Bilimport, jernbane og samarbeid: Drammens havnesuksess

Arne Fosen, havnedirektør i Drammen Havn, har en forholdsvis behagelig situasjon. Her er det snakk om gradvise utvidelser. Ikke noe pågående prosjekt fra politikere, eiendomsutviklere og politikere som ønsker å jage havnen ut av byen – slik situasjonen er i så mange andre større norske havnebyer.

Sikret fremtiden med langsiktig festeavtale

For tre år siden sikret havnen seg en svært viktig trygghet for fremtidig drift og utvikling da det ble signert en langsiktig festeavtale mellom havnen og Drammen kommune. Det ga forutsigbarhet for både havna og kommunen, men også for kunder og samarbeidspartnere som ønsker å etablere seg på havnen.

Avtalen innebærer i praksis at alle godsaktiviteter samles på Holmen i overskuelig fremtid, og at byutvikling ved sjønære arealer vil konsentreres til Brakerøya, Nybyen, Sundland og Tangen.

Betalte utbytte – med glede

I motsetning til hva mange kanskje tror, er ikke Drammen Havn eid av Drammen kommune alene – nabokommunene Asker og Lier har også eierandeler. I 2020 ble Havne- og farvannsloven endret. Det medførte at havnekassene i mange havner er «under angrep» fra eierkommuner som ønsker at havnen skal støtte opp under kommunens økonomi. I fjor var det første gang Drammen Havn betalte utbytte til sine eiere – totalt 5 millioner kroner, delt mellom de tre eierne. Det tilsvarte halvparten av overskuddet fra 2023.

– Vi er stolte av å kunne gi noe tilbake til eierne våre, som har vist oss stor tillit gjennom årene, uttalte havnedirektør Arne Fosen i forbindelse med utbytteutbetalingen i fjor høst.

Den nye loven gir oss større frihet til å forvalte kapitalen på en måte som kommer både havnen og kommunene til gode. En endring som gjør det mer attraktivt å eie havnene, la han til.

For havnen går utbytteutbetalinger hånd i hånd med videre utvikling, slik de er definert i havnens langsiktige strategiplan for perioden 2021-2040.

Intermodalt knutepunkt: Bil, bane, båt

Grunnlaget for Drammens havnesuksess har vi tidligere fortalt om i Logistikk Inside. En målrettet satsing på nisjesegmentet bilimport for mange tiår siden har gjort Drammen til landets klart største mottakshavn for biler. I fjor ble 116.500 biler importert via Drammen Havn – i praksis syv av ti biler som ble importert til Norge i fjor.

Tett samarbeid med det lokale næringslivet har bygget opp en klynge av leverandører innen bilhåndtering og klargjøringstjenester for nye biler. Drammen Havn er også en av ytterst få som har knekt koden for intermodal kobling mellom sjø og jernbane.

– Jernbanelinja ligger kun 200 meter fra kaikanten, smilte Fosen.

Sånt varmer naturligvis hjertet til en tidligere jernbanemann. Fosen har som kjent hatt sentrale lederroller gjennom et par tiår i Vy-konsernet, der han både var CargoNet-sjef og leder for persontog – før han i 2022 hoppet av toget og kastet anker i Drammen.

Muligheter for økt spesialisering i Oslofjorden?

Det har i årevis vært en pågående debatt om havnestrukturen i Norge, spesielt i Oslofjorden, der flere havner ligger forholdsvis nær hverandre.

Drammen Havn gjør selv et poeng ut av at omtrent to millioner nordmenn – drøyt en tredjedel av landets befolkning – finnes innenfor en radius på ti mil fra kaikanten. Det er naturligvis et viktig salgsargument. Det største ankepunktet er at mange havner kan si det samme.

Får man de mest effektive havnene om godset fordeles tynt ut over en stor region? Neppe. Stordriftsfordeler vannes ut.

Spør man havnene selv én og én, vil nok de fleste si at det er for mange havner i Oslofjorden. Utfordringen er at alle ser samfunnsnytten ved nettopp sin havn. Kommunens ønske om å støtte opp under lokalt næringsliv brukes som støtteargumenter for havnedriften – kombinert med byens eget selvbilde. Som den stolte sjøfartsnasjonen Norge er, er bystrukturen i stor grad knyttet til havnemiljøene. De var en viktig del av identiteten – avgjørende for at det ble skapt en by nettopp her.

Det å være en havneby er fortsatt en viktig del av identiteten for innbyggerne, selv om havnens behov ofte kommer i konflikt med lokale interesser knyttet til byutvikling og å fortrenge arealkrevende og støyende industrivirksomhet.

Derfor er Drammen et så spennende tilfelle å kikke nærmere på – for å se om det er noe å lære med tilnærmingen. Både med tanke på spesialisering, det å skape et intermodalt knutepunkt som også inkluderer jernbane, og det å bygge opp et næringsliv rundt et stort nisjesegment.

Drammens dominerende posisjon innen bilimport kom ikke av seg selv, men var et resultat av en svært målrettet satsing. Det å skape et komparativt fortrinn kan være veien

å gå for flere havner – dersom de har ambisjoner om å bli noe mer enn en ren støttehavn for byens nærliggende næringsliv.