Trump og hans støttespillere begrunner innføringen av importtoll med hensyn til arbeidsplasser, handelsbalanse, nasjonal sikkerhet og styrking
av amerikansk industri. Samtidig advarer mange økonomer og politikere om
betydelige utfordringer: høyere priser for forbrukere, en fullskala handelskrig,
forstyrrelser i leverandørkjedene og belastning på forholdet til nære allierte. Dette er utfordringer som Trump & Co ser ut til å blåse en lang marsj i. Nå er det "America First" - for de som eventuelt ikke skulle ha fått med seg det.
Verden – sett med Trumps øyne
Handelskrigen som er i anmarsj vil treffe bredt. Utviklingen i aksjemarkedet - der aksjekursene for mange selskaper har stupt nedover - gir en pekepinn på den økonomiske motvinden som vil blåse over verdenshandelen fremover. Norske
bedrifter er naturligvis ikke immune mot virkningene.
Vårens lønnsoppgjør skulle normalt kapret de feteste overskriftene, men den lokale lønnskonflikten her på bjerget måtte finne seg i å spille annenfiolin. Bakteppet er naturligvis at dette ikke ser ut til å være en normal hump i veien, men en omgripende og langvarig reorientering av global handel. Slikt passer en liten og åpen økonomi som den norske svært dårlig. Vi kjøper det meste vi trenger fra utlandet, og vi eksporterer det meste vi produserer. At vi står utenfor EU skaper en ekstra usikkerhet. Ingen vet hvor mye EØS-medlemskapet egentlig er verdt i et nytt økonomisk klima.
Vil finne tilbake til gammel "storhetstid"
Så lenge tolltariffene Trump-administrasjonen innfører vil påvirke oss alle, er det en fordel om man også får
med seg argumentene for hvorfor tollene blir innført – selv om man kan være uenige
i konklusjonene.
Et viktig ledd i å forstå Trump er å få en forståelse av hans bruk av slagordet "Make America Great Again". Bruken av ordet "again" spiller på et ønske om å ta tilbake noe som Trump-administrasjonen mener er "tapt".
Det han selv definerer som USAs storhetstid var før landet begynte å outsource vareproduksjonen i stor stil. Denne prosessen har skjedd gradvis fra 1970-tallet, der den har akselerert siden 1990-tallet etter at Kina kom på banen for alvor.
Trumps "Liberation Day" er i praksis en del av et større "logistikkprosjekt". Her er det fokus på reshoring, sikring av materialtilgang (ref. ønske om mineralressurser i Ukraina og Grønland, ha en bred amerikansk industribase, etc) og sikre forsyningslinjer (gjenoppta kontrollen over Panamakanalen, bombe Houthiene for å reetablere Suezkanalen som transitpunkt, kartlegge kritiske flaskehalser innen shipping, etc). En skal heller ikke undervurdere pandemieffekten. Globale forsyningslinjer i ulage viste sårbarheten i å være avhengig av andre land langt borte.
Må forsøke å se logikken i "galskapen"
Utallige økonomer har de siste månedene uttalt seg om toll-spørsmålet. Både amerikanske og fra andre land. Det er ikke vanskelig å finne de som advarer mot at handelskrig med importtoll er skadelig for alle. Mange medier - ikke minst i Europa - går langt i å idiotforklare Trumps politikk. Og det er lett å kaste seg på det toget. Ikke minst er det vanskelig å se den økonomiske logikken.
Senere i teksten går jeg gjennom en del av de argumentene Trump-administrasjonen selv fronter. Jeg lar meg ikke overbevise. Men kan det være at vi alle, spesielt i Europa, undervurderer hvor høyt Trump-administrasjonen verdsetter de langsiktige strategiske perspektivene?
Når den rådende tankegangen er at USA er "best på alt" - eller "bør være best på alt" - hvorfor gjøre seg avhengig av andre?
Trump har alltid snakket opp verdien av industriarbeideren, bygningsarbeideren og håndverkeren. Når sa han sist et negativt ord om disse - så lenge de var amerikanere? Samtidig har han brukt enhver mulighet til å snakke ned verdien av de fleste som sitter på kontor eller som "flytter papirer" - enten det er byråkrater, akademikere, journalister eller lobbyister. Den logiske forlengelsen av et slikt verdisyn er å sette folket i arbeid med "å lage noe", mens man fjerner alt annet "fjas".
Skal man forske på noe - dropp å forske på klima og slike "uvesentligheter". Skal man først drive med R&D må det gå til utvikling av produkter og tjenester som gjør USA "Great Again" og sørge for at landet har en teknologisk "edge" mot andre, samt hele tiden sette amerikanernes egne interesser i første rekke. Dette er kjernen i hva Trumps mest lojale velgere tror på.
