Det ser ut som en langskudd at Norge vil nå sitt ambisiøse mål om en reduksjon på minst 55 prosent i klimagassutslippene innen 2030, sammenlignet med nivåene fra 1990. Reduksjonen går i krabbegir, og tungtransporten er dessverre en bremsekloss.
SSB har i november kommet med en oppdatert løypemelding per 2022. Den positive nyheten er at klimagassutslippene i Norge går ned.
Trenden er positiv, med flere år med nedgang i utslippene.
Den negative nyheten er at utslippsreduksjonene er marginale, og
langt unna de ambisiøse målene som er satt av regjeringen.
SSB publiserte denne måneden tall som viser Norge hadde utslipp
tilsvarende 48,9 millioner CO2-ekvivalenter i 2022. Sammenlignet med året før
var nedgangen på skarve 0,8 prosent. Dette altså kun ett år etter at SSB kom
med den nedslående nyheten om at nedgangen fra 2020 til 2021 kun var 0,7
prosent.
Siden 1990 har utslippene gått ned med kun 4,6 prosent, til
tross for at Norge gjennom
«Parisavtalen» forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55
prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det betyr at det gjenstår over 50
prosent på de syv årene som gjenstår (2023-2029).
Sterk befolkningsvekst
Det er tøffe mål regjeringen har forpliktet seg til på vegne av
Norge. Siden 1990 har befolkningen økt med cirka 28 prosent (fra 4,23 millioner
i 1990 til drøyt 5,4 millioner i 2022).
Sterk befolkningsvekst er en av hovedårsakene til at utslippene
innen tungtrafikken (lastebiler og busser) har blitt fordoblet fra 1990 til
2022. Fra 1,57 millioner CO2-ekvivalenter i 1990 til 3,04 CO2-ekvivalenter i
2022.
Andre viktige drivere i utviklingen har vært økonomisk utvikling i
næringslivet og økt velstand, som har bidratt til høyere varekonsum i
befolkningen. Disse driverne har mer enn kompensert for den forholdsvis
begrensede grønne omstillingen som har vært i tungtransporten til nå. For
veitrafikken i 2022 sto utslippsreduksjonene på stedet hvil (faktisk en økning
på 0,1 prosent).
Oversikten viser utviklingen i CO2-utslipp i perioden mellom 1990 og 2022.Kilde: SSB.
Sterk nedgang i det lette segmentet
Dersom en ser på segmentet «veitrafikk» samlet, ser en imidlertid
at utviklingen har gått riktig vei siden 1990. CO2-utslippene er redusert med
17 prosent, og det er naturligvis den dreiningen fra fossilt drivstoff til
el-biler som har vært motoren i denne utviklingen. Utslipp fra personbiler
har gått ned med 21 prosent, mens antall personbiler har økt med 80 prosent i
samme periode.
Også i segmentet som SSB definerer som «andre
lette kjøretøy», som inkluderer varebiler, har vi sett en lignende utvikling.
Det viser at en målrettet og forutsigbar incentivbasert politikk virker.
Parisavtalen
Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale vedtatt av nesten alle verdens nasjoner i 2015 under FNs klimakonferanse COP21 i Paris.
Hovedmålet med avtalen er å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius over førindustrielle nivåer, og å anstrenge seg for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Dette anses som kritisk for å redusere risikoen for de mest alvorlige effektene av klimaendringene.
For å nå disse målene, krever avtalen at landene legger frem nasjonalt fastsatte bidrag (NDC-er), som angir deres egne mål for reduksjon av klimagassutslipp. Disse målene skal revideres oppover hvert femte år, noe som skal skape et "ratchet"-system der innsatsen intensiveres over tid.
Parisavtalen er banebrytende fordi den forener land i alle utviklingsstadier under et felles rammeverk og legger til rette for finansiell støtte, teknologioverføring og kapasitetsbygging for å hjelpe utviklingsland i deres klimatiltak.
Avtalen trådte offisielt i kraft i november 2016 og markerer et sentralt vendepunkt i global klimapolitikk, med et sterkt signal til markeder og politikkutformere om at den globale overgangen til ren energi er uunngåelig og allerede pågående.
