Illustrasjonsfoto: Dilok Klaisataporn / Istockphoto
15 eller 16 prosent toll for Norge og 20 prosent for EU
"Liberation Day" er unnagjort og Donald Trump har holdt årets mest omtalte tale i Det hvite hus. Og det gikk like ille som pessimistene hadde fryktet. Ti prosent toll på nærmest all import til USA. Mest merkbart for oss nordmenn er det at det innføres 15 prosent toll på varer fra Norge (evt. 16 prosent) og 20 prosent på varer fra EU - før eventuelle straffereaksjoner som kan presse tollsatsene enda høyere.
Hevder tollsatsen er 16 prosent - ikke 15 prosent
I oversikten Det hvite hus presenterte onsdag sto Norge oppført med en tollsats på 15 prosent. Torsdag morgen, i møte med norske næringslivsledere, korrigerte næringsminister Cecilie Myrseth med at satsen faktisk er 16 prosent og ikke 15 prosent.
– Nå som vi har de nyeste tallene, betyr det at Norge får 16 prosent toll, sier hun til NTB. Hun er tydelig på at tallene kan endre seg.
– Det kommer en lang liste med unntak, som jo også kan endre seg, sier Myrseth. Og det gjorde det allerede dagen etter. Nå er det klart at Norge har en tollsats på 15 prosent - foreløpig.
President Donald Trump kunngjorde tirsdag at USA fra lørdag 5. april vil ilegge en generell toll på 10 prosent for alle importvarer, med ytterligere økninger for utvalgte land fra 9. april - deriblant Norge. Oversikten finner du i tabellen over (den er ikke fullstendig, enkelte land er ikke oppført).
Tiltaket følger en nyerklært "nasjonal nødssituasjon" knyttet til landets vedvarende handelsunderskudd, heter det i presidentordren publisert av Det hvite hus.
Du kan lese presidentordren fra Det hvite hus her.
Et par av de punktene som er mest vesentlige for oss nordmenn og norsk næringsliv:
- Det innføres generell toll på 15 prosent på varer fra Norge. Disse treffer norske eksportbedrifter som eksporterer direkte til USA. Dette er en lavere sats enn EU.
- Det innføres generell toll på 20 prosent på varer fra EU. Det treffer norske bedrifter som eksporterer produkter til europeiske land som videreforedler produkter og eksporterer til USA.
- Det innføres toll på 25 prosent for biler og bildeler. Det påvirker blant annet norsk leverandørindustri til europeisk bilindustri.
- Kina får høyere tollsats enn Norge og EU - 34 prosent. Merk at denne satsen kommer i tillegg til den allerede eksisterende tollsatsen på 20 prosent som er innført tidligere. Den effektive tollsatsen er dermed 54 prosent.
- Av oversikten ser man at det er land i Sørøst-Asia som får høyest tollsatser. For eksempel får Vietnam en tollsats på 46 prosent, noe som ikke minst vil påvirke tekstil og skobransjen. Tiltaket treffer ikke kun utenlandske selskaper. For eksempel får Nike en stor del av sine forsyninger fra Vietnam.
- Europeiske land som får lavere sats enn Norge inkluderer Storbritannia og Tyrkia . som begge kun rammes av den generelle tollen på 10 prosent.
I presidentordren fastslår Trump at USA har tapt industriell kapasitet og blitt geopolitisk sårbar etter tiår med liberal handelspolitikk. Underskuddet på handelsbalansen for varer var ifølge Trump-administrasjonen på 1200 milliarder dollar i 2024 – en økning på over 40 prosent de siste fem årene.
Logistikk og forsyning trekkes frem som hovedårsak
Ordren viser til svekket forsyningssikkerhet som et av hovedargumentene for innføringen av straffetollene. USA skal, ifølge Trump, ha blitt for avhengig av importert forsvarsutstyr og komponenter som ikke kan produseres lokalt i krisetid.
– Mangelen på tilstrekkelig innenlandsk produksjon undergraver militær beredskap og økonomisk sikkerhet, skriver presidenten i kunngjøringen.
Blant annet nevnes pharma, batterier og mikroelektronikk som kritiske sektorer hvor USA risikerer å miste kontrollen til utenlandske konkurrenter. Under pandemien og senere konflikter i Midtøsten (Houthienes angrep som har medført at skip unngår Suezkanalen) ble USAs sårbarhet tydelig, ifølge Det hvite hus.
Ordren åpner for at importerte varer med minimum 20 prosent amerikansk verdiandel kan få redusert toll, men da må produsenten dokumentere opprinnelse og transformasjon av komponenter. Tollsatser skal kun pålegges verdien av det "ikke-amerikanske innholdet".
Tiltaket kommer samtidig som flere land forsøker å gjenopplive multilaterale handelsforhandlinger. Ifølge Trump har slike forsøk mislyktes fordi USA har vært "for åpen for import, mens handelspartnere ikke har gitt tilsvarende markedsadgang". Ordren varsler at tollsatsene vil skjerpes ytterligere dersom handelspartnere innfører mottiltak eller nekter å rette opp «ikke-gjensidige» handelshindringer.
«Tillater vi at disse asymmetriene fortsetter, vil vår evne til å produsere forsvinne,» heter det i dokumentet.
EU og en rekke andre land har varslet at de vil gjengjelde og innføre toll på amerikanske produkter. Canada og EU er blant de som bekreftet at de vil gi tilbake med samme mynt. Ellers er det verdt å merke seg de alliansene som begynner å ta form i disse dager. Forrige uke kom nyheten om at Kina, Japan og Sør-Korea hadde begynt å finne sammen for å komme med en felles respons. At disse tre asiatiske rivalene skulle finne en felles grunn hadde vørt utenkelig bare for noen få måneder siden. Det viser at vi beveger oss ut i et økonomisk farvann ingen av oss har opplevd i vår levetid.
PS! Det er verdt å påpeke at mange oppfatter tollsatsene som et startpunkt. De kan øke dersom land gjengjelder toll eller de kan eventuelt forhandles ned. For Norge sin del er det naturlig at den norske forhandlingsdelegasjonen til Washington D.C. i første rekke vil forsøke å senke tollsatsen fra 15 prosent til 10 prosent - det som synes å være "gulvet" per nå for alle handelspartnere. For øvrig er det linken Norge-EU som er viktigst for Norge, der Norges viktigste jobb nå er å sørge for at denne handelen ikke blir skadelidende, for eksempel ved at EU innfører toll på norske varer.
