Krever opprydning i skjemaveldet: Fra venstre adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge, adm. direktør Karen Kvalevåg, Revisorforeningen og adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO.Foto: Kilian Munch
Små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge bruker årlig 20 milliarder kroner på å oppfylle myndighetenes rapporteringskrav. En ny undersøkelse blant 1711 bedrifter avslører at tidsbruken er omfattende, og at mange må rapportere de samme opplysningene til flere etater.
Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og NAV er de etatene som påfører bedriftene de største kostnadene. Til sammen koster rapporteringen til disse tre etatene hele 16 milliarder kroner årlig. Skatteetaten alene står for nesten halvparten av byrden med en kostnad på 9,8 milliarder kroner.
Bruker 11 timer i måneden på rapportering
De minste virksomhetene, med mellom én og ti ansatte, bruker i snitt 11 timer i måneden på rapportering. Tiden går med til å fylle ut skjemaer, sende inn lønnsopplysninger, rapportere omsetning og svare på krav fra flere offentlige aktører.
– Små og mellomstore bedrifter er selve ryggraden i norsk næringsliv. Gode rammevilkår er avgjørende for verdiskapningen i samfunnet og ikke minst for konkurranseevnen. Vi må rydde opp i jungelen av skjemaer, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
Rapportering til 43 ulike etater
Ifølge undersøkelsen må SMB-er forholde seg til hele 43 ulike etater. Ofte rapporteres de samme opplysningene flere ganger. For eksempel må omsetning rapporteres til både Skatteetaten, kommunale etater, SSB og Brønnøysundregistrene. Tilsvarende må lønnsdata rapporteres både til Skatteetaten og NAV i forbindelse med sykepenger og permisjoner.
– Dette bør være en vekker. Det er for komplisert å drive business i Norge. Rapporteringsbyrden for SMB-er øker, ikke minker. Vi trenger fortgang i forenklingen, økt produktivitet og innovasjonskraft, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
Krav om opprydding fra NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen
Både NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen krever at regjeringen innfører konkrete tiltak for å lette byrden på næringslivet. Blant tiltakene de fremmer er:
Fjerning av unødvendige rapporteringsplikter og foreldet regelverk.
Samordning og deling av data mellom etater for å eliminere dobbeltarbeid.
Utvikling av bedre og mer brukervennlige digitale løsninger på tvers av etater.
Langt unna regjeringens mål
Regjeringen har lovet å redusere næringslivets administrative byrder med 11 milliarder kroner innen utgangen av stortingsperioden. Til nå har bare 3,6 milliarder kroner blitt spart inn. Tall fra regjeringens egen forenklingsside viser at de er langt unna målet.
– Høy offentlig digitaliseringsgrad gir store samfunnsgevinster, men vi opplever at digitale rapporteringsløsninger ofte er mer innrettet mot å gjøre det enklere for det offentlige enn for bedriftene, sier Karen Kvalevåg, administrerende direktør i Revisorforeningen.
Bedriftene rapporterer at teknologiske utfordringer som driftsstabilitet og brukervennlighet gjør prosessen tyngre enn den burde være. Kravene til SMB-er kommer i tillegg til de generelle utfordringene med håndtering av komplekse regelverk.
Kostnaden er tid og penger
Undersøkelsen beregner at den totale kostnaden på 20 milliarder kroner årlig er et resultat av antall timer brukt til rapportering multiplisert med en timepris på 600 kroner. For mange bedrifter betyr dette tap av verdiskaping.
– Hver time brukt på skjemaer er en tapt time for verdiskaping. Det offentlige må ta et krafttak for å forenkle prosessene og redusere tidsbruken for SMB-ene, sier Almlid
