Kort oppsummert
- Smoot-Hawley-loven fra 1930 økte tollsatser dramatisk, noe som førte til global handelsnedgang.
- Økonomer advarte mot loven, men den ble likevel vedtatt, og forverret den økonomiske krisen i 1930-årene.
- USA reverserte senere proteksjonismen, noe som bidro til å gjenoppbygge verdenshandelen.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Da den amerikanske Kongressen vedtok Smoot-Hawley-loven i 1930, var intensjonen å beskytte nasjonalt landbruk og industri mot utenlandsk konkurranse. Høres det kjent ut?
Men virkningene ble stikk motsatt. Ifølge den amerikanske senatets egne nettsider omtales loven i dag som «blant de mest katastrofale beslutninger i Kongressens historie», skriver nettstedet Investopedia. Nettstedet har bladd i arkivene og sett nærmere på effektene av tollinjen som er nærmeste parallell til den kursen Trump-administrasjonen har staket ut nå.
Det som skulle være "beskyttelse" ble isolasjon
Loven økte tollsatsene på over 20.000 varer med i snitt 20 prosent. Det skulle gi amerikanske bønder og industri pustehjelp etter børsfallet året før. Det sagnomsuste året 1929 - året som har gått inn i historiebøkene som det store "krakk"-året. Smoot-Hawley-tiltaket førte isteden til en dominoeffekt. Over 25 land svarte med egne tolløkninger. Internasjonal handel falt dramatisk – hele 66 prosent mellom 1929 og 1934, melder Investorpedia.
De henviser til MIT-økonomen Pail A. Samuelson som i læreboken "Economic" skrev at "man forsøkte å beskytte amerikanske interesser, men endte med å kvele eksport og import i hele den vestlige verden».
Allerede økonomisk svekkede land som Tyskland fikk særlig hard medfart. Landet var tungt belastet med krigserstatninger etter første verdenskrig, og slet nå med både fallende eksport og økende proteksjonisme. Ironisk nok krevde USA inn gjeld fra de samme landene som nå ble stengt ute fra det amerikanske markedet.
Motstand fra fagmiljøet – og fra markedet
Motstanden skal ha vært betydelig allerede før loven ble vedtatt. Mange av de samme advarslene som man hører i dag. Mer enn tusen amerikanske økonomer undertegnet en felles oppfordring til president Herbert Hoover om å legge ned veto. Hoover ignorerte advarslene og signerte loven 17. juni 1930.
Investorene reagerte raskt. Troen på global gjenreisning forsvant, og aksjeverdier gikk opp i røyk. Fallende priser og lavere handelsvolum preget økonomien de neste årene. Begrepet "de harde 30-årene" ble et begrep som brukes den dag i dag om økonomisk stagnasjon og fortvilelse.
I 1932 mistet både president Hoover og lovens hovedarkitekter – senator Reed Smoot og representant Willis Hawley – sine stillinger. Da Franklin D. Roosevelt tok over som president, gikk USA inn for å reversere proteksjonismen. Gjennom den nye «Reciprocal Trade Agreements Act» i 1934 ble tariffpolitikken overført til Det hvite hus. Derfra ble forhandlinger med andre stater brukt for å gjenoppbygge verdenshandelen.
USA skulle senere bli en pådriver for avtaler som GATT, NAFTA og til slutt Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Evig eksempel på dårlig timing
Smoot-Hawley omtales ofte som et klassisk eksempel på hvordan politiske beslutninger kan forsterke økonomiske kriser. Selv om internasjonal handel utgjorde en mye mindre andel av amerikansk BNP i 1930 enn i dag, var symbolverdien enorm. Økonomihistorikere har betegnet den mislykkede tollpolitikken som å helle bensin på bålet midt i en økonomisk storm.
