33 prosent er ny rekord-økning

I årets første fire måneder eksporterte Norge sjømat for 45,4 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 25 prosent, eller 9,1 milliarder kroner, målt mot første tertial i fjor.

Det er prisøkning som gir denne eksportrekorden for norsk sjømat.

- Høyere priser på viktige arter som laks, torsk, ørret og hyse er de største bidragsyterne til verdiveksten denne måneden, sier Børge Grønbech, konstituert administrerende direktør i Norges sjømatråd.

- Det er flere årsaker til de høye prisene, forklarer Grønbech, og lister opp:

• Matvarepriser øker kraftig globalt, dette bidrar til å løfte prisene også for norsk sjømat.

• Det er lavere tilførsel av viktige fiskeslag, både fra Norge og andre land.

• Gjenåpning av hotell og restauranter gir økt etterspørsel fra godt betalende kjøpere.

• Under pandemien var det flere som lærte seg å tilberede mer sjømat hjemme. Denne trenden fortsetter for flere arter, også nå etter gjenåpning av samfunnet i viktige markeder.

- Det er fortsatt krevende å drive global varehandel. Dyrere innsatsfaktorer, energi- og drivstoffpriser som øker og mer krevende logistikk er noen av faktorene som bidrar til dette. Videre blir det utfordrende å bygge markeder ved så fluktuerende priser, selv om norsk sjømat står støtt, avslutter Grønbech.

Rekordhøy laksepris etter økt etterspørsel og lavere volum

• Det ble eksportert 82 500 tonn laks til en verdi av 8,1 milliarder kroner i april.

• Verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med april i fjor.

• Volumet falt med 3 prosent.

• Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for norsk laks i april.

- Det ble en rekordstor eksportmåned for laks, som følge av en høy laksepris. Det har aldri vært målt en høyere gjennomsnittlig laksepris i en enkeltmåned. Det er et lavere produksjonsvolum globalt i kombinasjon med en etterspørselsvekst som driver prisen oppover, sier Paul Aandahl, sjømatanalytiker i Sjømatrådet.

Nedgangen til bearbeidingslandet Polen fortsetter også i april, mens vi ser økte volum til viktige markeder som Frankrike, Italia, USA og Storbritannia. Høye fraktkostnader til Asia er fortsatt en utfordring, og dette gir utslag i lavere eksportvolum til Sør-Korea og Japan.

- I både Tyskland, Spania, Frankrike og Italia er det litt færre husholdninger som spiser laks hjemme enn i fjor. Sammenlignet med før pandemien øker imidlertid hjemmekonsumet i alle landene. Dette viser at mange nyrekrutterte laksespiser fortsetter å tilberede og spise laks hjemme, selv når restaurantmarkedet nå kommer tilbake, forklarer Aandahl.

Høy pris på ørret

• Det ble eksportert 3 400 tonn ørret til en verdi av 317 millioner kroner i april.

• Verdien økte med 74 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med april i fjor.

• Volumet falt med 9 prosent.

• Thailand, USA og Japan var de største markedene for norsk ørret i april.

- Ørretprisen følger etter lakseprisen i det store bildet. Til tross for den negative utviklingen i ørreteksporten til viktige ørretmarkeder som Hviterussland og Ukraina, var gjennomsnittsprisen for fersk hel ørret på 94,50 kroner i april. Det var kun 3 prosent lavere enn snittprisen for fersk hel laks, sier Aandahl.

Lavere volum av fersk torsk

• Norge eksporterte 7 700 tonn fersk torsk inkl. filet til en verdi av 363 millioner kroner i april.

• Verdien falt med 19 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med april i fjor.

• Volumet falt med 32 prosent.

• Danmark, Nederland og Portugal var de største markedene for fersk torsk fra Norge i april.

- Det har vært et lavere landingsvolum av fersk torsk. Dette gir utslag i lavere eksportvolum i april. Som vanlig dominerer transittmarkeder, altså markeder hvor fisken re-eksporteres videre, listen over største destinasjonsland for fersk hel torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan.

