- Store logistikkaktører viser at det er mulig

-Da snakker hun om både året vi har lagt bak oss, og for fremtiden.

I et nyhetsbrev mandag trekker Aasland fram de viktigste miljøsakene for Zero i 2022, og hvor hun blant annet skriver:

- 2022 er året der utslippskurven skal og må knekke, etter å ha ligget på omtrent samme nivå siden 1990. Det handler både om faktiske kutt i utslipp i år, og om å komme i gang med store prosjekter som gir de virkelig store kuttene de neste årene.

Gode miljø-ambassadører

Og så trekker hun fram både store logistikkaktører og tyngre transport som gode ambassadører for miljøsaken:

- Vi må ha godstransport på vei og sjø over på fornybart drivstoff. Mye har skjedd i fergetransporten, beviset på at offentlige krav og innkjøp er avgjørende i det grønne skiftet. Enkelte store logistikkaktører viser at det også er mulig for tyngre transport. Nå er det vanlige lastebilers tur, og mange små lastebileiere trenger drahjelp for å bytte fra fossilt til fornybart. Vi har også kommet langt i elektrifisering av personbiler i Norge.

Zero-lederen fremhever også de gode nyhetene med at vi nå har mye av teknologien som skal til.

- Gode løsninger og betydelige mengder utredede tiltak ligger klare. Problemet er at løsningene fortsatt er dyre og mangler skala, og det er her regjering og politikere må komme sterkere på banen for å sikre at teknologien tas i bruk. Det er mange saker, og floker, vi må løse dette året, skriver Aasland og fortsetter:

- Vi må få fortgang i fossilfri transport til havs, på vei og i lufta. Vi må kutte utslipp i industrien og da blir hydrogen og biokarbon være avgjørende. Vi må forsyne det grønne skiftet med fornybar kraft, i tillegg til å bruke kraften vi har smartere og mer effektivt.

Her er noen av spørsmålene Zero-lederen finner spennende, og som vil kreve gode svar i året vi nå er inne i:

- I år er også hydrogenåret. 2021 fikk en god avslutning da Enova tildelte tre store hydrogenprosjekter støtte til viktig teknologiutvikling. Hydrogen vil bli en sentral teknologi i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nå trenger vi økning i etterspørselen og få på plass ordninger som gjør det sikkert og lønnsomt for flere å satse på hydrogen.

- Regjeringen har varslet en mer aktiv stat i klima- og næringspolitikken, og som en del av dette vil de inngå forpliktende avtaler med næringslivet, såkalte klimapartnerskap. Her har ZERO store forventninger til regjeringen. Klimakutt og virkemidler må i større grad rammes inn av forpliktende avtaler, der begge parter må gi og ta: det må stilles krav til næringslivet, og det vil koste for staten.

- Vi vil også jobbe for en omstillingsavgift for petroleumsproduksjon, som vi i ZERO tidligere har kalt et produsentansvar for karbon. Den bygger på et enkelt prinsipp: Alle må plukke opp etter seg. Aktørene som tar opp karbon fra lagre under jorda, får et ansvar for å deponere karbonet.

- En slik omstillingsavgift kan rettes mot å finansiere helt nødvendig karbonlagring. 2022 må bli året der vi får ordentlig fart på CO₂-fjerning gjennom karbonfangst- og lagring. FNs klimapanel har vist at nær alle scenarioer som når 1,5-gradersmålet er avhengig av CO₂-fjerning (også kjent som negative utslipp). Norge har et særlig ansvar siden vi har stått for store utslipp, og fordi vi har både det økonomiske og teknologiske utgangspunktet til å utvikle karbonfangst som global klimaløsning. Helt konkret er det avgjørende å få på plass finansiering av to karbonfangstanlegg, det vil si penger til anlegget på Klemetsrud.

- Jeg gleder meg til et innholdsrikt år. Klimasaken trenger gode støttespillere og partnerskap, hvor vi sammen utfordrer og inspirerer hverandre. Slik går verden framover – og utslippene ned, avslutter Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.