Noe av det unike med Color Lines godstilbud, er muligheten til å frakte løse traller, uten trekkvogn og sjåfør. Det tilbudet kan forsvinne med en ny lokalisering av fergekaia. Her trekkes en av Frejas traller av Color Fantasy på Hjortneskaia.Foto: Øyvind Ludt
Color Line: Frykter at fergegodset havner på veien med Vippetangen-løsning
Om byrådet og Oslo Havn får viljen sin, blir det en felles terminal for København- og Kiel-fergene på Vippetangen. Det kan ifølge Color Line føre til at mye gods havner på E6 fremfor på sjøen.
Color Line har daglig avgang mellom Oslo og Kiel. Om bord er
det selvsagt mange glade cruiseturister og andre reisende som skal til og fra Kontinentet.
Men på bildekket er det også mye gods i form av semitrailere og vogntog.
Ifølge Color Line selv frakter selskapet årlig gods
tilsvarende 100.000 TEU via Oslo. Til sammenligning håndterte containerhavna på
Sjursøya i fjor like under 300.000 TEU. Det er med andre ord betydelige godsmengder
som går via Kiel-fergene.
Konserndirektør cargo i Color Line, Trond Tønjum, er sterkt kritisk til at byrådet i Oslo og Oslo Havn KF går inn for en felles fergeterminal for Kiel- og København-fergene på Vippetangen. De rer det ikke plass til å håndtere løstraller. - Og da faller hele businesscaset vårt for godstransport, sier Tønjum.Foto: Øyvind Ludt
Men denne godsruten står nå i fare, ifølge konserndirektør cargo
i Color Line, Trond Tønjum. Oslo byråd gikk denne uken inn for en samlet
fergeterminal for utenriksfergene på Vippetangen, og det samme ønsker Oslo Havn
KF. Det betyr i så fall at Color Line må flytte sin virksomhet fra Filipstad og til Vippetangen der DFDS’ København-ferge går fra i dag.
– Oslo Havn konkluderer selv med at det ikke vil være nok
plass på Vippetangen til å håndtere volumene som DFDS og Color Line har.
Trafikkanalysen påpeker videre at det vil føre til store trafikale utfordringer
med en felles løsning på Vippetangen, sier Tønjum.
– På Vippetangen er det for trangt til å håndtere godset vi
har i dag. For Color Line kan det bety at vi må redusere
vårt godsprodukt betraktelig, til kun trailere med sjåfør, sier Tønjum til Logistikk Inside.
Oslo Havn mener på sin side at Vippetangen er den beste løsningen, samtidig som de erkjenner at det vil kreve noe tilpasninger fra fergeselskapene.
- Utredningen, som Plan- og bygningsetaten i samarbeid med Oslo Havn har hatt ansvaret for, viser overordnet at det er mulig å bygge en terminal for 2 ferger på Vippetangen. Dette vil kreve enkelte tilpasninger i driftsmønsteret til fergeselskapene, sier plan- og utbyggingsdirektør Espen Dag Rydland i Oslo Havn.Foto: Hans Kristian Riise
– Utredningen, som Plan- og bygningsetaten i samarbeid med
Oslo Havn har hatt ansvaret for, viser overordnet at det er mulig å bygge en
terminal for 2 ferger på Vippetangen. Dette vil kreve enkelte tilpasninger i
driftsmønsteret til fergeselskapene, noe byrådet også har forutsatt, sier Espen Dag Rydland, plan- og utbyggingsdirektør i Oslo Havn KF.
– Vippetangen har begrenset areal til oppstilling av
løstrailere. I et framtidig driftskonsept kan det derfor være riktig å vurdere
supplerende løsninger for lagring og oppstilling av løstrailere, slik at de
opptar minst mulig av verdifulle sentrumsområder. Dette er noe av det Oslo Havn
ønsker å drøfte videre med fergeselskapene når man skal planlegge en felles
moderne og effektiv fergeterminal i verdensklasse på Vippetangen, sier Rydland.
Se hele svaret fra Oslo Havn på bekymringene fra Color Line nederst i saken.
Traller uten sjåfør
Slik er visjonen for en samlet fergeterminal på Vippetangen. Det ser kanskje fint ut, men er for trangt om dagens godstransport med fergene skal opprettholdes.
Det mest ettertraktede godsproduktet Color Line har i dag,
er muligheten til å sende traller uten trekkvogn og sjåfør med fergene. Da kan
trallene hentes på kaia for videre distribusjon av sjåfører på hver side, eller
bruke togsamarbeidet Color Line har i Kiel, som gjør at trallene kan settes
rett på et godstog og fraktes helt til Verona, før det trengs en lastebilsjåfør.
Det tilbudet kan forsvinne dersom en samlokalisering på Vippetangen blir
realisert, ifølge Tønjum.
