AVRENNING: Avrenning fra fisketransport kan gi gebyr til både sjåfør og transportforetak fra 18. september 2026.
Transportørens umulige valg – «you're damned if you do and damned if you don't»
Transportøren risikerer gebyr hvis smeltevannet renner ut på veien – og erstatningskrav hvis fisken fryses for å stanse avrenningen. De nye gebyrreglene legger ansvaret på sjåfør og transportforetak, selv om årsakene i stor grad ligger hos dem som kjøler, pakker og sender fisken.
Camilla RaastadCamillaRaastadPartner advokat i bull & co advokatfirma as
Fra 18. september 2026 kan Statens vegvesen ilegge sjåfør og transportforetak overtredelsesgebyr dersom det konstateres avrenning fra fisketransport – 2 000 kroner for sjåføren og 20 000 kroner for foretaket. Formålet er godt: smeltevann som fryser på veien skaper farlige trafikksituasjoner. Ingen i transportnæringen er uenig i at avrenning må stanses. Problemet er hvem forskriften rammer, og hvilket valg den i praksis tvinger sjåføren til å ta.
Bull er et advokatfirma med i rundt 70 advokater. Firmaets fagmiljø innen transport, spedisjon og transportforsikring er blant Norges mest anerkjente.
Denne artikkelen er skrevet av partner Camilla Raastad (cara@bull.no), som har mer enn 25 års erfaring innen logistikk- og transportnæringen.
Mengden smeltevann fra en fisketransport er betydelig. Med et lass på rundt 900 fiskekasser og 3–5 kilo is per kasse kan en enkelt transport generere mellom 1 800 og 3 600 liter smeltevann. Men denne avrenningen er i all hovedsak et resultat av beslutninger som er tatt lenge før bilen forlater rampen: fiskens kjernetemperatur ved pakking, mengden og typen is, og valg av emballasje – tette eller utette kasser. Dette er forhold som styres av slakteri, pakkeri og transportkjøper, ikke av sjåfør eller transportforetak.
Forskning fra Nofima, SINTEF Narvik og NTNU bekrefter dette bildet: hovedutfordringen ligger hos produsentene, der fisken ofte ikke er tilstrekkelig nedkjølt før pakking. Om lag 70 prosent av avrenningen skjer i løpet av de første fem timene etter pakking, og den viktigste enkeltfaktoren for å unngå avrenning er at fisken holder en kjernetemperatur under 1 grad før den legges i is. Når gebyret likevel rettes mot transportleddet, straffes den aktøren som har minst reell mulighet til å forhindre problemet.
Sjåførens umulige valg ved veikanten
Konsekvensen av regelverket blir tydelig i det øyeblikket et kjøretøy stanses i kontroll og det konstateres avrenning: transporten kan ikke fortsette før det slutter å renne. I praksis har sjåføren da få reelle alternativer utover å skru ned temperaturen i lasterommet kraftig – i enkelte tilfeller ned mot minus 22 grader – for å fryse ned resten av smeltevannet og unngå gebyr.
Det høres ut som en løsning. Det er det ikke. Fersk fisk som fryses under transport og deretter tines igjen ved levering, er i strid med Mattilsynets krav til korrekt transport av fersk fisk, og kvaliteten forringes samtidig som risikoen for matsvinn øker. Sjåføren settes dermed i en klemme mellom to regelverk: overholder han vegtrafikkregelverket ved å fryse ned lasten, bryter han matregelverket. Lar han være å fryse ned lasten for å bevare fiskens kvalitet, risikerer han og transportforetaket gebyr fra Statens vegvesen.
Fra trafikkgebyr til erstatningsansvar
Det stopper ikke med et forvaltningsgebyr. Dersom sjåføren likevel velger å fryse ned lasten for å unngå gebyr, og fisken tar skade av frysing og påfølgende tining, beveger man seg over i et helt annet ansvarsspor: transportørens erstatningsansvar overfor vareeier. Ved termotransport gjelder en skjerpet aktsomhetsplikt, og transportøren har et tilnærmet objektivt ansvar for godset fra mottak til levering. Dersom lasterommet er feilinnstilt i strid med det som følger av Mattilsynets regler for transport av fersk fisk, foreligger det et klart ansvarsgrunnlag – uavhengig av at feilinnstillingen ble gjort nettopp for å unngå et offentligrettslig gebyr.
Rettspraksis i forbindelse med termotransport for øvrig illustrerer hvor strengt dette ansvaret praktiseres, og hvor lite som skal til før ansvar inntrer når temperaturen i lasterommet avviker fra det som kreves for godset.
Blir avviket ansett som grovt uaktsomt eller forsett (med vilje), faller de ordinære ansvarsbegrensningene i transportlovgivningen bort, og transportøren kan bli ansvarlig for hele det økonomiske tapet – ikke bare den begrensede erstatningen per kilo gods som ellers gjelder.
Samtidig vil transportørens egen ansvarsforsikring normalt ikke dekke tap som skyldes en villet, aktiv beslutning om å endre temperaturinnstillingen til frysetemperatur under hele eller deler av transporten. Varemottaker kan da reklamere på lasten og transportør vil kunne bli ansvarlig for tapet. Sjåføren og transportforetaket kan dermed ende opp med å stå økonomisk ansvarlig for den skaden de påførte lasten i et forsøk på å unngå avrenning og et gebyr regelverket burde ha rettet mot noen andre. Transportøren kan da gjerne kreve avsender for tapet dersom vedkommende har fått en forholdsordre om å fryse ned lasten for en periode, men en slik regress vil ta tid, koste penger samt ha et usikkert resultat.
Urimelig plassering av ansvaret
Realiteten er at transportforetaket og sjåføren ikke har noen god vei ut.
Velger de å bevare fiskens kvalitet og følge Mattilsynets krav, risikerer de gebyr fra Statens vegvesen. Velger de å fryse ned lasten for å unngå avrenning og gebyr, risikerer de å bryte matregelverket, forringe godset og pådra seg et erstatningsansvar forsikringene ikke vil dekke. Uansett hvilket valg som tas, er det transportleddet som bærer den økonomiske og rettslige risikoen for beslutninger som i det alt vesentlige er tatt av slakteri, pakkeri og transportkjøper før transporten i det hele tatt startet.
Samferdselsdepartementet har i en pressemelding uttalt at avrenning er transportørens ansvar fordi dette er «en mangelfull sikring av lasten». Det å laste opp ikke egnede transportkasser på kjøretøyet er ikke lastesikring. Departementet svikter her transportnæringen og avslører mangelfull kunnskap om problemet og transportrett.
Skal forskriftsendringen faktisk redusere avrenning og styrke trafikksikkerheten, må ansvaret plasseres der beslutningene tas og der den reelle kontrollen ligger. Et gebyr mot sjåfør og transportforetak endrer ikke fiskens kjernetemperatur ved pakking eller hvilken emballasje som velges av avsender.
Det eneste gebyret med sikkerhet oppnår, er å presse transportøren inn i et regelverkskryss han ikke kan vinne – med en nedfrosset eller tint fisk, et mulig erstatningskrav, og fortsatt ingen løsning på det underliggende problemet.
