Waschera?....hakke peiling...men spennende er det.

Fakta: Innsikt

Innsikt er en fast spalte i Logistikk Inside, en heldigital nyhets- og informasjonskanal på nett med bransjeinvolverte personer innen transport og logistikk som målgruppe.

«Inside» setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i vår faste spalte, Innsikt.

Innspillene rullerer mellom aktørene hver 14. dag.

Disse er faste bidragsytere: Ingvild Storås, adm. direktør i CargoNet, Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU, fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner, Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport, Jarle Dahle, adm. direktør i Conelo, Einar Spurkeland, Cand. Polit. fagbokforfatter/konsulent og underviser i logistikk, Yngvil Henanger Woxen, Logistikkforeningens hovedstyreleder, Geir A. Mo, adm. direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

Hilsen

Per Dagfinn Wolden, redaktør

Logistikk 2022

Har du husket å melde deg på til årets mest spennende logistikk-konferanse?

Du som leser dette får en 1000 kroner i rabatt som abonnent på LogistikkInside!

Når: 31. mai

Hvor: Vika Kino, Oslo

Blant foredragsholderne:

Thor Myklebust, seniorforsker, Sintef og Hyperloop Cargo

Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør NHO LT

Pia Meling, VP Sales and Marketing Massterly

Lars Erik Matsson Fagernæs, CEO Aviant

Silvija Seres, matematiker og teknologinvestor, LØRN.TECH

Kim Aleksander Hammer Iversen, gründer Zendera.

Elisa Gasperini, leder for bærekraft og samfunnsansvar, Ahlsell Norge

Steffen Larvoll, Nova Retail

Runar Wiksnes, Økonom, Virke

Loek Vredenberg, CTO IBM

Se fullstendig program og kjøp konferansebilett på: logistikk2022.no

Først av alt unnskyld for den flåsete overskrifta. Men det er jammen ikke lett å følge med på hva som skjer i verden selv om jeg har internett hjemme. Om det er bra eller dårlig avhenger selvsagt også av hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi holder til.

Oljefondet er på 11 788 622 522 252 NOK…..akkurat no, og det er noen hundre milliarder mindre enn på det største i fjor. Men statens netto kontantstrøm vil øke fra 289 milliarder i 2021 til 933 milliarder i 2022 melder NRK fra Davos nå på torsdag (sikkert endra i dag). At vi som nasjon har det bedre enn de fleste er naturlig eller sågar uønska å sammenligne oss med trenger vi ikke diskutere. Om det er umoralsk kan saktens flere enn polakkene mene mye om. Men for hver og en av oss, og ikke minst for de som driver logistikk på et lokalt eller globalt plan er det nokså spesielt og turbulent.

Bakteppet for det som skaper logistikkturbulens er trist. Pandemi, krig, tørke og boikott. Legg på et hav som stiger og temperaturer som øker, og noen uplanlagte hendelser som den i Zues kanalen i fjor.

Vil vi få varige endringer i transport og global varehandel? Vil vi måtte endre på hvilke råvarer vi skal basere oss på? Hvilke transportmidler som brukes? Hvordan vi tenker rundt kapasitet og lagre? Hvilke varer vi alltid må ha i nærheten? Eller er vi bare på det ekstreme utslaget av en pendel som vil svinge tilbake?

Alt ser ut til å bli dyrere eller ta lengre tid. Men ikke stabilt, og vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Strømprisen var på godt over to kroner på senvinteren, men i følge VG skal den være på 34 øre nå på lørdag. Jeg så 26,96 på pumpa på Oppdal i går, men på min dieselbil har jeg nesten full tank fylt for under 20 kroner. Så når, og hvor mye, levert fra hvem og hvor skal vi da bestille?

Innkjøpsforslagene som kommer fra ERP-systemene baseres på Wilsons formel (se Wikipedia for den som lurer på hva jeg snakker om), og forutsetningene for denne passer jo godt eller? etterspørselen for varen er kjent, ledetid er kjent og fast osv….. Ok, ja det finnes mer avanserte modeller, men poenget er at det som skjer i markedene ikke helt stemmer med forutsetningene i systemene vi i dag bruker og lener oss på.

Så hva er de viktige spørsmålene som nå må adresseres bedre og som vi må øke kunnskapen om? Noen av dem er nasjonale, og også politiske, og dermed betente. Alle er relevante for oss logistikere, og noen av dem er kanskje hypotetiske og spekulative. Men verdt å tenke på slik jeg ser det. Her er noe av det jeg spør meg om mer i dag enn for et år siden:

Håndterer vi store topper etterspørsel uten kødannelse samtidig som vi har full kapasitetsutnyttelse hele tiden? Er økt spesialisering eller økt fleksibilitet riktig vei å gå? Det er fristende å tenke på helsevesenet i disse postcoronatider (i hvert fall nesten post). Vi er glade for hver dag som går uten at byens brannvesen må utføre sin primæroppgave fordi det ikke brenner. Hva med kapasiteten i helsevesenet, skal den dimensjoneres for toppene eller for gjennomsnittsbehovet? Hvilke kritiske varer (les for eksempel munnbind) må vi gjøre bedre og annerledes beregninger på når vi bestemmer lagernivå for både gode og ikke fullt så gode dager.

Blir norske produksjonsbedrifter mer globalt konkurransedyktige når materialprisene stiger? Da øker de i relativ andel av totalkostnad, og lønninger blir en (litt) mindre andel. Hva om materialprisene femdobles??

Stadig flere produksjon og handelsbedrifter har måttet leve med lange leveringstider på inngående varer. Og mye forsinkelser og prisøkninger. Blir det populært med store lagre igjen? Ble Lean og JustInTime litt umoderne over natta? Eller må vi bli bedre på å differensiere på kritiske og ikke-kritiske råvarer og substitutter, og styre dem ulikt?

Det er umulig å ikke nevne matvarer og norsk matproduksjon. Et hett politisk spørsmål, men også fryktelig mye logistikk. Hva er vi villige til å betale for en sikker og lokal matproduksjon kontra lange verdikjeder som starter i fattige jordbruksland og med mye transport og risiko?

Forholdet mellom tid, pris og risiko er mer komplisert enn noen gang, og dermed vanskeligere å beregne. Men også viktigere.

Når vi i stadig større grad må leve med lange leveringstider og forsinkelser, øker dette relevansen for saktere gående, men billigere og mer bærekraftige transportmetoder? Eller gjør dette bare vondt verre?

Og så er det dette med markedskreftene. Tenk bare på spørsmålet om sammenhengen mellom pris på norsk vs utenlands energi, hvordan gassprisen i Europa påvirker prisen på strømmen her til lands, og hva forsyningslinjer til utlandet betyr. Alt fra Asia er blitt mye dyrere, men det tikker inn SMS med tilbud om 3 boxere for prisen av 2 og med 30% rabatt denne superweekenden også? Hvordan henger dette sammen?

Kan vi håpe at alle de løsningene vi trenger for reparasjon, gjenbruk og resirkulering blir stimulert av at prisen på råvarene går opp, og at det bidrar til en raskere vei mot bærekraft?

Det ble mye spørsmål, og foreløpig ikke så mange svar. Men en ting er jeg sikker på; du trenger ikke hamstre dopapir den nærmeste tida.