EU-kommisjonen har varslet at de i løpet av mars 2021 vil legge fram «FuelEU maritime».
En bærekraftig transportutvikling i Europa og Norge?
EU vil ha en grønnere og mer helhetlig tilnærming til transportsektoren. Og med sin enorme effektivitet i forhold til utslipp, er sjøverts transport blinket ut som et satsingsområde.
Arnt-Einar LitsheimArnt-EinarLitsheim
PublisertSist oppdatert
Annonse
Arnt-Einar Litsheim
Arnt-Einar Litsheim er fagdirektør i Norske Havner. Han har blant annet vært leder av Politisk avdeling i Finansforbundet (2008-2011), direktør i Norske Havner (2012-2018). Litsheim begynte i stillingen som fagdirektør i samme havneorganisasjon etter at KS- Bedrift Havn og Norske Havner slo seg sammen i 2019. Litsheim er utdannet ved UiB OG UiO.
Det er en tydelig og klar europeisk målsetning at Europa skal være klimanøytralt innen 2050. Første stopp på denne reisen er satt til 2030, hvorav klimareduksjonene skal reduseres med minimum 55 prosent. Klimakuttene skal gjennomføres parallelt med at Europa skal komme seg etter COVID-19. EU vedtok i fjor en Recovery Plan med en utgiftsramme på 672,5 milliarder euro, hvorav 37 prosent er øremerket grønne investeringer. Hensikten med planen er å bidra til at den europeiske økonomien kommer seg etter krisen og at veksten blir bærekraftig. Det skal gjennomføres store utslippsreduksjoner av klimagasser innen en rekke sektorer som energi, transport og bygg. Transportsektoren står for betydelige utslipp og det skal satses på mer klimavennlige transportformer. EUs løsning er en transportmiddelfordeling, hvor mer av godset og passasjertrafikken skjer på vann og skinner.
EU-kommisjonen har varslet at de i løpet av mars 2021 vil legge fram «FuelEU maritime». Det er et forslag om hvordan en fremover skal legge til rette for økt tilbud og bruk av nullutslipps drivstoff. Forslaget vil videre bli fulgt opp av revisjon av direktivet for alternative drivstoffer (AFID). FuelEU Maritime er varslet før påske, mens revisjonen av direktivet for alternative drivstoffer (AFID) vil se dagens lys i juni. Sistnevnte direktiv vil ha et stort fokus på landstrøm. EU-kommisjonen ser landstrøm (OPS) som en viktig brikke for å få til en grønnere skipsfart. Det hersker liten tvil om at OPS er avgjørende for luftkvaliteten i byene, men det må sterkere lut til om en skal få til de kraftige reduksjonene i CO2 som er varslet. Mer nullutslipps drivstoffløsninger må til og det betyr at man må innføre avgifter på fossilt brensel. Spørsmålet blir om sjefsarkitekt og visepresident for EU-kommisjonen Frans Timmermans er villig til å bruke tungt nok arsenal i kampen for en mer bærekraftig transportsektor.
Innsikt
Innsikt er en fast spalte i Logistikkinside.no, en heldigital nyhets- og informasjonskanal på nett med bransjeinvolverte personer innen transport og logistikk som målgruppe.
«Inside» setter ekstra søkelys på bransjen med å invitere noen sentrale aktører til å formidle dagsaktuelle bransjetema i sin faste spalte, Innsikt.
Innspillene rullerer mellom aktørene hver 14. dag.
Blant faste bidragsytere finner vi: Geir A. Mo, adm. direktør Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Sverre Myrli (Ap), medlem i Stortingets samferdselskomité, Jan Ola Strandhagen, professor logistikk ved NTNU, fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner og Are Kjensli, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport.
Arnt-Einar Litsheim er fagdirektør i Norske Havner. Han har blant annet vært leder av Politisk avdeling i Finansforbundet (2008-2011), direktør i Norske Havner (2012-2018). Litsheim begynte i stillingen som fagdirektør i samme havneorganisasjon etter at KS- Bedrift Havn og Norske Havner slo seg sammen i 2019. Litsheim er utdannet ved UiB OG UiO.
www.logistikkinside.no
Den kommende nasjonale transportplan (NTP)
Norges nasjonale transportplan for 2022-2033 skal legges frem før påske. Planen rulleres hvert fjerde år, og alle krinker og kroker i landet har en aksje i forslagene som kommer. Det er en ønskeliste som uunngåelig vil skuffe mange når den endelig vedtas før sommeren 2021.
Perspektivmeldingen gir klare føringer på at vi går en strammere økonomisk tid i møte. Samferdselsdepartementet har derfor sendt ut et tydelig røyksignal til de involverte aktørene om at det må bli mer samferdsel for pengene. Det skulle jo innebære at sjøtransporten gikk en lys fremtid i møte? Dessverre ser vi gang på gang at norske myndigheter velger å behandle sjøtransporten stemoderlig. To av tre norske havner har signalisert behov for både bedre vei- og banetilknytning til havn og utbedring av farledene til havnene. Nye miljøvennlige skip som bygges blir større. Dette aktualiserer behovet for investeringer i havnerelatert infrastruktur. Videre aktualiserer det måten vi organiserer sektoren herunder havnesektoren. I de siste tiårene har vi sett en ytterligere konsolidering i sektoren. Sist ute her til lands var sammenslåingen av Kristiansand og Mandal. På kontinentet har det nylig blitt annonsert forlovelse mellom Antwerpen og Zeebrugge. Giftermålet er fastsatt til 1. januar 2022.
Sjøveien er miljøveien
Gamle klisjéer er like gyldige som tidligere, og må dessverre gjentas ofte. Det er uomtvistelig at sjøtransport er den mest effektive og bærekraftige transportformen også om en tar utgangspunkt i dagens teknologi. Dette skyldes ikke at skipene ikke slipper ut klimagasser mm., men at de med sin størrelse bidrar med mindre utslipp i forhold til transportarbeidet. Når vi ser kloden under ett, er det slik at shipping står for 3 prosent av utslippene globalt. Samme sektor står for 90 prosent av all verdenshandel, og halvparten av alt transportarbeidet innenlands.