Seks forklaringer på den nye tollpolitikken
Sett fra et amerikansk perspektiv - især Trump-administrasjonens - presenteres tollpolitikken
som et virkemiddel for å fremme nasjonale interesser. Her er de sentrale
argumentene som Donald Trump og mange av hans støttespillere trekker frem:
1. Beskytte arbeidsplasser og fremme industriell vekst
En hovedbegrunnelse er at høy toll vil beskytte amerikanske arbeidsplasser. Det er naturlig å bruke bilindustrien som eksempel, da det gjerne er denne som i første rekke trekkes frem i medienes søkelys.
Tanken er at dyrere import skal gjøre det mer
lønnsomt å produsere biler i USA.
Trump-administrasjonen har pekt på at amerikansk bilindustri har
tapt mer enn en kvart million arbeidsplasser innen amerikansk bildelproduksjon
siden år 2000 – en nedgang på 24 prosent.
Ved å skattlegge utenlandske biler og bildeler, ønsker Trump-administrasjonen
å lokke produksjonen hjem og ansette flere amerikanske arbeidere.
2. Rettferdig konkurranse
Det hvite hus argumenterer også for at utenlandsk bilindustri har vokst
gjennom urettferdige subsidier og aggressive industripolitikker, mens
amerikansk produksjon har stagnert. I 1985 produserte amerikansk-eide fabrikker
11 millioner biler. Delene ble produsert innenlands og på det amerikanske markedet var biler fra internasjonale produsenter å regne som nisje-salg. I 2024
ble rundt 16 millioner biler solgt i USA - hvorav halvparten var importert. Selv
blant de 8 millioner bilene som ble bygget i USA, var bare anslagsvis
40–50 prosent av delene produsert i USA. Med andre ord var bare om
lag 25 prosent av innholdet i bilene amerikanerne kjøpte, virkelig
“Made in America”. For Trump og hans støttespillere signaliserer dette en sviktende
selvforsyning som tollen skal bøte på ved å stimulere innenlandsk
produksjon i hele verdikjeden.
3. Forbedre handelsbalansen og rettferdiggjøre handel
Et annet argument er at toll vil redusere USAs
handelsunderskudd og fremme «rettferdig handel». USA har lenge hatt
stort handelsunderskudd på biler og bildeler – i 2024 nådde underskuddet for
bildeler 93,5 milliarder dollar. Trump og hans handelspolitiske rådgivere
mener dette underskuddet skyldes at handelspartnerne eksporterer mye til USA
uten å importere tilsvarende, og at toll kan utligne denne ubalansen.
En høy importtoll vil gjøre utenlandske biler dyrere i USA. Effekten vil være en nedgang i importen. Det kan potensielt styrke amerikanske
bilprodusenters markedsandel og redusere underskuddet.
I tillegg påpekes det at USA i mange år har hatt lavere
tollsatser enn andre land. For eksempel har USA hatt kun 2,5 prosent toll
på personbiler, mens EU til sammenligning tar 10 prosent toll på biler.
Fra amerikansk ståsted oppfattes dette som en skjevhet der amerikanske
produsenter møter høyere tollmurer ute enn det utenlandske gjør i USA. Å
innføre 25 prosent toll kan sees som et pressmiddel for å få partnere
til å senke sine tariffer eller reforhandle avtaler til fordel for USA.
Trump-administrasjonen signaliserte nettopp at slike
tollgrep skulle være “en definerende politikk” for hans
presidentperiode, for å tvinge frem mer gunstige vilkår og få slutt på det han
kalte «urimelige» globale forsyningskjeder som går via Mexico og Canada.
Ellers er det verdt å merke seg Trumps retorikk rundt handelsbalanse, der det er viktig for ham at USA har et overskudd overfor alle land. Slik er det ikke i dag. For varer har USA et stort underskudd mot veldig mange land.
Her er det naturligvis verdt å merke seg at Trump-administrasjonen glatt ser bort ifra hele regnestykket. Regner man også inn "tjenester" ville bildet i mange tilfeller blitt annerledes. Der inngår selskaper som Meta, Alphabet, Netflix, Amazon Web Services, Microsoft, etc. som er svært lønnsomme, men som ikke leverer fysiske produkter.
4. Nasjonal sikkerhet og robuste forsyningskjeder
Importtoll på biler blir også rettferdiggjort med nasjonal
sikkerhet. Ved å vise til lovgivningen (Section 232 i Trade Expansion Act
fra 1962) slo Trump fast at bilimport utgjør en trussel mot USAs sikkerhet.
