Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sender nå en tydelig oppfordring til landets arbeidsgivere om å vurdere kapasiteten for sommerhjelp. Med rundt 100.000 unge som i dag står utenfor både arbeid og utdanning, mener statsråden at terskelen for å slippe til fersk arbeidskraft må ned.
En vei inn i arbeidslivet
For mange unge representerer sommerferien den første reelle muligheten til å få fotfeste i profesjonelle rammer. Stenseng påpeker at selv korte arbeidsforhold på to til tre uker kan være tilstrekkelig for å bygge nødvendig selvtillit og skaffe referanser for fremtiden.
– Flere trenger en konkret vei inn i arbeidslivet, og den kan begynne med en sommerjobb, formidler Stenseng i nyhetsmeldingen.
Hun argumenterer for at unge ikke bare er nyttig arbeidskraft her og nå, men også utgjør en kritisk investering i fremtidens arbeidsstokk. Både private bedrifter og offentlige virksomheter oppfordres til å se det lønnsomme i å tilby disse mulighetene.
Økonomisk gevinst på sikt
Det er ikke bare mestringsfølelse som står på spill. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) underbygger de langsiktige effektene av tidlig arbeidserfaring. Statistikken viser at 17-åringer med sommer- eller deltidsjobb i snitt tjener nær 100.000 kroner mer årlig som voksne enn de som står uten slik erfaring.
Reduserer arbeidsgivers risiko
For virksomheter som nøler med å ansette unge som har vanskelig for å få innpass på ordinære vilkår, trekker departementet frem NAVs støtteordninger. Gjennom lønnstilskudd kan risikoen for den enkelte bedrift reduseres, samtidig som flere gis en reell sjanse i arbeidsmarkedet. Tiltaket er en sentral del av regjeringens «ungdomsløft», der målet er at 30.000 flere under 30 år skal være i arbeid innen 2030.
