Kan dokumentere CO2-fotavtrykket

Global shipping er livsnerven i den internasjonale handelen. Man kan alltids diskutere hvor miljøvennlig det egentlig er å sende varer på kryss og tvers over verdenshavene, men å sende gods på kjøl i fullstappede godsskip er, i det store bildet, ansett å være en forholdsvis miljøvennlig transport. Til nå har man imidlertid i stor grad forholdt seg til et gjennomsnitt for skipsfarten, fra havn til havn.

Men faktum er at to containere som står ved siden av hverandre i havna i Ningbo kan generere to vidt ulike CO2-fotavtrykk før de losses av i havna i Antwerpen, Rotterdam eller Hamburg halvannen måned senere. Hvilket skip containeren har seilt med, hvor fort skipet har seilt og hva slags drivstoff skipet har brukt, er blant de mange parameterne som kan gi enorme utslag på miljøfotavtrykket til «din» container.

- Et 19 år gammelt mindre skip som går på vanlig skipsfuel gir et helt annet regnestykke enn et nytt, stort LNG-skip, eksemplifiserer Thorsten Meincke overfor Logistikk Inside. Han er COO (Chief operating officer) for Air & Ocean i DB Schenker. Og praten fant sted under konsernets medie- og produktkonferanse i Frankfurt nylig. Sammen med kollega Joachim Schaut, Vice President innen Intercontinental Supply Chain Solutions, ga duoen Logistikk Inside og et knippe andre fagmedier en innføring i selskapets kraftfulle dataplattform for å overvåke den globale skipsfarten.

Kobler opp GPS-data med skipsinfo

Som en av verdens største speditører har DB Schenker et enormt transportbehov over verdenshavene. Ved vårt besøk i selskapets «kontrolltårn» fikk vi, på storskjerm, opp et øyeblikksbilde av vareflyten. Vi fikk opp en oversikt med tusenvis av forsendelser på kjøl på de ulike verdenshavene, fordelt på mer enn 2300 skip. Man kan bli svimmel av mindre.

Med noen tastetrykk kunne duoen hente opp all informasjon man måtte ønske om den enkelte forsendelsen.

Ved å kombinere store mengder «big data» gjør programvaren en rekke nyttige beregninger. For eksempel om hvor stort miljøfottavtrykket faktisk er.

- Programvaren prosesserer store mengder data fra ulike kilder. Når man kobler havnedata, med skipsdata og GPS-info får vi et nøyaktig regnestykke. Det vil også kunne fange opp om et skip har ligget ankret utenfor en havn i flere uker. Også da bruker skipet drivstoff, påpeker Schaut.

Nøkkelen er altså å koble skipets data i IMO-registret, som forteller om hvor mye drivstoff det enkelte skip forbruker i ulike hastigheter, med containerens egne data. Ved hjelp av GPS-tracker på containeren får man en detaljert oversikt over hastigheten på lasten (og dermed skipet) under overfarten. Svaret man får ut når skipet ankommer havnen er det nærmeste man kommer "to streker under svaret" i våre dager.

- Utslippene øker mye om skipet seiler fort. Det ligger store potensialer for utslippsbesparelser i å kjøre saktere, såkalt slow steaming, forteller Meincke. Mens vanlig marsjhastighet for et containerskip er rundt 24 knop, reduseres hastigheten til rundt 18-12 knop ved slow steaming (eller super slow steaming). Hastighetsreduksjonen sparer store mengder drivstoff.

Andre måter å redusere fotavtrykket på, det man helst ønsker å se, er at rederiene setter inn nye og mer miljøvennlige skip som går på LNG, metanol eller andre typer drivstoff som fører til lite eller ingen utslipp.

- Er kundene villig til å betale for miljøvennlig transport?

- En del er det. Ikke minst en del luksus-merker ønsker å ligge i front og stiller krav om at transporten skal foregå på mest mulig miljøvennlig måte, forteller Meincke.

Økt betalingsvilje hos norske vareeiere

Etter ankomst til Norge retter vi en henvendelse til Nils-Petter Buer, markeds- og kommunikasjonssjef i DB Schenker i Norge.

- Tenker dere at et mer detaljert miljøregnskap vil være etterspurt fra norske vareeiere fremover?

- Ja, absolutt. Det er det allerede hos mange kunder. Utfordringen for enkelte transportformer er imidlertid validering av data da det blir mange snittbetraktninger. Bruk av ny og innovativ teknologi for datafangst blir da viktig. Her ligger vi i forkant med store teknologiinvesteringer, sier Buer.

- Hvordan står det til med betalingsviljen? Er den til stede for bruk av mer miljøvennlige skip hos vareeierne, eller føler dere at forventningene ligger på dere som speditør å velge miljøvennlige løsninger og i stor grad ta miljøkostnadene selv?

- Betalingsvilje henger sammen med totalpakken. Vi opplever en økende vilje i markedet til å bli med på, og betale for faktiske merkostnader knyttet til miljøprosjekter. Her er vi midt i et taktskifte nå, og vi er overbevist om at kundene våre er med på dette over tid, sier Buer.

- I tillegg til rene nettverksinvesteringer gjør vi også prosjekter sammen med enkeltkunder hvor vi reduserer utslippene betydelig gjennom målrettede tiltak, legger han til.

DB Schenker Produktkonferenz:

DB Schenker ruller ut 3D-printing-tjeneste

DB Schenker Produktkonferenz:

- Erfaringene fra Norge har vært gull verdt!