Logikken bak dette er at bilindustrien anses “kritisk for nasjonal sikkerhet" –
ikke bare fordi militæret er avhengig av en sterk industribase og avansert
teknologi, men også fordi en overdreven avhengighet av utenlandske leveranser
kan skape sårbarheter.
Trump-administrasjonen viste til at koronapandemien avslørte
svakheter i globale forsyningskjeder, noe som truet evnen til å
opprettholde nødvendig industriell kapasitet innenlands. Tollsatsen skulle
dermed sikre at USA har innenlandsk produksjon av kjøretøy og kritiske deler
(motorer, girkasser, elektronikk m.m.) i tilfelle internasjonale kriser. I
praksis betyr dette at innenlandske fabrikker og leverandører styrkes, slik
at USA ikke blir prisgitt utlandet for viktige produkter.
Nasjonal-sikkerhets-argumentet henger også sammen med et teknologisk kappløp der USA ser for seg å være helt i tet. Ifølge en rapport fra det amerikanske handelsdepartementet
i 2019, påvirker den omfattende bilimporten USAs egen forskning og utvikling negativt, noe
som ble vurdert til å undergrave landets militære overlegenhet på sikt.
Her la man
særlig vekt på at det er amerikansk-eide bilprodusenter som bidrar mest
til sikkerhetsrelevant FoU, og at disse sliter med konkurransen fra utenlandske
aktører. Trump-administrasjonen hevdet dermed at utenlandske produsenter som opererer i USA gir færre fordeler for nasjonal sikkerhet enn
amerikansk-eide gjør, selv om de utenlandske sysselsetter hundretusener av
amerikanere. Dette synet er blitt møtt med protester fra blant annet japanske
bilprodusenter i USA, som påpekte sine store investeringer. Det illustrerer likevel Trump-leirens prioritet: Å styrke amerikansk kontroll over bilindustrien
av hensyn til sikkerhet. Tolltiltaket sees dermed på som en måte å tvinge frem “resiliens”
i den nasjonale industrielle basen, slik at USA kan møte fremtidige kriser
eller konflikter uten å mangle kritiske varer. Dette perspektivet peker på ikke-økonomiske faktorer som i liten grad kommer frem når vi ser på tollspørsmålet med "europeiske briller".
5. «America First» – langsiktig konkurranseevne
Overordnet inngår tollforslaget i Trumps “America First”-agenda
for å gjøre USA mer selvhjulpent og konkurransedyktig på lang sikt.
Støttespillere viser til at tidligere tolltiltak under Trump hadde positive
effekter. En gjennomgang av Det hvite hus (å finne faglig støtte i statistikk er sjelden vanskelig, det avhenger av hvilke statistikk man legger frem, journ. anm.) fant at Trumps toller i hans første periode “styrket
amerikansk økonomi” og førte til betydelig hjemflytting av industri - såkalt
reshoring - for eksempel innen stål og aluminium, der det allerede er innført toll.
USAs internasjonale handelskommisjon rapporterte i 2023 at tollene mot Kina og metall-tollene reduserte
importen fra Kina og stimulerte mer produksjon i USA, og hadde kun marginale
priseffekter.
Tilhengerne av 25 prosent bil-toll viser også til analyser
som hevder at slike toller ikke nødvendigvis skader forbrukerne: Den økonomiske
tenketanken Economic Policy Institute rapporterte blant annet at det “ikke var noen
sammenheng” mellom Trumps toller og inflasjon, og selv daværende
finansminister, demokraten Janet Yellen, uttalte i fjor at “amerikanske
forbrukere neppe vil merke noen meningsfull prisøkning” som følge av toll.
Slike uttalelser (selv om de kan motbevises av andre funn og rapporter) brukes for å underbygge at de kortsiktige kostnadene ved
toll enten er små eller midlertidige, mens den langsiktige gevinsten i form
av en sterkere industri og flere jobber i USA veier tyngre.
6. Økonomiske incentiver for staten
I sin omtale har Trump lagt mest vekt på tolltariffene som en måte å «fortsette å
stimulere vekst» og sørge for at flere fabrikker åpner i USA, men Det hvite hus venter også betydelige tollinntekter - løst anslått til cirka 100 milliarder
dollar årlig. Dette er naturligvis en stor fordel for et land med stort underskudd på
handelsbalansen og en enorm statsgjeld.
Så lenge Trump har lovet store skattelettelser, må han også sørge for å øke inntektene.
