Vil kutte enorme CO2-utslipp med norskutviklet teknologi

- Vi mener at karbonfangst er den mest kostnadseffektive løsningen for betydelige utslippsreduksjoner, sier Sigurd Jenssen mens han viser Logistikk Inside hvordan selskapets CCS-teknologi (Carbon Capture & Storage) fungerer i praksis.

Jenssen har bred erfaring i bedriften, inkludert de siste 12 årene som Director Exhaust Gas Treatment og de siste to årene som daglig leder ved Wärtsilä Moss. Vi møter ham ved det finske industrikonsernet Wärtsiläs R&D-anlegg i Moss der teknologien har blitt tatt i bruk på et testanlegg på land (men med tilgang på sjøvann) i halvannet år.

På "Værven" (gamle Moss Verft), har det i mange tiår blitt drevet ingeniørkunst på høyt nivå innen maritim næring under forskjellige selskapsnavn. Først i regi av Kværner Ships Equipment, før virksomheten ble kjøpt opp av briter og gikk under navnet Hamworthy, som siden ble kjøpt opp av finske Wärtsilä for et drøyt tiår siden.

Bygger videre på scrubber-suksessen

Det finske konsernet har flere forretningsområder innen maritim industri. Jenssen og de rundt 130 kollegene i Moss er finnenes spydspiss innen det som handler om å behandle eksosgass på skip.

Selskapet tråkket helt i front av løypa da IMO (International Maritime Organization) innførte krav om reduksjon av SOx-utslipp fra skip for en del år tilbake. Selskapet har gjennom årene solgt scrubbere for milliarder av kroner.

Nå er karbonfangst om bord på skip det neste store satsingsområdet. Teknologien er i praksis en videreføring av scrubberteknologien, der man etter å ha fjernet SOx fjerner CO₂ i neste trinn.

Det var i 2018 bedriften for alvor begynte å sette sine dyktigste ingeniører ned for å se på hvordan de med sin lange kunnskap innen skips- og motorteknologi kunne «knekke» CCS-koden effektivt.

Enormt markedspotensial – som ett av flere verktøy mot nullutslipp i 2050

En samlet shippingbransje, via FN-organet IMO, har satt seg svært ambisiøse utslippsmål. Til tross for at shipping generelt anses som en miljøvennlig måte å transportere gods på, er den også et offer for «de store talls lov». I verdenshandelen er det enorme volum som fraktes på kjøl, enten det er snakk om råvarer eller ferdigvarer. De enorme mengdene som fraktes, og de lange avstandene mye av godset fraktes, bidrar til at selv en forholdsvis miljøvennlig transportform likevel genererer store utslipp.

Veien mot netto null CO2-utslipp er både tøff og lang, men slett ikke umulig. Rederne har allerede i dag verktøyene de trenger i form av grønne drivstoffløsninger og renseteknologi.

Tidligere shipping-perioder har vært preget av «one solution fits all»-løsninger, enten det var snakk om æraen med vindkraft (seil), kull (dampskip), eller den æraen vi har vært i siden starten av 1900-tallet der marin diesel tok over innen alle skipssegmenter for kommersiell skipsfart.

Nå står vi overfor en ny æra innen shipping. Mange spår at det ikke vil være én løsning som passer for alle, men at redere rundt om i verden vil bruke ulike verktøy avhengig av behov. Dette er en spådom Jenssen slutter seg til.

Mest i nyhetsbildet i dag er nye drivstoff som ammoniakk, metanol, biodrivstoff, samt batterielektrisk drift for nærskipsfart. Men i dette bildet hører også CCS inn, understreker Jenssen. For selv om dagens CCS-teknologi ikke fjerner all CO₂, er det potensial for veldig store kutt.

- Mange vil gå for nye drivstofftyper, men vi tror at også CCS vil bli et vanlig tiltak, spesielt fordi mange utslippskutt må gjøres på skip som allerede er i drift. Karbonfangst på skipene er i denne sammenheng en forholdsvis rimelig løsning for å oppnå store, umiddelbare utslippskutt, påpeker han.

