Digitoll-planen til revidering

Tolletaten gikk langt i å signalisere at det digitale tollregimet Digitoll ikke kan innføres i henhold til dagens tidsplan da etaten møtte næringslivet under konferansen Transport & Logistikk på Gardermoen denne uken. Reformen, som skal erstatte direktekjøringsordningen og innføre deklarasjonsplikt før grensepassering fra 2026, møter fremdeles betydelige praktiske og juridiske utfordringer.

Seniorrådgiver Marit K. Rundberget og fagdirektør Øyvind Hafsøe gjorde det klart at tidslinjen nå er gjenstand for ny vurdering, og at Tolletaten «jobber aktivt» med å revidere innføringsplanen. Målet er å ha en oppdatert plan klar til Tolldagen 19. november.

– Det er ingen beslutning tatt, men vi ser at flere nøkkeltiltak ikke kan realiseres på gjeldende tidspunkt. Vi trenger en realistisk plan som både næringslivet og vi selv kan levere på, formidlet Tolletatens representanter fra scenen.

Systemer og regelverk henger etter

Digitoll-ordningen rulles ut i flere parallelle løp, og status varierer betydelig mellom transportformene. Veitransporten ligger langt fremme i digital innsending, mens sjø, luft og jernbane henger etter. I sjøtransporten skaper også tekniske utfordringer forsinkelser. Kystverket har ennå ikke ferdigstilt den nye versjonen av meldingsplattformen SafeSeaNet, som skal integreres med Tolletatens systemer for å sikre sømløs dataflyt.

Det gjenstår også viktige juridiske avklaringer. Den mest omfattende prosessen gjelder lovendringen som skal gi hjemmel til å koble meldingsordningen (MO) og tolldeklarasjonen gjennom deklarasjons-ID oppgitt i forsendelsesmeldingen. Denne lovendringen må behandles av Stortinget og kan tidligst tre i kraft i juni 2026 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Samtidig er det forslag om å endre valutakursregimet og utvide mulighetene for tidlig innsending av deklarasjoner (30 dager før istedenfor fem dager før grensepassering) – tiltak som ikke krever lovendring, men kan gjennomføres ved forskriftsendring. Tolletaten har delegert forskriftsmyndighet på dette området, og slike justeringer kan derfor komme tidligere enn juni 2026.

Lavere adopsjon enn håpet

Til tross for økning i bruken av Digitoll den siste tiden, er antallet aktører som faktisk tester systemet lavere enn Tolletaten hadde ønsket på dette stadiet – et halvt år etter at det skulle vært obligatorisk om tidligere innfasingsplaner hadde blitt fulgt.

Hafsøe og Rundberget uttrykte at reformen ikke kan fullføres uten et betydelig høyere nivå av digital samhandling i verdikjeden.

– Vi ser at mye av dette må løses mellom aktørene selv, men Tolletaten tar nå større ansvar for å tilrettelegge for samhandlingsløsninger, sa hun.

Et særtrekk ved reformen er at Digitoll er en helnorsk innføring uten direkte paralleller i EU. Det gir Tolletaten større frihet til å forme systemet, men innebærer også at utenlandske transportører og systemleverandører må tilpasse seg et regelverk som ikke finnes i deres hjemland.

Målbildet ligger fast

Til tross for forsinkelser er det ingen tvil om retningen. Tolletaten understreker at kravene til hvilken informasjon som skal leveres ligger fast, og at næringslivet allerede nå må sørge for å få på plass rutiner og datastrømmer.

– Spørsmålet er ikke om Digitoll kommer, men når. Det er avgjørende at aktørene bruker tiden frem fremover godt til å forberede seg, sa Hafsøe.

- Så mitt tips til vareeiere er enkelt: Skaffe deg oversikt over hvilke opplysninger Tolletaten trenger og hvordan du kan fremskaffe disse. God datakvalitet og gode prosesser vil være viktig, sa han.