Kritikerne punkterer Trump-administrasjonens argumenter
Selv om argumentene over appellerer til mange amerikanere,
påpeker økonomer en rekke økonomiske og politiske
utfordringer ved å innføre høye tollsatser på produkter fra andre land.
Høyere priser for forbrukerne
Om man holder seg kun til biler, er en umiddelbar konsekvens
av 25 prosent toll at biler og deler som importeres til USA blir dyrere –
en kostnad som til syvende og sist vil bli sendt videre til amerikanske
forbrukere. Biltollen fungerer i praksis som en ekstra skatt på nye biler. Prisene
på biler i USA vil stige betydelig, særlig i markedssegmenter der mye av
verdien kommer fra importerte komponenter. Mange amerikanske familier med
vanlige inntekter kan rett og slett bli priset ut av nybilmarkedet, og må
utsette kjøp eller ty til brukte biler.
En
studie fra Brookings Institute anslo at bil- og bildeltollen alene kunne løfte
konsumprisindeksen i USA med over 1,3 prosentpoeng på kort sikt. Det demper
igjen kjøpekraften til husholdningene. I praksis kan tollen dermed motvirke noe
av gevinsten fra skattelettelser eller lønnsvekst for folk flest (lønnsvekst fordi det skal skapes flere arbeidsplasser i USA).
I tillegg
rammer slike indirekte skatter sosialt skjevt: De med lavere inntekt bruker en
større andel av lønnen på nødvendigheter som transport, og en ny “biltoll”
virker derfor relativt mest tyngende på vanlige folk – ironisk nok ofte
samme gruppe som tollen er ment å hjelpe via bedre jobbsikkerhet.
Press på amerikanske bilprodusenter og leverandørkjeder
Selv om tollene er ment å beskytte amerikansk industri, vil de også skape problemer for amerikanske bilprodusenter på kort sikt.
Årsaken er at dagens bilproduksjon er globalt integrert. Det finnes i
realiteten ingen biler som er 100 prosent «Made in USA».
Biler som settes
sammen i USA inneholder mange utenlandske komponenter, og omvendt produseres en
del amerikanske bildeler for eksport. Med en brå 25 prosent toll på
importerte deler vil kostnadene skyte i været for bilfabrikkene i USA.
Det hvite hus anerkjenner da også at tiltaket er komplisert fordi også «amerikanske
biler» henter komponenter fra hele verden. Dette var også en medvirkende årsak
til at tollen ble utsatt en måned og ikke skulle innføres før 2. april.
Dersom produksjonskostnadene øker, kan produsentene bli
tvunget til å sette opp prisene eller ha lavere fortjeneste - begge
deler svekker produsentenes konkurranseevne. Amerikanske bilprodusenter kan oppleve fall i salg, noe som ironisk
nok kan føre til jobbkutt i USA – det motsatte av intensjonen.
Langsiktige endringer
De globale forsyningskjedene er utviklet gjennom mange tiår.
Det vil ta lang tid å legge om forsyningskjedene. Investorer er opptatt av
langsiktighet og stabilitet når de skal gå tungt inn i kapitalintensive investeringer.
Det er grunn til å tro at måten Trump-administrasjonen har gått frem på, ikke
vil bidra til store omlegginger umiddelbart. Innen tollspørsmål har budskapet
fra Det hvite hus endret seg fra dag til dag, og innimellom fra time til time.
Konsekvensen er at nær sagt ingen bilprodusenter har gjort store omlegginger av
sine forsyningskjeder de siste månedene – til tross for Trumps trusler om
importtoll. Den endringen vi har sett mest i forsyningkjedene til nå er "frontloading" – at amerikanske importører bygger opp sine varelagre i
påvente av at det skal innføres toll. Strategien er effektiv på kort sikt, men er høyst
midlertidig. Smellen vil komme.
Det er høyst usikkert om ny innenlandsk produksjon faktisk
vil ta seg opp raskt nok til å erstatte dagens importavhengighet. Å etablere
eller utvide bilfabrikker tar tid – det kan ta flere år å utvikle nye
modeller, bygge fabrikker og trappe opp produksjonen i USA. I mellomtiden
risikerer man at produsenter utsetter investeringer grunnet usikkerhet,
eller i verste fall flytter noe produksjon utenfor USA for å unngå toll, for
eksempel at utenlandske produsenter fokuserer på andre markeder fremfor USA.
Også amerikanske bilprodusenter har uttrykt bekymring.
