Panamakanalen – en av verdens viktigste flaskehalser for sjøtransport – står foran sitt største moderniseringsprosjekt siden utvidelsen i 2016. Ifølge FreightWaves investerer Panama Canal Authority (ACP) 8,5 milliarder dollar i et omfattende løft som skal sikre kanalens rolle i den globale vareflyten, tross økende press fra tørke og klimaendringer.
Prosjektet omfatter to nye containerterminaler – Corozal på Stillehavssiden og Telfers på Atlanterhavssiden – som til sammen vil gi kapasitet til fem til seks millioner ekstra TEU årlig. I tillegg planlegges et 76 km langt gassrør for propan, butan og etan, og byggingen av et nytt vannreservoar ved Río Indio.
– Vi må være tilpasningsdyktige og ha langsiktig perspektiv på alt vi gjør, formidler kanalens administrator Ricaurte Vásquez i FreightWaves-intervjuet.
Tørke og El Niño rammet hardt
Den ekstreme tørken i 2023–24 tvang ACP til å redusere antallet daglige skipspasseringer fra 36 til under 25. AP News har tidligere slått fast at fenomenet El Niño – ikke bare klimaendringer – var en hovedårsak til de lave nedbørsmengdene som lammet vannforsyningen til kanalens sluser. Hendelsen understreket hvor sårbar Panamakanalen er for klimatiske variasjoner, og hvorfor nye vannkilder nå er avgjørende.
Det planlagte Río Indio-reservoaret skal gi stabil tilgang på ferskvann både til kanalen og til deler av landets befolkning, men byggingen møter sterk lokal motstand. Flere tusen mennesker må trolig flyttes, og Reuters meldte i sommer at lokalsamfunn har anlagt sak for landets høyesterett i protest mot planene - der interessene til lokale innbyggere settes opp mot global handel.
Handel mot hensyn
ACP beskriver prosjektet som nødvendig for å beskytte Panamas økonomi og sikre global handelsflyt. Kanaltrafikken genererer over 150.000 arbeidsplasser og står for om lag seks prosent av landets BNP. Samtidig vokser spenningen mellom internasjonale selskapers investeringsinteresser og lokale krav om rettferdig behandling og miljøhensyn.
