hvor en rekke riksveier ble åpnet for bruk av modulvogntog.
Siden har det kommet innspill fra NHO Logistikk og Transport, Bring, PostNord og NHO Trøndelag.
Ifølge DB Schenkers Erik Solum er det i all hovedsak mye positivt å si om utviklingen.
– En stadig større del av veinettet har blitt tilgjengeliggjort for modulvogntog, og både veilister og veikart oppdateres fortløpende, fremhevet Solum, som på vegne av bransjen presenterte erfaringene.
Ifølge Solum har speditør-, transport- og logistikkbransjen litt andre utfordringer enn tømmervogntog og landbruksbransjen (Felleskjøpet, TINE), med hensyn til for eksempel type last og vekt.
- Vår største utfordring er omkjøringsveier og løsninger dersom det skulle skje en hendelse (ulykke, stengt bru, eller lignende). Her er det mye å hente, for å unngå en dags forsinkelse, understreket Solum.
Det ble blant annet vist til situasjonen ved Berkåk i Trøndelag. Her blir transportørene bedt om å kjøre mange timers omvei via E39 i stedet for å benytte en veistubb som allerede er godkjent for tømmervogntog inntil 60 tonn.
På møtet 25. november ble også bransjens erfaringer med praktiseringen av regelverket og søknader tatt opp.
Her er det litt ulike meninger og reaksjoner. De fleste fylkene er positive og engasjerte, mens andre er noe mindre lyttende.
– Bestemmer over egne veier
- Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, og som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021. Det er en omfattende jobb å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sa daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Høringsinnspillene til forslaget var delte. Bransjen ønsket å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner fryktet blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.
Statens vegvesen la derfor til rette for at fylkeskommunene og kommunene selv kunne bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.
