Posten: Bratt nedoverbakke, men tar sats for nye resultathopp

Høye energi- og drivstoffkostnader, kombinert med svekket kjøpekraft i markedet, har sendt Postens resultater kraftig ned i 2022 sammenlignet med fjoråret.

Når man sammenligner årets tall med fjorårets er det likevel (minst) to ting en må ha i bakhodet:

• At 2021 var et pakkebonanza uten like som følge av økt netthandel under koronapandemien.
• At konsernet i fjor solgte ut en betydelig del av sin logistikkvirksomhet i Sverige (Frigoscandia), som gir store fotavtrykk når man sammenligner regnskapene for de to årene.

Posten Norge-konsernet la et historisk godt år bak seg i fjor og kunne følgelig dele ut et rekordhøyt utbytte til sin eier, Næringsdepartementet, på over 1,3 milliarder kroner. Slike utbetalinger må næringsminister Jan Christian Vestre se langt etter ved generalforsamlingen neste år.

Trangere økonomiske tider

De siste ukene har kvartalstallene fra en rekke bedrifter i inn- og utland ramlet ned i innboksen. Nær sagt alle forteller en historie om trangere tider, der kjøpekraften i markedet er presset fra to sider.

• Høye energipriser presser produksjonskostnader i været og økte drivstoffpriser presser fraktkostnadene i været. I sum gir dette økte priser ut til forbruker.
• I forsøket på å stagge denne prisstigningen brukes kjente finanspolitiske virkemidler i form av høyere renter, som implisitt søker å dempe kjøpekraften og omsetningen av varer.

At Posten melder om fallende marginer var dermed ventet. Allerede da halvårsrapporten ble lagt frem i sommer ble det tegnet et tydelig bilde.

Justerte og ujusterte driftsresultat og marginer

Posten-konsernets regnskaper er farget av flere forhold i de to regnskapsårene. Dette inkluderer blant annet oppkjøp av nye virksomheter og salg av virksomheter.

Legg også til at statens kjøp av ulønnsomme leverigspliktige posttjenester varierer en del fra år til år og at valutaeffektene også er betydelige for et konsern som opererer i internasjonale markeder.

Posten har dermed også lagt ved et detaljert regnskap som viser såkalt justert driftsresultat. Dette er kort fortalt bokført driftsresultat justert for unormale poster (oppkjøp/salg, statlige kjøp og valutaeffekfter), som gjør at man i større grad kan sammenligne regnskap fra år til år.

Konsernet leverte et justert driftsresultat på 422 millioner kroner (bokført EBIT var 66 MNOK).

Legger man det justert driftsresultatet til grunn har konsernet hatt en driftsmargin på 2,48 prosent for årets ni første måneder, mot 6,75 prosent samme periode i fjor.

Ordinær driftsmargin (det vil si ujustert) var 0,38 prosent for årets ni første måneder, mot 6,81 prosent for samme periode ifjor.

Pakkevekst i "flatt" netthandelsmarked

Rammebetingelsene er vesentlig endret. Til tross for fallende marginer og dårlig lønnsomhet, er Posten-ledelsen likevel offensive i sin kvartalsrapport.

Ikke minst trekker konsernsjef Tone Wille frem at selskapet har hatt en sterk vekst for pakker fra netthandel. Mens det har vært en marginal nedgang (0,8 prosent) i B2B-markedet, har selskapet notert seg for fin vekst i pakker fra netthandel på 7,1 prosent de siste 12 månedene i B2C-markedet. Dette i et marked som har blitt betegnet som ganske "flatt".

Det vises også til at omdømmet har fått seg et kraftig løft. Ikke på flere tiår har Posten hatt samme høye omdømme i befolkningen, og lå ved inngangen til oktober på en niende plass blant Norges 106 største bedrifter, viser Ipsos omdømmeundersøkelse. Postens score innen kundelojalitet lå på 53,1 per 3. kvartal i år mot 50,8 per 3. kvartal i fjor.

Frigoscandia-salget sendte driftsinntektene ned

I årets ni første måneder omsatte konsernet for ganske nøyaktig 17 milliarder kroner. Dette er riktignok 933 millioner kroner mindre enn samme tid i fjor, men da er det viktig å ta med i regnestykket at 1863 millioner kroner av omsetningen i samme periode i fjor stammet fra Frigoscandia Sverige. Thermo-selskapet ble solgt i november i fjor til det tyske investeringsfondet Mutares. Gjenværende virksomhet har dermed hatt organisk vekst i perioden.

