Russland og Kina har signert en avtale om å utvikle og kommersialisere shipping langs den russiskkontrollerte Nordøstpassasjen. Avtalen ble inngått i den kinesiske byen Harbin mellom den statlige atom- og infrastrukturaktøren Rosatom og Kinas transportdepartement, opplyser Rosatom i en pressemelding som først ble rapportert av bransjenettstedet gCaptain. Målet er å etablere et fast rammeverk for frakt mellom de to landene gjennom russisk Arktis.
Ifølge Rosatom skal avtalen «gi ytterligere kraft til samarbeidet og åpne for kapitalintensive prosjekter» innen maritim infrastruktur og isbryterkapasitet. Russland omtaler sjøruten som en strategisk transportåre for det 21. århundre som kan forkorte transporten mellom Asia og Europa, og samtidig redusere avhengigheten av Suezkanalen - en kanal som har blitt unngått av mange rederier i nesten to år på grunn av Houthienes angrep på kommersielle skip.
- Avtalen vil gjøre det mulig å realisere nye prosjekter og diversifisere globale handelsruter, uttaler Rosatom-direktør Alexey Likhachev.
Beskjedne volumer til Vesten
Utviklingen skjer etter at trafikken gjennom Nordøstpassasjen det siste året i hovedsak har vært drevet av kinesiske selskaper. Vestlige rederier har trukket seg ut som følge av sanksjoner, høye forsikringskostnader og usikkerhet rundt isforhold og havneinfrastruktur. Ifølge russiske myndigheter gikk 95 prosent av internasjonal trafikk i 2024 fra russiske havner til Kina.
Selv om Russland fremhever ruten som et globalt alternativ til Suezkanalen, er volumene foreløpig begrensede og i hovedsak knyttet til olje, LNG og bulkfrakt. Containertrafikken utgjør en marginal andel. En nylig seilas fra Ningbo til Felixstowe brukte 20 dager via Arktis, sammenlignet med rundt 40 dager via Suez-kanalen, ifølge gCaptain.
Kina har det siste året økt sin tilstedeværelse i Arktis gjennom forskningstokt og energi-investeringer. For Russland gir det kinesiske samarbeidet tilgang til kapital og eksportkanaler i en situasjon der europeiske markeder er stengt.
Som Logistikk Inside tidligere har omtalt, har Bellona bedt norske myndigheter protestere mot bruk av ruten til kommersiell containerskipfart, og advarer om risiko for miljø og beredskap i norske havområder.
