Cargonet-sjef Ingvild Storås viser inntektstapet ved innstilte godstog (blå søyler) sammenlignet med kompensasonsordningen som er planlagt (røde søyler).
Godstog-tallene som stortings-politikerne ikke ante noe om
GARDERMOEN: Nasjonens fremste samferdselspolitikere hadde ingen anelse om hvor ille stilt det er med økonomien og kompensasjonsordningene i godstransporten på jernbane da de møtte opp til den store samferdselsdebatten.
Den store samferdselsdebatten på Transport & Logistikk
fokuserte i år på den vanskelige situasjonen for gods på bane i Norge. Og den
viste tydelig at politikerne på stortinget hadde relativt dårlig oversikt over
hvordan ting er.
Ingvild Storås (i midten) i Cargonet smiler tappert sammen med samferdselspolitikerne (fra venstre) Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Marte Mjøs Persen (Ap), Trond Helleland (H) og Morten stordalen (Frp).
Administrerende direktør i Cargonet, Ingvild Storås,
innledet med litt fakta. I en 11 ukers tilfeldig valgt periode i 2024, var 71 tog
innstilt. Det ga Cargonet et inntektstap på 6,7 millioner kroner. Samtidig er
kostnadene til togselskapet fortsatt 80 prosent av det de ville vært om togene
gikk. Lønn må betales, avgifter likeså og leasingkostnader på materiell forsvinner
jo ikke selv om togene står.
Smuler i kompensasjon
I 2025 er det foreslått en ytelsesordning, som er et kompensasjonssystem
for jernbaneselskapene når tog må innstilles. Om de nevnte 71 innstillingene gjentar
seg i 2025 vil dette gi Cargonet 132.000 kroner i kompensasjon – altså bare en dråpe
i havet målt mot inntektstapet på 6,7 millioner kroner, ifølge presentasjonen
til Storås.
Realiteten er at økonomien blant godstogselskapen er prekær.
Cargonet tapte 113 millioner kroner i 2023, mens den mindre konkurrenten Onrail
klarte seg noe bedre med et minusresultat på litt over tre millioner kroner.
– Bransjen overlever ikke 2025 hvis dette blir realiteten, påpekte
Storås.
Landets fremste samferdselspolitikere var samlet i panelet
på Gardermoen; Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Marte Mjøs Persen (Ap), Trond Helleland
(H) og Morten Stordalen (Frp). Detaljene Storås ga dem var de tydeligvis
fullstendig uvitende om fra før.
– Dette kunnskapsgrunnlaget som her bringes til torgs, må
tas med i debatten, sa Mjøs Persen.
– Jeg visste ikke at det står så ille til, sa Gjelsvik.
– Den kompensasjonsordningen virket jo elendig, sa
Helleland.
Kort og lang sikt
Storås poengterte at det er et todelt bilde, om man ønsker å
få mer gods på bane, eller gods på bane i det hele tatt. I et kort
tidsperspektiv risikere man at operatørene rett og slett går konkurs, og at det
ikke lenger vil finnes et alternativ å frakte kombigods på bane.
– Det er todelt bilde. Det å satse å drift å vedlikehold
gjøres mer nå enn før, og det er bra, men det tar så lang tid. Poenget er at om
man vil ha gods på bane, må man sørge for at vi overlever nå. Da snakker vi om
småpenger sammenlignet med de store investeringene. Nå må det skje noe, sa
Storås.
Det nærmeste hun kom et løfte var fra lederen i samferdselskomiteen,
Sigbjørn Gjelsvik:
– Vi er villig til å se på om det er muligheter til å få
ting til raskt på plass. La oss sette oss ned og se på det og få litt mer kjøtt
på beinet, sa han fra scenen.
Det var så langt man kom i debatten om det korte
perspektivet. Resten av debatten besto av tradisjonell krangling om hvem som EGENTLIG
vil bevilge mest til vedlikehold og drift, og hvem som gjorde hva først.
Etter debatten inviterte Sigbjørn Gjelsvik Ingvild Storås og de andre togselskapene til videre dialog om situasjonen, så siste ord er neppe sagt.