– Basert på sjåførmangel,
utnyttelse av trekk-kapasitet, intermodale løsninger til/fra Kiel, vil dette
være dårlig nytt for de fleste av våre kunder. Våre kunder har gods som krever
høy frekvens – ofte daglig – punktlighet og en god løsning til Oslo.
Alternativet vil bli å kjøre gjennom Sverige, eventuelt via Göteborg. Så resultatet
blir trafikk på veiene og enda mer kø, sier Tønjum.
– Et eksempel er FREJAs medisintrailere som ankommer og
skipes hver dag til og fra Oslo, videre til lager nord for Oslo og så
videredistribusjon til resten av Norge, samt fra norske produsenter som skal til
Europa. Mye av medisinen er ferskvare som krever høy frekvens og punktlighet,
eksemplifiserer Tønjum.
I dag går Kiel-fergen fra Hjortnes på Fillipstad, mens DFDS' rute til København går fra Vippetangen. Et siste alternativ for fergeterminal var Kongshavn.
Eneste sjøalternativ
Geir Kluge Heiermo i Freja sier at forbindelsen Oslo-Kiel er svært viktig for Freja, og at om muligheten til å frakte løstrailere på strekningen forsvinner, vil godset måtte gå på veien i stedet.
Norsk markedsdirektør i FREJA Geir Kluge Heiermo forteller
til MT at FREJA sender mellom 600 og 700 løstrailere er med Color Fantasy og
Color Magic hver måned. Mye av dette går i tillegg med tog til og fra Kiel.
Dette er i all hovedsak gods med krav til hurtig fremføring,
som ikke kan ta noen annen sjøvei enn skipene til Color Line mellom Oslo og
Kiel.
– Det er alt fra matvarer, næringsmidler, medisiner og
vanlig kommersielt gods og industrivarer. Dersom tilbudet til Color Line
forsvinner, blir det eneste fullgode alternativet å sende det på veien – igjen.
Det er ikke alt som kan gå i en container, sier Heiermo.
– Vi er redde for at Vippetangen blir liten for transportene
våre, sier han.
Han peker videre på fordelen av å ha norske, miljøvennlige
lastebiler som bringer og henter godset til Filipstad i dag. Det vil ikke bli
realiteten om godset må ta veien om E6 og Svinesund.
– Det er norske og de mest miljøvennlige bilene som henter godset
på Filipstad, og det vil også være mulig å elektrifisere dette ganske snart,
sier han, og peker også på en uutnyttet mulighet på Filipstad.
– Color Line på Hjortneskaia ligger vel 50 meter
fra jernbanelinja. Hadde man tenkt litt smart, så hadde det vært mulig å lage
en trasé fra Color Line til jernbanen – da hadde man virkelig sett hele miljøaspektet,
sier Heiermo.
– Viktig rute
En annen av Color Lines kunder som
benytter seg av muligheten til å sende traller uten sjåfør mellom Oslo og Kiel,
er Nortrail.
Nortrails driftdirektør Christian Wist.
– Det er en veldig
viktig rute for oss. For oss er Color Line den viktigste fartsåren. Vi har
norske sjåfører i Oslo og tyske i Kiel. Da kan de som er best på trekking i
Stor-Oslo håndtere det her, og dyktige tyskere ta godset videre fra Kiel, sier
Christian Whist, driftsdirektør i Nortrail.
Han synes det høres
rart ut at Oslo kommune velger å samlokalisere en fergeterminal mer eller
mindre midt i byen, og deler Color Lines syn.
Han sier videre at
Nortrail i dag bruker Color Line-fergene til Kiel fordi det er den mest
effektive løsningen både tidsmessig og økonomisk.
Alternativene som er blitt utredet
1 – Samlet terminal Hjortnes
Fordeler: Frigjør Vippetangen til byutviklingsformål og naturrestaurering. Kongshavn kan utvikles til godshavn. Kort seilingsrute og ingen utenriksferger inn i sentrum. God tilknytning til hovedveinettet
Ulemper:
Vil ikke gi inntekter fra byutvikling på Hjortnes, og dermed komme dårligere ut for økonomi enn alternativer som frigjør Hjortnes. To ferger vil ha større negativ påvirkning på omkringliggende by og kulturminner enn en ferge. Utfordringer i gjennomføringsfasen, både ved etablering av felles fergeterminal og ved ombygging av E18/nytt veisystem for Filipstad. Krever større utfylling i sjøen
2 – Samlet terminal Vippetangen
Fordeler:
Frigjør Hjortnes til byutvikling og naturrestaurering. En økonomisk god løsning. Lite støyulemper. Ikke behov for nye kaier, utfylling, mudring og utbygging.
