– Jeg tror det er mange aktører som gjør tiltak nå. Kanskje trekker de litt på leverandørene og tar opp kreditt her og der for å se om de kommer seg gjennom julehandelen og om skuta bærer.
Hun har lang fartstid fra handelen, og har ledet snuoperasjoner i de tidligere kriserammede kjedene Princess, Kid og Nille. Hun frykter at mange aktører nå kan ende opp med betalingsproblemer.
– Mange bedrifter har styrket egenkapitalen under koronaårene og har dermed noe å tære på. Men vi ser jo nå at det har vært helt nødvendig, med de kostnadene som har inntruffet. Når du i tillegg sitter på mye varer, risikerer du å gå tom for cash.
Hobøl sier den store bekymringen er at handelen på toppen av det hele skal få et stort og bredt fall i omsetningen.
Hun frykter for lønnsomheten i julesesongen:
– Det er en tsunami som treffer handelen, sier en noe betenkt Hobøl.
Hun frykter konsekvensen av svak krone, høye råvarepriser, velfylte varelagre og økte levekostnader.
– Verden har kanskje levd over evne, men i min lange karriere har jeg aldri opplevd at så mange negative ting inntreffer samtidig.
På denne tiden i fjor var Nille-sjef Kjersti Hobøl på forsiden av DN og snakket om forsyningskrisen som truet den viktige julehandelen. Nå er det andre og større utfordringer som truer.
– Fraktkostnadene har snudd ned til et lavere nivå, men det hjelper fint lite når dollaren koster nesten 11 kroner og euroen også er kjempedyr. Råvareprisene er fortsatt skyhøye. Det er en tsunami som treffer handelen og lommeboken til folk, sier Hobøl.
Hun trekker samtidig frem at folk sparte mye under pandemien, og at det ikke er tegn til noen krise ennå. Selv om detaljhandelen har falt fra de rekordhøye nivåene under pandemien, ligger den fortsatt høyere enn i normalåret 2019, ifølge SSBs varehandelsindeks.
– Så lenge folk har jobb, er det ikke kjempeskummelt, men nå jakter alle kostnader med lupe, og det vil få konsekvenser, sier Hobøl.
Selv om hun har sett behovet for renteøkninger, er Nille-sjefen nå bekymret for at sentralbanken tar for hardt i.
– De renteøkningene som har kommet nå, har ikke begynt å virke ennå. De kommer raskt etter hverandre, og kan få store konsekvenser for julehandelen. I tillegg har du dagligvareprisene som har eksplodert herfra til månen, sier Kjersti Hobøl.
Årets viktigste salgsperiode
DN.no skriver at handelen nå beveger seg inn i årets viktigste salgsperiode med tilbudsperioden «Black Month» i november, og som når et klimaks med «Black Friday», etterfulgt av julehandelen.
I fjor handlet nordmenn for nær 125 milliarder kroner i november og desember.
Også Jernia-sjef Espen Karlsen er bekymret for at Norges Bank nå går for hardt til verks med renten.
De store utfordringene så langt i år, har vært økt kostnads- og marginpress. I tillegg har proppen løsnet i forsyningskjedene og medført velfylte varelagre, noe som har sammenfalt med gjenåpning og en dalende etterspørsel etter varer, skriver Dn.no.
Varelagrene er en snakkis i bransjen, ifølge Jernia-toppsjef Espen Karlsen.
– Jeg tror ikke vi vil se en julehandel som går betydelig ned omsetningsmessig, men det kan bli en priskrig og økt etterspørsel etter billigere varer, slik man allerede ser. Med mye varer på lager, blir det anstrengt likviditet, og det gjør igjen at det blir press på marginen, fordi man bare må få inn de pengene, sier han, og fortsetter:
– Det tar tid før du får gjort noe med kostnadene, og for de fleste retailere, er nesten alle kostnader konstante. Et fall i topplinjen slår dermed veldig hardt på bunnlinjen.
– Ingen ekstrem nedgang
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Per Dagfinn Wolden
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror imidlertid ikke at det blir noen ekstrem nedgang, selv om det nylig ble lagt frem anslag for norsk økonomi, og hvor det tegnes et dystert bilde for den norske forbrukeren.
– Det ligger an til nedgang i realdisponibel inntekt både i år og neste år. Å ha en nedgang i kjøpekraften to år på rad, det er svakt, for å si det sånn, sier NHOs sjefsøkonom.
Dørum regner likevel ikke med noen ekstrem nedgang i det private forbruket, blant annet på grunn av den høye sparingen under pandemien.
– Når kjøpekraften nå svekkes, kan folk enten spare mindre eller trekke på sparekapitalen. Men én prosent forbruksvekst i år og neste år, som vi regner med, det er lavt i et historisk perspektiv, sier Dørum.
I løpet av det siste året har Dørum sett et markant skifte i medlemsbedriftenes forventninger til inntjening.
– Det har snudd fra en forventning om bedring i driftsresultat til en forventning om forverring. En vesentlig årsak til det er nok ikke forventninger om en svakere markedsutvikling, men heller det som har skjedd på kostnadssiden, og da særlig energisiden, sier Dørum.
Norges Bank har fulgt resten av verdens sentralbanker og hevet renten i hurtig tempo i år, senest med 0,5 prosentpoeng i september til 2,25 prosent. Sentralbanken har varslet at renten skal videre opp – og nå en topp på 3,25 prosent neste år.
Bakgrunnen for de kraftige rentehevingene, er den høyeste inflasjonen på mange tiår. I Norge viste konsumprisindeksen en årsvekst på 6,9 prosent i september, langt over det langsiktige målet på to prosent. Uten strømstøtte ville den vært på 9,9 prosent.
