Etter et brennhett netthandelsmarked under pandemien, begynte nedkjølingen tidligere i våres. I takt med prisvekst og økende renter har nedkjølingen fortsatt. Netthandelens «død» er det imidlertid ikke snakk om.
Markedsanalytiker og netthandelsekspert i PostNord Norge, Victoria Rummelhoff
Senere i august publiserer Postnord Netthandelsbarometeret. Victoria Rummelhoff, markedsanalytiker og netthandelsekspert i Postnord ser lite dramatikk i nedgangen og mener at netthandelen går en lys fremtid i møte – dog uten de skyhøye vekstratene vi så under pandemien.
Folk har blitt mer vant til å handle på nett under pandemien og sett at det er fullt mulig å bestille det meste på nett og få det levert på døren. Enten det er snakk om dagligvarer eller reseptbelagte legemidler. Netthandelsløsningene har blitt bedre, logistikken og valgfriheten for forbrukerne likeså. Med andre ord: Netthandelen er rigget for vekst i årene som kommer.
- Netthandelen har vært «kunstig høy»
Det som imidlertid er like klart er at netthandelen ikke kan regne med like gunstige rammebetingelser som under pandemien. Med stengte grenser, stengte fysiske butikker, kunder som er hjemme hele tiden med økonomiske midler tilgjengelige som ellers hadde gått til ferier, restaurantbesøk og opplevelser.
- Derfor er det viktig å se på konteksten til nedgangen vi opplever nå. Den er jo ikke lav, den er bare ned fra kunstig høye nivåer og på vei mot en «ny normal», mener hun.
- Man må også se litt på makrobildet og husholdningenes disponible inntekt. Med renteøkninger og prisvekst innen en bred rekke kategorier, enten det er snakk om matvarer, strøm, drivstoff eller andre varer. Mange har kanskje unnet seg en utenlandsferie for familien etter to år med pandemi. Med svak kronekurs og en dyr ferieopplevelse er det nok mange som vil holde igjen litt på forbruket utover høsten, uten at dette er noe uttrykk for om forbrukeren foretrekker å handle på nett eller i fysiske butikker, påpeker hun.
Store forskjeller mellom produktkategoriene
Rummelhoff understreker at det naturligvis også er store forskjeller på tvers av ulike produktkategorier.
- Byggevarehandelen er for eksempel en bransje som hadde et veldig stort oppsving under pandemien, da folk bruke feriebudsjettet til å pusse opp. Den handelen har fått en kraftig, men naturlig nedtur. På den andre side var det en naturlig nedgang i klær og mote når folk satt på hjemmekontor og så liten vits i å bytte ut joggedressen, sier hun.
De to produktkategoriene har gått i ulik retning etter at samfunnet har åpnet opp igjen og gått tilbake til normalen igjen. Det finnes flere slike eksempler, som viser at det ikke alltid er like lett å koke «netthandel» (varehandel) ned til ett enkelt begrep.
Stort fokus på pakkeautomater
En tydelig effekt netthandelseksperten ser er at stadig flere foretrekker hjemlevering.
- Hjemlevering har vært i klar vekst, og vi ser at stadig større del av kundene foretrekker hjemlevering og er villig til å betale ekstra for dette, sier hun.
En annen trend er at kundene forventer flere leveringsalternativer – både på hvor lang ledetiden skal være fra bestilling til levering og på hvor pakken skal leveres.
- Det viktigste for kundene er at de har leveringsalternativer som passer for de. Enten det er snakk om hjemlevering eller utleveringssted som er nær de. Vi har også satset stort på pakkeautomater, som er en hybrid mellom hjemlevering og utleveringssted. Disse ligger gjerne enda nærmere hjemmet enn utleveringsstedene, for eksempel ved knutepunkter eller i boligområder, forteller hun.
Postnord satte i fjor ut over 800 pakkeautomater rundt om på Østlandet og i Bergen-området. Tallet er høyt, men ambisjonen er enda høyere. Målsettingen i fjor var å rulle ut 1500 pakkeautomater i 2021. Til tross for at de rullet ut langt færre enn planlagt i fjor, understreker Rummelhoff at strategien ligger fast.
- Vi er fortsatt tidlig i satsingen og ønsker å etablere en landsdekkende infrastruktur, men det tar tid. Både å få tak i automater og å finne egnede steder å sette de ut, sier hun.
Miljøeffekter
Til tross for at transportnæringen legger store ressurser i å bli mer grønn vil det alltid medføre en energikostnad å flytte en vare fra A til B. Det er derfor ikke bare transportbedriftene som må foreta miljøvalg i form av utskiftning av bilpark og optimalisering av ruter, forbrukeren må også ta sine velbegrunnede valg.
Rummelhoff påpeker at hjemlevering generelt sett har en større miljøbelastning enn levering til utleveringssted eller pakkeautomater.
- I dag er det pris og leveringstid som synliggjøres for kunden når de velger leveringsmåte. I fremtiden ser jeg for meg at det også vil være gode måter å visualisere miljøbelastningen for transporten. Det er et naturlig steg når samfunnet går i en grønnere retning, mener hun.