Ulemper:
Liten plass på land og vanskelig manøvrering for skip. Kan være utfordrende på grunn av trafikkavvikling på lokalveinettet og tilknytning til hovedveinett. Noe potensial for negativ påvirkning på naturmangfold. Noe fare for forurensing fra sjøbunn. Negativ påvirkning på kulturminner. Reduserer potensialet for publikumsattraktive områder for blant annet rekreasjon. Kan få flere store skip helt inn i havnebassenget.
3 – Samlet terminal Kongshavn
Fordeler:
Frigjør både Hjortnes og Vippetangen til byutviklingsformål og naturrestaurering. Det beste alternativet for byutviklingen. Det er god plass, og det er mulig å designe utenriksfergeterminalen for sambruk med annen havnevirksomhet. Potensielle synergieffekter med annen havneaktivitet. Fergeterminal kan tilpasses nye krav og behov og det kan legges til rette for uavhengige seilingstider. Lite støyulemper. Enkelt med kontinuerlig drift i anleggsfasen. Gir betydelige inntekter fra Hjortnes.
Ulemper:
Vil ta av areal som er satt av til godshåndtering. Kan gi lavere vekst i godsmengder over Oslo havn i fremtiden. Mindre vekst i godsmengder på sjø vil gi høyere klimagassutslipp. Kan få flere store skip helt inn i havnebassenget. Farleden må omreguleres, og det er behov for en forskriftsendring. Størst potensiell negativ påvirkning på sårbar natur Noe fare for forurensning fra sjøbunn.
4 – 0-alternativet, delt Hjortnes/Vippetangen
Fordeler: Beholder fremtidig godskapasitet i Sydhavna.
Ulemper: Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal. Svakt økonomisk sammenlignet med de andre alternativene.
5 – Delt terminal Hjortnes/Kongshavn Fordeler: Får frigjort Vippetangen til byutviklingsformål. Kan gi noe synergi mellom godshåndtering med ferge og Sydhavna. Ulemper: Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal. Vil kreve utbedringer omtrent tilsvarende alternativ 3, med negative konsekvenser for natur.
6 – Delt terminal Vippetangen/Kongshavn Fordeler: Får frigjort Hjortnes til byutviklingsformål.
Ulemper: Kan gi noe synergi mellom godshåndtering med ferge og Sydhavna. Vil ikke gi synergier og effektivisering gjennom delt terminal. Vil kreve utbedringer omtrent tilsvarende alternativ 3, med negative konsekvenser for natur.
– Det er en dønn
pålitelig rute til en fornuftig pris, i tillegg til at den er miljøvennlig,
sier han.
Sammenfallende tider skaper trafikk-kork
Trond Tønjum og
Color Line er klare på at de i utgangspunktet foretrekker en fortsatt delt
løsning, der DFDS og Color Line går fra to ulike terminaler. De to selskapene
har nesten helt sammenfallende avgangstider, noe som setter enda større krav
til et tilstrekkelig stort areal – siden biler til begge fergene vil være på
kaia til samme tid. Ifølge en trafikkanalyse laget av Cowi om samlokalisert
terminal på Vippetangen, vil det ta mellom to og to og en halv time for trafikksystemet
å avvikle trafikken med sammenfallende fergeanløp. I dag tar det mellom 45 og
60 minutter å avvikle trafikken som kommer fra DFDS’ ferge.
– Ut fra trafikale
vurderinger fremstår derfor ikke samlokalisering på Vippetangen som
hensiktsmessig verken for rederiene eller det lokale området. En betydelig
andel av rederienes passasjer- eller godskunder vil ventelig finne det uakseptabelt
å stå timer i kø etter ankomst for a komme ut på vestgående hovedvei, påpeker
Color Line i sitt tilsvar til trafikkanalysen.
Tønjum synes videre
det er besynderlig at Oslo Havn KF som går foran og ønsker de løsning med felles terminal på Vippetangen.
– Oslo Havn er ment å
ivareta våre behov i denne saken, men har isteden vært den mest iherdige
pådriveren for det som nå fremstår som den dårligste løsningen sett fra
perspektivet til rederiene, passasjerene og sjøtransporten av gods. Et
hovedargument for havnen er bevaring av Kongshavn for en eventuell utvikling av
godshavn en eller annen gang i fremtiden, men det skal altså skje på bekostning av den
samfunnskritiske godstransporten som allerede gjøres hver dag, hele året av
utenriksfergene, sier han.
Dersom det skal bli en samlet fergeterminal, ønsker
Color Line at den heller skal ligge på Kongshavn, som i dag er et godshåndteringsareal
for Oslo Havn.
– På Kongshavn finnes arealet vi trenger, sier Tønjum.
Vil vente på fremtidig vekst
Oslo Havn ønsker imidlertid å bevare arealet på
Kongshavn til fremtidig vekst i godshåndteringen, fremfor å bruke den til
fergeterminal. Havnestyret argumenterer blant annet med at å samlokalisere på Kongshavn
vil være mindre miljøvennlig.
