Eierperspektivet: Gjeld som bevisst strategi
- Høy gjeld er ikke nødvendigvis et tegn på svak drift eller økonomiske problemer.
- I mange selskaper er en høyere gjeldsgrad et bevisst valg fra eierne, der finansiell risiko i større grad plasseres hos långivere fremfor egenkapitalen.
- Gjeld kan være billigere enn egenkapital, og moderat til høy gearing kan derfor bidra til høyere avkastning på egenkapitalen, forutsatt stabile kontantstrømmer og håndterbare rentebetingelser.
- I kapitalintensive bransjer som logistikk og transport er dette ofte en rasjonell og velprøvd finansieringsmodell.
Hvorfor gjeld er "billigere" enn egenkapital
- Når gjeld omtales som billigere enn egenkapital, handler det om risiko og avkastningskrav.
- Långivere tar lavere risiko enn eierne i et selskap. Ved en eventuell konkurs har banker og obligasjonseiere prioritet foran aksjonærene og får betalt før egenkapitalen. Denne tryggere posisjonen gjør at långivere aksepterer lavere avkastning i form av rente.
- Eierne står derimot sist i køen, risikerer å tape hele investeringen og har ingen garanti for løpende utbetalinger. Derfor krever de betydelig høyere avkastning over tid.
- I tillegg er rentekostnader skattemessig fradragsberettiget, noe som ytterligere reduserer den reelle kostnaden ved gjeld for selskapet.
- Summen av lavere risiko, lavere avkastningskrav og skattefradrag gjør at gjeld normalt er en billigere finansieringskilde enn egenkapital.
To selskap utmerket seg i fjor med å øke egenkapitalen med mer enn 100 millioner kroner. DFDS Logistics og CargoNet. Felles for begge var at styrkingen av egenkapitalen i minimal grad kunne knyttes til den operative driften.
Tyrker-boost
I tilfellet DFDS Logistics skyldes økningen en intern kapitalstrukturendring, der et tyrkisk holdingselskap er blitt konsolidert inn i regnskapet til det norske datterselskapet. Selskapet passerte dermed 6 milliarder kroner i egenkapital - milevis foran alle andre aktører på listen.
Økonomisk drahjelp
I CargoNets tilfelle er det snakk om en hjelpende hånd fra staten og Vy, som bladde opp hundrevis av millioner kroner i friske penger for å holde hjulene i gang. Det er disse kapitalinjeksjonene – ikke bedre drift – som løftet egenkapitalen med nesten 144 millioner kroner i 2024.
Disse barberte bort mest egenkapital
I den motsatte enden av skalaen finner man Instabox Norge, PostNord og Bring Courier som alle reduserte egenkapitalen med mer enn 100 millioner kroner i fjor.
Skrev ned verdier for 150 millioner
Instabox Norge var selskapet som mistet mest egenkapital i 2024. Rundt 165 millioner kroner ble barbert bort fra balansen i 2024.
Instabox Norway gikk riktignok på et solid tap i 2024, men det norske underskuddet på 30 millioner kroner forklarer bare en brøkdel av hvorfor egenkapitalen ble slaktet. I det norske regnskapet står det ikke ett ord om årsaken til den dramatiske nedskrivningen på 150 millioner kroner – men konsernregnskapet til Instabee gir svaret.
Der kommer det fram at 2024 ble et blytungt år internasjonalt, med sviktende markeder, svakere lønnsomhet og justerte forventninger i flere land. Konsernet har rett og slett måttet innrømme at deler av virksomheten ikke er verdt det de en gang trodde. Den verdijusteringen traff også Norge hardt. Det er idermed kke den norske driften som velter Instabox-økonomien. Det er konsernets enorme nedskrivninger som spiste opp egenkapitalen.
Blytung år økonomisk
PostNord fikk et skikkelig smell i resultatet i 2024, med et tap på nesten 191 millioner kroner. Når et selskap taper så mye penger, spiser det direkte av egenkapitalen – altså den økonomiske ryggraden i virksomheten. Tapet skyldes først og fremst at driften gikk dårligere, og at selskapet hadde høyere kostnader, blant annet gjennom større avskrivninger. Avskrivningene er ikke kontante utgifter, men de senker resultatet og gjør at egenkapitalen krymper.
Eierne (den svenske og danske staten) skjøt inn litt ekstra penger, rundt 51 millioner kroner. Det hjalp noe på, men det monnet ikke nok til å ta igjen underskuddet. Til slutt satt PostNord igjen med rundt 140 millioner kroner mindre i egenkapital enn året før. Det er grunnen til at balansen svekkes så tydelig i 2024.
Tung drift kombinert med konsernendringer
Bring Courier & Express AS inngår i Posten Bring-konsernet, som gjennomførte betydelige interne endringer mellom 2023 og 2024. Dette inkluderte omlegginger i hvordan bilpark og transportkapasitet organiseres, blant annet gjennom økt bruk av Bring Bildrift. At Bring Courier & Express mistet rundt en tredel av egenkapitalen – 112 millioner kroner – henger sammen med at selskapet stod midt i en større intern omstrukturering, der eiendeler, kostnader og oppgjør mellom Bring-selskapene ble endret. Årsunderskuddet på 30 millioner kroner forklarer bare en mindre del av svekkelsen.
Om oversikten
- Oversikten inneholder ca. 400 av de mest toneangivende selskapene i logistikk- og transportsektoren i Norge i 2024.
- Den inkluderer kun selskaper som rapporterer etter kalenderår fra 1. januar til 31. desember. Det betyr at selskaper som Freja Transport & Logistics, Pentagon Freight, FedEx og Arne Thorsen Spedisjon/Transport er ekskludert fra listen.
- ColliCare Logistics gjennomførte en større konsernendring som bidro til at omsetning ble fordelt på tre selskaper: ColliCare Logistics, ColliCare Distribution og ColliCare Solutions. 2023-tallene og 2024-tallene er dermed ikke egnet for sammenligning. Selskapene inngår ikke på listen, men ColliCare Projects & Logistics er inkludert, da dette selskapet ikke var en del av konsernendringen.
- Schenker AS, et av landets største selskaper inne logistikkbransjen, inngår ikke i oversikten. Selskapet, som nå inngår i DSV, hadde ikke levert årsregnskap for 2024 da denne oversikten ble utarbeidet i oktober.
Vi gir deg tallene i tre ulike formater.
- Blå liste: Rangert etter differanse på egenkapital ved årsslutt i 2024 sammenlignet med årsslutt i 2023.
- Grønn liste: Rangert etter egenkapital per 31. desember i 2024.
- Rød liste: Rangert i alfabetisk rekkefølge.