- Mens Portugal bruker det meste av torsken de importerer til klippfiskproduksjon og eget konsum, går mesteparten av eksporten til Danmark og Nederland videre. Enten som hel fisk eller bearbeidet til filet, til land som Frankrike, Spania, Italia og Tyskland, fortsetter Brækkan.

- Tyskland skiller seg også ut med vekst i direkteeksporten, med et volum på 400 tonn, en økning på 92 prosent fra i fjor, og en eksportverdi på 20 millioner kroner, forklarer Brækkan.

Fersk skrei er fortsatt ettertraktet

• Norge eksporterte 714 tonn fersk skrei til en verdi av 36 millioner kroner i april.

• Verdien økte med 4 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med april i fjor.

• Volumet falt med 18 prosent.

• Danmark, Spania og Færøyene var de største markedene for fersk skrei fra Norge i april.

Oppsummering av skreisesongen 2022

• Norge eksporterte 4 600 tonn fersk skrei til en verdi av 243 millioner kroner i årets 4 første måneder.

• Verdien økte med 49 millioner kroner, eller 25 prosent.

• Volumet falt med 2 prosent.

• Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for fersk skrei fra Norge i 1. tertial.

• 14,4 prosent av eksporten av fersk hel torsk i år har vært skrei, opp fra 12,3 prosent i fjor.

• Gjennomsnittlig eksportpris for skrei var i år 53 kroner per kilo, opp 28 prosent fra 42 kroner i fjor. Dette er rekordhøyt.

• Prisforskjellen mellom skrei og annen fersk hel torsk var over 9 kroner per kg. I årene 2017 til 2019 var prisforskjellen under 7 kroner, mens i fjor var den rekordhøy og nesten 10 kroner.

Som vanlig er Danmark, et typisk transittmarked,største destinasjon ifølge eksportstatistikken. Vi vet at mesteparten av skreivolumet derfra går videre til de største skreimarkedene Spania, Frankrike og Tyskland.

- Selv om direkteeksporten til Spania har falt i år, har det vært en økning i tilførsel av norsk skrei som kommer via Danmark. Vi opplever en økning i etterspørselen og høye volum i årets skreisesong, selv med en høyere pris enn i fjor, sier Bjørn-Erik Stabell, sjømatutsending til Spania.

For ytterligere informasjon, gå inn på Sjømatrådets sider.

Endelig åpning - Verdens største sjømatmesse i Barcelona

Etter over to år med pandemi kunne endelige Seafood Expo Global åpne dørene igjen.

- Fantastisk å være tilbake, sier norske sjømataktører.

På grunn av pandemien er det tre år siden Global Seafood Expo sist gang ble arrangert, den gang i Brüssel. Nå var messen flyttet til Spanias nest største by.

Over 29.000 profesjonelle deltakere fra 150 land besøkte det som er verdens største handelsmesse for sjømat. Blant dem rundt 100 norske sjømatbedrifter- mange med egen stand, og mange med flere ansatte med seg på turen enn det som ellers ville vært vanlig.

- I år ble nok messen nesten som en slags kick-off for en del bedrifter. Det var høy stemning og mange glade ansikter, sier Børge Grønbech som nylig har blitt konstituert som administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Tre år uten å møtes ansikt til ansikt for en ellers internasjonal og reisende næring er svært lang tid. Derfor var gleden ekstra stor, og messestandene sydet av hektisk aktivitet.

Barcelona- messen var spredt ut over et areal tilsvarende 28 internasjonale fotballbaner. Det gjorde luften god og trengselen mindre til tross for fullt trøkk av besøkende fra tidlig til sent.

Konsernsjef i Lerøy, Henning Beltestad, var en av dem som var på messen.

- Jeg er jo en gammel fiskeselger som elsker å møte kundene og være der det skjer, så det var fantastisk å være «back on the horse», sier Beltestad.

I godt humør var også fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Ministeren fikk omvisning på messen, og besøkte flere av de norske sjømataktørene.

- Entusiasmen er stor, og folk er tydelig fornøyde over å komme i gang igjen, sa Skjæran da han stakk innom messestanden til Sjømatrådet.