Fjerner 70 prosent av CO₂ i eksosen

Wärtsiläs løsning har i testmiljø vist at cirka 70 prosent av CO2-utslippet i eksosen kan fjernes. Jenssen påpeker at CCS som teknologi også har ytterligere potensial.

- Dagens estimat er at investeringsprisen for skipseieren vil ligge i sjiktet 50-70 dollar per tonn CO₂ som kuttes. I forhold til dagens alternativer er dette en svært konkurransedyktig pris, mener Jenssen.

- Allerede i dag kunne vi nok ha fanget enda mer enn 70 prosent, men dette handler også om å finne en sweetspot mellom hvor mye CO₂ vi samler opp fra eksosen og prisen det vil koste, smiler han.

Mange på besøk til Moss for å få vite mer

Pris er absolutt et viktig tema. Én ting er å ha løsninger kundene kan ta i bruk, men det betyr ikke det samme som at ordremottaket rennes ned av bestillinger.

- Det er ikke til å stikke under en stol at alle som leverer «grønne løsninger», nesten uansett hva det er, er avhengig av at internasjonale reguleringer og økonomiske insentiver kommer på plass, for det grønne skiftet skjer ikke av seg selv, påpeker han.

- Noen svært få rederier går i front og satser på miljøvennlig skipsfart med miljøvennlige skip og miljøvennlig drivstoff, men for å få den store bevegelsen i den globale skipsflåten trenger man mer enn festtaler, understreker Jenssen.

- På dette feltet forventer vi at skruen strammes til hardere i årene som kommer. Det er ingen vei utenom dersom man skal nå de ambisiøse målene for utslippskutt bransjen har forpliktet seg til. Om skruens strammes til og det blir dyrere å bruke konvensjonelt fuel, så vil det bli en stor dreining mot drivstoff og teknologier som senker CO2-fotavtrykket, mener han.

Wärtsiläs CCS-løsning venter fortsatt på det store gjennombruddet, men det kan være nært forestående. Foreløpig har det ikke stått på interessen.

- Vi har hatt veldig mange innom for å lære mer om teknologien, så det er mange som sitter i tenkeboksen nå, forteller Wärtsilä-sjefen.

Gjestelisten av de som har besøkt fasilitetene på Jeløy i Moss inkluderer store og små rederier fra fjern og nær innen alle typer fraktsegmenter.

Første live-skip settes i drift om noen måneder

Ikke minst vil selskapets pilot-løsning på det norskeide gasstankskipet Clipper Eris bli en viktig "proof of concept" for at Wärtsiläs CCS-løsning ikke kun fungerer i et kontrollert testmiljø på land, men også til sjøs.

Rederiet Solvang har valgt å teste løsningen, med støtte fra Enova. Også Sintef deltar i dette prosjektet.

- Karbonfangst kombinert med eksisterende renseteknologi er en betydelig snarvei til avkarbonisering av verdens dyphavsflåte, og fremstår som en av de mer lovende løsningene for fremtidens skip, uttalte administrerende direktør Edvin Endresen i Solvang ASA i fjor i forbindelse med offentliggjøringen av at Enova hadde besluttet å støtte prosjektet økonomisk.

- Hva er status på leveransen til Clipper Eris nå?

- Vi er i ferd med å sende CCS-modulene til verftet i Singapore nå, så blir anlegget installert de neste månedene. Vi regner med at skipet bli satt i drift rundt årsskiftet, forteller Jenssen.

CCS-løsninger kan installeres både på nybygg og som retrofit-anlegg. Sistnevnte er særlig aktuelt for denne teknologien, da en retrofit ikke trenger å være en alt for stor investering eller kreve veldig lang tid ute av drift for skipene.

- Om jeg kommer tilbake i 2030, hva tror du status er for Wärtsilä og CCS-teknologien da?

- Da har vi trolig en stor portefølje av CCS-anlegg, og det er ikke utenkelig at vi da kan levere flere hundre slike anlegg i året, sier Jenssen.

Han legger til at selskapet allerede har utviklet scrubbere som er såkalt CCS-ready, noe som vil gjøre det lettere å installere karbonfangstmodulene som retrofit.

Fra Inside-arkivet 2023:

Enova deler ut over 700 MNOK til utslippsfri maritim transport