Bransjeorganet American Automotive Policy Council ba om at “toll blir
implementert på en måte som unngår prisøkninger for forbrukere og bevarer
konkurranseevnen til den integrerte nordamerikanske bilsektoren”, med
henvisning til hvor avhengige USA, Mexico og Canada er av hverandre. Dette viser
at brudd i leverandørkjedene kan skade alle parter: En bil som ruller ut av produksjonshallen i Detroit kan ha meksikanske sensorer og kanadiske
aluminiumdeler – en forstyrrelse vil øke kostnader og forsinke produksjonen (toll koster ikke bare penger, det påløper også en administrativ byrde sammenlignet med tidligere). I
sum kan altså tollbarrieren mot nære handelspartnere straffe amerikanske
bilprodusenter istedenfor å redde de.
Risiko for handelskrig og svekket forhold til allierte
En tolleskalering kan utløse en handelskrig mellom
USA og dets handelspartnere. Dette har vi allerede sett tilløp til - og den kan eskalere ved bruk av "tit for tat"-politikk.
Både Canada og Mexico – nære allierte bundet av USMCA-handelsavtalen
– har signalisert at de forbereder mottiltak. Slike gjengjeldelsestoller vil sannsynligvis rette seg mot
amerikanske eksportvarer. Det betyr at amerikanske bedrifter utenfor
bilsektoren også kan bli rammet, for eksempel bønder eller produsenter av
andre industrivarer som mister konkurranseevne i nabolandenes markeder.
Resultatet er et tap-tap: USAs eksport til Canada og Mexico kan falle betydelig.
En slik nedadgående spiral i handelen minner om tidligere handelskriger
der partene påfører hverandre smerte og begge ender opp økonomisk svekket.
I et større diplomatisk perspektiv kan tollgrepene belaste
forholdet til nære partnere. Canada og Mexico reagerer sterkt på at USA,
med henvisning til narkotikasmugling og migrasjon, trekker handel inn i et
sikkerhetspolitisk pressmiddel. Tilliten som ble bygget opp gjennom
forhandlingene av USMCA (erstatningen for NAFTA) risikerer å undergraves. Forholdet mellom USA og nabolandene er dårligere enn på mange tiår. Også relasjonene mellom USA og Europa er svekket betydelig. Effektene av Trump-administrasjonens handlinger kan medføre at man i Europa prøver å finne andre samarbeidspartnere. Innen spesielt forsvarteknologi er det en åpenbar trend, men kan også overføres til andre segmenter. Det er ikke bare Tesla som vil få markedsandelene sine utfordret fremover - også merker som Ford og Chevrolet vil merke at europeiske bilkjøpere enten vil kjøpe europeisk eller eventuelt gå for et "røverkjøp" hos en kinesisk produsent.
Påvirkning på globale markeder
Et så stort tolltiltak som vi opplever nå, fra verdens største økonomi, vil merkes
i globale markeder. Bilindustrien er en av verdens mest integrerte
industrier: Deler, ekspertise og kapital krysser grenser kontinuerlig. Dersom
USA setter opp et tollmurer rundt sitt bilmarked, må globale bilprodusenter tilpasse
sine strategier. Noen utenlandske selskaper kan forsøke å øke produksjonen
innenfor USA for å omgå tollen, men dette kan være på bekostning av
investeringer de ellers ville gjort i andre land (f.eks. kan europeiske og
asiatiske produsenter investere mindre i Mexico eller EU). Andre aktører kan
miste tilgang til USA og søke nye markeder, eller fokusere mer på
hjemmemarkedet.
En grunntanke bak frihandel er at man lar produkter produseres der det er mest effektivt. Denne modellen utfordres ved overgangen til et handelsregime med høye tollbarrierer. Det blir mindre effektivt enn det kunne vært. Effektiviteten i verdens bilproduksjon vil kunne synke,
siden produksjonen ikke lenger kan skje der den er mest kostnadseffektiv; i
stedet styres den av tollhensyn. Dette kan gi høyere kostnader og forsinkelser
globalt, noe som til slutt kan smitte over på bilpriser også utenfor USA.
I råvare- og finansmarkedene kan usikkerheten dempe
investorenes appetitt. Aksjekurser for bilselskaper – og bedrifter som er tett
knyttet til sektoren, som for eksempel bilfraktrederi - reagerer ofte raskt på
slike nyheter. Lignende effekter vil man se i alle bransjeområder som påvirkes av nye tollbarrierer.
Over tid kan en vedvarende handelskonflikt svekke global
økonomisk vekst.
Det er bare til å spenne seg fast. Donald Trump kommer til å flagge og feire morgendagen - "Liberation Day". Det er liten grunn til å tro at han får med seg særlig mange på denne flaggfesten.