Forretningsområdet Logistikk bokførte driftsinntekter på 13.681 millioner kroner, mot 14.388 millioner kroner i fjor. Mens pakketjenester (+250 MNOK) og Gods og spedisjon (+677 MNOK) totalt dro inn 927 millioner kroner mer enn samme periode i fjor, var det en nedgang på 1634 millioner kroner for «øvrig logistikkvirksomhet», der bortfallet av Frigoscandia alene sto for 1863 millioner kroner.

Driftsmarginen for "logistikk" mer enn halvert

Logistikk-segmentet bokførte et ujustert driftsresultat på 499 millioner kroner i årets ni første måneder, noe som ga en driftsmargin på 3,64 prosent. Til sammenligning var driftsresultatet samme periode ifjor hele 1102 millioner kroner, som ga en driftsmargin på 7,66 prosent.

Justert driftsresultat endte på 641 millioner kroner, noe som ga en justert driftsmargin for Logistikk på 4,68 prosent i årets ni første måneder (justert driftsmargin for samme periode ifjor var 7,56 prosent).

Volumfallet fortsetter for "post"

Postsegmentet fortsetter å miste volumer, trenden er nedadgående, ikke minst for adresserte brev. Der har volumet blitt omtrent halvert de siste fem årene. Sammenlignet med tredje kvartal ifjor var nedgangen 11 prosent.

Ikke bare sender folk mindre post til hverandre internt i Norge, Posten har også merket en kraftig nedgang i importvolumet fra Kina. Mye av den internasjonale netthandelen, især for billige produkter fra netthandelsplattformer som Wish og Ali Express, distribueres via brev og små pakker. Prismodellen er svært gunstig for nettbutikkene på grunn av internasjonale postavtaler som sikrer svært lave priser på frakten.

Totalt endte driftsinntektene for forretningsområdet Post på 3887 millioner kroner for årets ni første måneder, cirka 200 millioner kroner under fjoråret. Driftsresultatet etter årets ni første måneder er et underskudd på 260 millioner kroner, mot et overskudd på 185 millioner kroner samme periode ifjor.

Fra milliardoverskudd til underskudd

For årets ni første måneder har Posten-konsernet bokført et negativt resultat før skatt på 124 millioner kroner. Til sammenligning kunne konsernet bokføre et overskudd på 1144 millioner kroner før skatt etter årets ni første måneder ifjor.

Fremtidsutsiktene

- For logistikksegmentet bidro koronapandemien og de påfølgende nedstengningene til høye pakkevolumer både i og utenfor tradisjonell høysesong. Etter pandemien, og så langt i 2022, har det private varekonsumet avtatt, og det forventes videre svekkelse av kjøpekraften drevet av renteøkninger og høy inflasjon. Dette gir direkte utslag på etterspørselen etter logistikktjenester fra både privat- og bedriftsmarkedet. Lavere etterspørsel, i kombinasjon med høyere energikostnader og press på forsyningskjeder, gir et press på konsernets marginer, redegjør Wille og konsernledelsen i kvartalsrapporten.

- Vi forventer utfordrende markedsforhold fremover. Derfor skal vi være nøkterne og ha et fortsatt høyt kostnadsfokus. Samtidig skal vi tenke langsiktig og utnytte de mulighetene som åpner seg i et urolig marked. Vi skal investere for fremtidig vekst, formidler Wille i pressemeldingen.

Posten investerer blant annet i et moderne logistikknettverk. En ny logistikkterminal ble innviet i Kristiansand i august og i tillegg er planene klare for etablering av nye logistikkterminaler i henholdsvis Moss og Bergen, samt i Jönköping i Sverige.

Økt IT-beredskap hos Posten

I tråd med økende risiko for dataangrep, har Posten Norge iverksatt sikkerhetsmessige tiltak for å ivareta IT-sikkerheten.

Posten Norge har 70 biogass-drevne kjøretøy i bestilling

Trosser urolig marked med ny pakkevekst

Posten trosser svak markedsutvikling og øker pakkevolumet fra netthandel med 7,1 prosent siste 12 måneder.