– I høringsrunden
fikk havnestyret støtte fra flere viktige aktører på at Kongshavn-alternativet
ville redusere muligheten for klima- og miljøvennlig sjøtransport. På Filipstad
blir det større arealer til attraktiv byutvikling når Color Line flytter. Jeg
har tro på at Vippetangen blir en god terminal for fergene til DFDS og Color
Line, sier Marianne Marthinsen, havnestyreleder i Oslo Havn KF.
I hovedrapporten
til den såkalte Utenriksfergeutredningen påpekes det at bruk av Kongshavn til
ferger vil redusere fremtidig havnekapasitet for gods, og at «De øvrige terminallokalitetene gir ingen endring i total
godskapasitet, og det er forutsatt at fergenes gods- og passasjerkapasitet
er tilnærmet lik uavhengig av terminalløsning.»
Det virker dermed
som det ikke er tatt hensyn til den reduksjonen i godshåndteringskapasitet som
Color Line mener vil skjer ved en samlokalisering på Vippetangen.
– Passasjerer foran gods
I en tilleggsvurdering gjort av Civitas, konkluderes det med at det ikke er plass på Vippetangen for den kombinerte passasjer- og godstransporten til Color Line og DFDS.
I en innkalling til havnestyret datert 15. juni 2022, er havnedirektøren klar på at passasjerer bør prioriteres foran gods:
«Havnedirektøren
mener at passasjertrafikk bør prioriteres dersom en fergeterminal skal ligge i
sentrum, og at tilbudet for løstrailere må tilpasses det som blir en noe
redusert kapasitet i forhold til dagens delte løsning.»
Vi har sendt Oslo Havn spørsmål om godshåndteringskapasiteten på utenriksfergene er noe som ikke er vektlagt i deres valg av terminal-løsning, men har foreløpig ikke fått svar.
Se hele Oslo Havn KFs svar på bekymringen til Color Line:
Oslo Havns langsiktige mål er å opprettholde muligheten til
å ta imot 2 ferger med overlappende liggetid for passasjerer og gods til Oslo.
Det er et politisk ønske å byutvikle Hjortnes sammen med resten av Filipstad.
Framtidig vekst i godstransport på sjø er nødvendig for å sikre forsyning av
varer og tjenester, og bidra til det grønne skiftet. Dette ivaretas best på
Kongshavn, som eneste arealreserve i Sydhavna (Godshavna). Dermed gjenstår
Vippetangen som eneste realistiske alternativ for en samlet fergeterminal i
Oslo, også fordi denne lokasjonen vurderes bedre enn Kongshavn mht klima, miljø
og naturmangfold.
Byrådet mener at fordelene med en samlet fergeterminal på Vippetangen
er større enn ulempene. Byrådet forutsetter differensiering av anløps- og
avgangstider for fergene, og at ulike organisatoriske/operasjonelle
tilpasninger, legges til grunn i videre planlegging av terminalen på
Vippetangen.
Utredningen, som Plan- og bygningsetaten i samarbeid med
Oslo Havn har hatt ansvaret for, viser overordnet at det er mulig å bygge en
terminal for 2 ferger på Vippetangen. Dette vil kreve enkelte tilpasninger i
driftsmønsteret til fergeselskapene, noe byrådet også har forutsatt.
Når det gjelder Color Lines uttalelse om at Vippetangen er
dårligst for:
1) Rederiene
Samlet fergeterminal på Vippetangen vil være den beste
løsningen for fortsatt å kunne motta 2 ferger med overlappende liggetid til
Oslo også etter 2036, når festeavtalen med Color Line på Hjortnes utløper.
2) Passasjerene
Samlet fergeterminal på Vippetangen har kort gangavstand til
Oslo S, bykjernen og mange av byens attraksjoner. Dette er derfor det klart
beste alternativet for passasjerene.
3) Sjøtransport av gods
Fergene gir et godt bidrag til godstransporten på sjø.
Framtidig godshåndtering og -vekst ivaretas derimot best ved å bevare Kongshavn
som ren godshavn.
Målet til Oslo Havn er å sikre best mulig rammebetingelser
for godstransport med fergene på Vippetangen. Vippetangen har begrenset areal
til oppstilling av løstrailere. I et framtidig driftskonsept kan det derfor
være riktig å vurdere supplerende løsninger for lagring og oppstilling av
løstrailere, slik at de opptar minst mulig av verdifulle sentrumsområder. Dette
er noe av det Oslo Havn ønsker å drøfte videre med fergeselskapene når man skal
planlegge en felles moderne og effektiv fergeterminal i verdensklasse på
Vippetangen.
Espen Dag Rydland, plan- og utbyggingsdirektør i Oslo Havn KF