International Energy Agency
- IEA er en mellomstatlig energiorganisasjon etablert i 1974 etter oljekrisen i 1973, da vestlige industriland opplevde alvorlige forstyrrelser i oljeforsyningen. Organisasjonen har hovedkontor i Paris.
- Formålet er å styrke energisikkerheten gjennom samarbeid mellom medlemslandene. Landene må blant annet opprettholde strategiske oljelagre tilsvarende minst 90 dagers netto oljeimport og kan koordinere frigjøring av disse lagrene ved globale forsyningskriser. Organisasjonen styres av et råd der medlemslandenes myndigheter er representert.
- IEA har i dag 32 medlemsland, hovedsakelig OECD-land. Norge er blant medlemmene og deltar i samarbeidet om energisikkerhet, analyser av energimarkedene og tiltak knyttet til energiomstilling.
Kilde: IEA
Krigen i Midtøsten har sendt sjokkbølger gjennom energimarkedet etter at trafikken via Hormuzstredet – verdens viktigste transportåre for olje – har blitt truet.
Per nå er det tilnærmet stillstand, der svært få skip seiler inn i Persiabukta - og svært få skip tør å seile ut, av frykt for å bli angrepet av iranske myndigheter. Flere skip har blitt rammet av direkte angrep den siste uken.
Rundt en femtedel av global oljeforsyning passerer normalt via Hormuzstredet. Når denne ruten forstyrres, merkes det raskt i transportkostnader, energipriser og inflasjon over hele verden - noe som har vært årsaken til den kraftige økningen i oljeprisen etter at krigen brøt ut.
Som svar har International Energy Agency onsdag 11. mars besluttet å koordinere den største frigjøringen av strategiske oljereserver siden organisasjonen ble etablert i 1974. Totalt kan rundt 400 millioner fat olje slippes ut i markedet fra medlemslandenes beredskapslagre. Dette er til sammenligning mer enn dobbelt så mye som i 2022 (Drøyt 180 millioner fat olje, som følge av krigen i Ukraina).
Beslutningen betyr at land i Europa, Nord-Amerika og Asia åpner deler av sine nasjonale oljelagre og selger volumene ut i markedet over en periode på flere måneder. Mengden fordeles mellom medlemslandene etter hvor stort oljeimportbehov de har. Systemet fungerer som et globalt beredskapslager: landene er forpliktet til å holde reserver tilsvarende minst 90 dagers netto oljeimport.
I praksis vil oljen enten bli solgt direkte til raffinerier eller sluppet ut via auksjoner i markedet. Hensikten er å øke tilgjengelig tilbud raskt nok til å dempe prispresset og hindre at energimangelen sprer seg videre i verdensøkonomien. Før krigsutbruddet lå oljeprisen på ca. 70 dollar per fat. Den har vært over 100 dollar per fat, før den har falt under igjen de siste dagene. Frykten er imidlertid at en langvarig stening av Hormuzstredet vil medføre en kraftig prisøkning (prisestimater opp mot 200 dollar per fat, er nevnt av flere oljeanalytikere i media de siste dagene ved vedvarende stenging av stredet, som også vil medføre nedstenging av produksjonskapasitet i Gulflandene).
For logistikkbransjen er effekten av høye energipriser direkte. Oljeprisen påvirker alt fra bunkerskostnader i shipping til flydrivstoff og veitransport. Ved å øke tilgangen på råolje håper myndighetene å stabilisere drivstoffprisene og dermed holde globale forsyningskjeder i gang – selv mens konflikten i Midtøsten fortsetter å skape usikkerhet i energimarkedene.
