Etter Russlands invasjon av Ukraina har regjeringen iverksatt tiltak for å møte den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og det legges opp til videreutvikling av transportsektorens rolle i totalforsvaret i planperioden.
Det spente geopolitiske bakteppet preger mange av sidene i regjeringens stortingsmelding for transportplanene det neste tiåret. Den påpeker behovet for å se nasjonal transportplan og kravene til transportsystemet i sammenheng med andre planer, som forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren og stortingsmelding om totalberedskap som regjeringen planlegger å legge frem i 2024.
Totalforsvaret innebærer at samfunnets ressurser skal kunne brukes fra fredstid til væpnet konflikt. NATO spiller en vesentlig rolle i Norges forsvar, med forventninger til medlemslandenes motstandsdyktighet, inkludert robuste transportsystemer. Norges rolle som mottaks- og transittområde for allierte styrker vil øke med Finland og Sveriges NATO-medlemskap, og derfor må Norges evne til mottak og transport styrkes.
Regjeringen påpeker at prioriterte prosjekter vil ha nytte for både militær mobilitet og samfunnssikkerhet, med fokus på oppgradering og sikring av infrastruktur som veier, jernbane og kystområder.
Det vises blant annet til at Militært planverk vil guide prioriteringene, spesielt med tanke på transportaksen mellom Sør og Nord-Norge og øst-vest-akser på grunn av finsk og svensk NATO-medlemskap.
Det er behov for bedre sivil-militær koordinering i nasjonal langtidsplanlegging, og transportsektoren har etablert samarbeid med Forsvaret for å møte militære behov. Utvidelsen av NATO i Norden vil kreve revisjon av forsvarsplanene, og det må gjennomføres utredninger av behovene og konsekvensene for transportinfrastrukturen, skriver regjeringen i stortingsmeldingen.
Identifisere og forbedre intermodale knutepunkt
Under NATO-toppmøtet i Vilnius i fjor ble forventningene til sivil motstandsdyktighet tydeliggjort gjennom mer bindende mål. Med Finland og Sveriges innlemmelse i NATO vil Norges rolle som mottaks- og transittområde for allierte styrker øke betydelig.
Dette krever at Norges kapasitet for å motta allierte forsterkninger forsterkes og tilpasses, særlig med tanke på å fungere som transittområde for militære styrker som beveger seg videre østover.
Økt militær aktivitet i norsk og nærliggende farvann, samt økning i militære øvelser og transport av allierte styrker i fredstid, må også tas hensyn til i planleggingen. Dette stiller høye krav til kapasiteten i alle transportformer, samt nødvendigheten av å identifisere og eventuelt forbedre kritiske knutepunkter for mottak og omlasting av materiell og personell.
