Utdanning og kompetansebehov:

Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transpor ønsker t utdanningsinstitusjonene gir bransjen det faglige påfyllet den trenger.
Are Kjensli, administrerende direktør i NHO Logistikk og Transpor ønsker t utdanningsinstitusjonene gir bransjen det faglige påfyllet den trenger.

- Bransjen får ikke det påfyllet den har behov for fra utdanningsinstitusjonene

Logistikk- og transportbransjen i Norge vokser og har sårt behov for både hender og hoder i årene som kommer. Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport forteller at det er en kompetansekløft mellom de som utdannes og det behovet bransjen har.

Publisert Sist oppdatert

Den norske logistikk- og transportbransjen gjør i stor grad sine behov kjent via interesseorganisasjonen NHO Logistikk og Transport, som fronter drøyt 500 medlemsbedrifter.

I vår prat med administrerende direktør Are Kjensli, skinner det igjennom at det er for mange akademikere og for få praktikere som klekkes ut av utdanningsinstitusjonene hvert år.

- Hvordan opplever dere samarbeidet mellom bransjen og utdanningsinstitusjonene med hensyn til å utforme pensum og læreplaner til det behovet den norske transport- og logistikkbransjen har?

- Ser vi bort fra lederposisjoner benytter bransjen vår i mindre grad bachelors og masters innen logistikk fra universiteter og høgskoler. De større bedriftene ansetter noen få som logistikkanalytikere, men i hovedsak etterspør bransjen administrative praktikere uten disse høyrere utdanningene, sier han.

- Departementet og direktoratet overhørte våre innspill

- I det hele tatt er det lite bransjen vår, bortsett fra kanskje 3PL-lagertjenestene, får av relevant bransjekompetanse fra utdannelsesinstitusjonene. I såkalt 3PL-sammenheng kan logistikkoperatøren være relevant. Her har vi i NHO LT de seneste årene engasjert oss i å få faglærte med en kompetanseprofil som også møter vår profil innen transportområdet. I arbeidet med den nye, såkalte, tilbudsstrukturen for yrkesutdanningen, altså yrkesfagene i videregående skole, forsøkte vi i 2017 å påvirke strukturen til å inneholde en praktisk, administrativ utdanning med relevans for logistikk og transport. Departementet overhørte våre innspill, forteller Kjensli.

- Vårt seneste engasjement har vært i forbindelse med utviklingen av de nye læreplanene i 2020/21 til den ovennevnte, nye tilbudsstrukturen, altså logistikkoperatøren. Læreplanene defineres her ikke av utdannelsesinstitusjonene selv, men via en prosess i regi av Utdanningsdirektoratet. I arbeidet med de nye læreplanene, som trådte i kraft nå i sommer, har vi opplevd lite respons for våre behov. Vi forsøkte her å få inn en kompetanseprofil for logistikkoperatøren som hadde relevans for bransjens praktiske, administrative oppgaver. Vi måtte her konstatere at vi heller ikke denne gang fikk gjennomslag for å løfte kompetanseprofilen til å møte våre behov. Vi kan således ikke si at vi har hatt gode opplevelser fra verken å få fag i yrkesskolen eller fra å få læreplanene til å møte våre kompetansebehov. Den opplevelse vi sitter igjen med er at Utdanningsdirektoratet har ansett seg som kvalifiserte til å overprøve ønskene fra bransjen vår, som både skal tilby læreplasser og senere tilby de faglærte jobb. Vi opplever altså ikke at kundens behov blir satt i sentrum, sier en svært engasjert NHO-leder.

Ønsker en praktisk rettet utdanning

- Hvilket råd har transport- og logistikkbransjen til utdanningsinstitusjonene for logistikkutdanningen fremover? Hva har dere behov for?

- Hva angår universiteter og høgskoler så kunne en bachelor med fokus på transportrelaterte problemstillinger være interessant – ikke minst i lys av en fremtid hvor befrakteren i økende grad vil være rådgivende. I så fall må utdanningen være innrettet på også å være avsluttende med en relevant sluttkompetanse med forbindelse til en praktisk hverdag – og ikke bare være en plattform for akademikeren som skal fortsette på en master i logistikk, sier Kjensli.

- Vi må selv bli flinkere til å tilpasse tilbudet etter behovet

- Er det noe transport- og logistikkbransjen eller dere i NHO LT kan ta selvkritikk for med hensyn til utdanning og bransjens behov?

- Selvkritikk starter nok med at bransjen tradisjonelt har rekruttert praktikere – både eksternt og internt – og har fylt på med bedriftsinterne ferdigheter. Dette har gjort medarbeiderne kompetente til å effektuere kundens transportoppdrag. Imidlertid finnes det ytterligere en mengde kunnskapselementer som mangler for å skape den komplette befrakteren. Med komplett mener vi at befrakteren har fått et påfyll av annen kritisk bransjekompetanse. Hos de fleste bedrifter i bransjen finnes det ikke bedriftsintern undervisningskompetanse i disse fagene. Det er her bransjens eget kompetansetilbud: Logistikk & Transport skolen (tidligere Speditørskolen) kommer inn. Her har vi de siste årene opplevd dalende interesse fra medlemsbedriftene. Her må vi i NHO LT bli flinkere til å tilpasse tilbudet etter behovet. Vi tror at vi står overfor et veiskille i så henseende, nemlig at kundenes krav til morgendagens befrakter, og forventningene til merverdi i leveransen, vil kreve nettopp den komplette fagpersonen innen logistikk og transport – og dermed økt etterspørsel etter et revidert kompetansetilbudet hos NHO LT, svarer han.

Kurs en kostnadspost som fort kan bli kuttet

I de ovennevnte spørsmålene har vi tatt tak i de nyklekkede logistikerne, som går fra skolebenken og ut i arbeidslivet.

- Men hvordan ligger det an med de som har noen år på baken. I hvor stor grad klarer bransjen og medlemmene i NHO LT å legge til rette for etter- og videreutdanning?

- Medlemsbedriftene har forskjellige program her. De største har egne utdanningsløp også for de som «har noen år på baken». NHO LT har også program og kurs som er rettet mot denne gruppen, men vi erfarer at det her er mer å gå på. «Ekstern» videreutdanning i form av kurs er nok også en kostnadspost som ofte ligger laglig til for hugg når det skal spares kostnader, sier Kjensli.

NHO Logistikk og Transport

  • NHO Logistikk og Transport er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter innenfor transport, logistikk, spedisjon, lager og terminaldrift for bil-, sjø-, bane- og flyfrakt i Norge.
  • Organisasjonen har over 500 medlemmer (hovedenheter og avdelinger) og disse sysselsetter omlag 11.000 personer. I tillegg sysselsettes omtrent like mange sjåfører hos underleverandører.
  • Hovedkontor er ved Næringslivets hus i Oslo.
Powered by Labrador CMS