Rederiet Sea Legend Shipping, registrert i Singapore, men med kinesisk eierskap, lanserer i september en ny containerlinje mellom Øst-Asia og Nord-Europa via Nordøstpassasjen.
Ifølge High North News blir det første gang en liner-type tjeneste kobler flere kinesiske havner direkte med flere europeiske knutepunkt. Tidligere har det vært snakk om skip fra en havn i Kina til en gavn i Europa.
Havnene som anløpes er Felixstowe (UK), Rotterdam (Nederland), Hamburg (Tyskland) og Gdańsk (Polen). Jomfruturen er planlagt 20. september og skal betjenes av Istanbul Bridge, et fartøy med kapasitet på 4890 TEU, operert i samarbeid med Safetrans Line.
Kun én tur i 2025
Planen er foreløpig begrenset til én enkelt seilas denne sesongen. Skipet skal gå fra Qingdao med stopp i Shanghai og Ningbo, før det setter kursen nordover gjennom Arktis utenfor russisk farvann. Årets rute er allerede fullbooket, og Sea Legend opplyser at interessen særlig kommer fra e-handelsaktører og produsenter av tidssensitive varer som elektronikk og moteklær.
Kortere, men risikabel vei
Seilingstiden fra Ningbo til Felixstowe er beregnet til 18 dager – nesten en halvering av de 30–50 dagene en tradisjonell rute via Suezkanalen krever (en rute som nå er forlenget via Kapp det gode håp på grunn av geopolitisk usikkerhet i Rødehavet). Det kinesiske nisjerederiet fremhever at den kortere seilingstiden kan gi betydelige gevinster i form av raskere levering, lavere lagerkostnader og lavere kapitalbinding. Samtidig peker eksperter, blant annet sitert i Financial Times tidligere i sommer, på at conteinertransport via Nordøstpassasjen ikke fikk det gjennombruddet man så for seg etter at Maersk testet ruten i 2018. Usikker is-situasjon, miljøhensyn, manglende havneinfrastruktur og avhengighet av russiske isbrytere gjør linjen lite attraktiv for de største aktørene. Talende nok er det en kinesisk nisjeaktør som står bak dette initiativet.
Geopolitisk bakteppe
Utviklingen av Nordøstpassasjen er et uttalt strategisk mål for Russland, som gjennom sjøfartsinvesteringsprogrammet Rosatomflot investerer i infrastruktur og isbryterkapasitet. Kina har på sin side støttet opp under prosjekter som Arctic LNG 2 og ser ruten som et alternativ til mer ustabile farvann lenger sør. At Sea Legend nå satser, kan tolkes som et signal om tettere kinesisk-russisk samarbeid i Arktis.
For Sea Legend representerer prosjektet en mulighet til å posisjonere seg i et nisjemarked. For bransjen som helhet er spørsmålet om Nordøstpassasjen noen gang kan bli mer enn en sesongrute som betjener et relativt beskjedent nisjesegment.
