Da Thomas Fosstveit, direktør for logistikksenteret til
Europris i Moss, gikk på scenen under Business HUB Moss 16. april, fulgte han
etter Pål Wibe.
Den tidligere Europris-toppsjefen er i dag styremedlem i
Europris, men også styreleder i Posten Bring, og hadde allerede varmet opp
publikum med å tegne opp noen av de lange linjene i Europris-reisen. Fosstveit kunne
dermed ta publikum med ned i detaljene.
Bygget for vekst – brukt raskere enn planlagt
Selskapet har vokst hvert eneste år siden oppstarten og
teller i dag rundt 290 butikker i Norge. Den kontinuerlige veksten har vært en
styrke, men også lagt en stadig større belastning på logistikken. For i
Europris må vareflyten fungere – hver eneste dag.
I 2019 åpnet Europris sitt nye logisitkksenter på Vanem i Moss.
Logistikksenteret i Moss ble planlagt i 2014–2015 og tatt i
bruk i 2019, dimensjonert for å dekke behovet frem til 2026. Slik gikk det
ikke. Veksten, særlig etter pandemien, kom langt raskere enn forventet – og
lageret måtte utvides kraftig underveis.
I dag dekker anlegget rundt 83.000 kvadratmeter, men
volumene fortsetter å presse kapasiteten. Flere hundre tusen paller håndteres
inn og ut hvert år, samtidig som vareflyten er i kontinuerlig endring.
– Det vi plukker i dag, er ikke det samme vi plukker i
morgen, sa Fosstveit.
Høy omløpshastighet og rask vareflyt har vært en viktig del
av suksessen – og en kilde til konstant kompleksitet.
Moss: logistikk-knutepunkt med friksjon
Europris var invitert til konferansen nettopp for å
synliggjøre Moss som logistikk-hub. Beliggenheten er strategisk, med nærhet til
E6, kort vei til Moss havn og gode forbindelser videre innover i landet.
Kombinasjonen av havn, innlandsterminal og hovedtransportårer gjør området
stadig viktigere i norsk logistikk.
Samtidig følger det med utfordringer. Når flere store
logistikkaktører etablerer seg i samme område, oppstår en velkjent dynamikk.
Skiftordninger som ligner på hverandre gir samtidige trafikkbelastninger, og
veinettet settes under press.
Europris jobber derfor tett med både kommunen og Statens
vegvesen for å bedre av- og påkjøringsløsningene til området. Det som skaper
effektivitet og synergier, skaper også friksjon.
Effektivitet som grunnpremiss
Midt i veksten ligger et premiss som ikke kan fravikes:
kostnadene må ned, år for år. Internt har selskapet et eget uttrykk for det
motsatte – «Red over Black», når kostnadsveksten er høyere enn inntektsveksten.
– Effektiviteten må øke så mye at kostnaden per ordrelinje
til butikk reduseres hvert år.
Det mest oppsiktsvekkende er hvordan dette oppnås. Fra 2024
til 2025 økte Europris effektiviteten med over ti prosent – uten nye
investeringer i automasjon.
– Den eneste endringen vi har gjort er å være tydeligere på
ledelse. Ledelse må man aldri undervurdere, understreket Fosstveit.
Strategi som faktisk virker
Hoshin Kanri
En japansk metode for å få strategi til å fungere i praksis. I stedet for lange mål-lister handler det om å velge noen få, kritiske prioriteringer og sørge for at hele organisasjonen jobber i samme retning.
Målene brytes ned fra toppnivå til konkrete tiltak i drift, og følges opp løpende gjennom PDCA-syklusen (Plan, Do, Check, Act).
Et viktig grep er «catchball» (en baseball-referanse), der mål og tiltak diskuteres frem og tilbake mellom nivåene for å sikre eierskap og realisme.
Metoden brukes ofte i logistikk og industri, der mange funksjoner må spille på lag for å få flyt, effektivitet og lønnsomhet til å henge sammen.
Begrepet Hoshin Kanri består av tre japanske ord (Ho, Shin, Kanri) som på norsk best kan oversettes til «kompass-ledelse» (ho/retning, shin/kompassnål, kanri/styring).
Bak resultatene ligger en strukturert tilnærming til
strategi og gjennomføring, inspirert av prinsipper fra Hoshin Kanri (se
faktaboks) og Lean. I stedet for lange mållister arbeider selskapet med noen
få, tydelige prioriteringer som brytes ned gjennom organisasjonen.
– Vi har fasthet på mål, men frihet på aktivitet, forklarte
logistikkdirektøren.
Strategien utvikles og forankres i flere runder med
involvering på tvers av funksjoner. Målet er ikke at noen få skal levere store
resultater, men at mange skal levere litt – samtidig.
– Det er viktig for oss at mange får til mye,
i stedet for at få skal få til noe.
For Fosstveit handler strategi i praksis om noe langt mer
konkret enn planer.
– Strategi handler ikke bare om hvor vi skal, men hvordan vi
jobber hver dag for å komme dit.
Samspill som gir effekt
Effektivisering skjer ikke bare internt. Samspill med
leverandører er en sentral del av arbeidet.
Et eksempel er samarbeidet med Glomma Papp, der det er
utviklet en ny emballasjeløsning som brukes fra sentrallager til butikk.
Resultatet er både raskere pakkeprosesser, redusert materialbruk og betydelige
besparelser i bemanning. Løsningen er også blitt anerkjent internasjonalt med
World Star-prisen.
– Hvis du går i samspill med leverandørene dine, får du ofte
til ting du ikke klarer alene.
Mye av arbeidet skjer i skjæringspunktet mellom funksjoner,
der avhengighetene er gjensidige og marginene små. Det er her forbedringene
faktisk oppstår.
Lang sikt i en rask verden
Europris planlegger ikke bare for neste måned og neste år.
Selskapet arbeider med et langt tidsperspektiv.
– Vi må se så langt frem, fordi det tar lang tid å omstille
noe.
Det langsiktige perspektivet står i kontrast til en
operasjon preget av raske endringer. Utviklingen innen automatisering, kunstig
intelligens og autonome løsninger skaper nye muligheter, men også krevende
valg.
– Hvis det skal boltes fast, må vi være 110 prosent sikre på
at det er riktig løsning i mange år, smilte han.
I en verden der teknologi raskt blir utdatert, blir
fleksibilitet et konkurransefortrinn.
Der resultatene faktisk skapes
Til syvende og sist handler ikke dette om bygg, systemer
eller teknologi alene.
– Resultater skapes sjelden alene. De oppstår i samspillet
mellom mennesker, funksjoner og partnere.
Europris har investert i kapasitet, valgt retning og bygget
struktur. Men i en virksomhet som vokser år etter år, er det én ting som til
slutt avgjør.
Evnen til å få hele organisasjonen til å levere – hver
eneste dag.