Det geopolitiske landskapet er brennhett om dagen. Ikke minst knyttet til strategiske flaskehalser - og den mest aktuelle av de alle har handlet om Panamakanalen. Snarveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet går via Panama - et land som har en historie som er tett knyttet til USA helt siden kanalutbyggingen. USA har under Trump-administrasjonen i økende grad understreket behovet for strategisk kontroll over denne flaskehalsen som er avgjørende ikke bare for verdenshandelen, men også for militære flåteforflyttinger mellom de to verdenshavene. At et kinesisk havneselskap kontrollerer de to havneterminalene på hver side av kanalen, henholdsvis i Balboa og Cristóbal, har blitt ansett som kontroversielt fra amerikansk ståsted.
Det lå imidlertid an til å bli en forretningsmessig løsning på problemet, etter at et konsortium ledet av det amerikanske investeringsfondet BlackRock i fjor våres inngikk en intensjonsavtale om å overta hoveddelen av CK Hutchisons globale havneportefølje - fordelt på 43 containerterminaler i 23 land. Denne avtalen ble imidlertid lagt på is etter at det ble en diplomatisk knute på tråden i relasjonene mellom USA og Kina.
"Strider mot Panamas grunnlov"
Torsdag kveld kom nyheten om at Høyesterett i Panama har kjent CK Hutchisons konsesjonsavtaler for de to havneterminalene ugyldige. Dermed er et av de mest strategisk sensitive elementene i konsernets globale havneportefølje revet bort. Myndighetene i Panama har slått fast at avtalene som ga CK Hutchison rett til å operere havnene, strider mot landets grunnlov. Samtidig har presidentadministrasjonen vært tydelig på at havnedriften skal fortsette uten avbrudd.
Løsningen er en midlertidig overgangsordning der APM Terminals, datterselskapet til A.P. Møller-Maersk, overtar den operative driften inntil videre. At et dansk selskap trer inn i en situasjon som angår amerikanske sikkerhetsinteresser samtidig som Danmark har sin egen prosess gående med USA om Grønland, er mer enn en smule ironisk.
Det er foreløpig ikke snakk om eierskifte, men en administrativ løsning for å sikre kontinuitet i et av verdens viktigste logistikkknutepunkter.
Usikkert hva som skjer med gigantdealen
Som nevnt rammer den dramatiske utviklingen i Panama kjernen i det planlagte salget av CK Hutchisons globale havneportefølje. Avtalen, som omfatter rundt 43 havner i 23 land, ble opprinnelig presentert som én samlet transaksjon til et konsortium ledet av BlackRock, sammen med Terminal Investment, kontrollert av MSC-eier Gianluigi Aponte-familien.
Salget har allerede vært preget av politisk dragkamp mellom USA og Kina, og press fra Beijing har bidratt til at CK Hutchison har vurdert å splitte avtalen i flere deler med ulike eiere. Panama-dommen forsterker usikkerheten ytterligere: Uten gyldige konsesjoner faller grunnlaget bort for å inkludere Panama-havnene i en samlet avtale. Blant de berørte havnene er én i Skandinavia: Norvik Hamn, containerteminalen i Stockholm. I Europa omfattet den foreslåtte avtalen sentrale containerterminaler i Barcelona og Valencia i Spania, samt ECT-terminalene i Rotterdam i Nederland. I Storbritannia inngikk også Felixstowe og Harwich, der Felixstowe regnes som landets viktigste containerhavn.
Dermed går det som var omtalt som tidenes mest omfattende havnedeal, inn i en ny og langt mer uoversiktlig fase.
