Fakta: Tore Gautesen
Alder: 37
Stilling: Havnedirektør
Yrkeserfaring: Reiselivsdirektør i Destinasjon Haugesund, Forretningsutvikler i Caiano konsernet og Lufthavnutbygging AS.
Utdanning: Økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI
Jeg tilhører de som mener at det blir behov for norsk olje og gass også i et lengre perspektiv, under forutsetning av at bransjens ambisiøse klimamål for utslipp fra produksjon av olje og gass opprettholdes, og lar seg gjennomføre.
Petroleumsnæringen er Norges klart største og viktigste næring og bidrar med store inntekter til finansieringen av velferdsstaten. Den vil trolig forbli vår største næring målt i inntekter, verdiskaping, investeringer og antall arbeidsplasser i overskuelig fremtid. Olje og gass produksjon står for 14 % av statens inntekter (kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2021). Statsbudsjettet i Norge er på vel 1.500 MRD NOK. Sammenlikner vi oss med noen av våre nordiske naboer, så er til sammenlikning Sveriges statsbudsjett på ca. 1.000 MRD med ca. to ganger Norges befolkning. Finnland har omtrent samme befolkning som i Norge, men et statsbudsjett på godt under halvparten av det norske. Så hva skal til og hva må vi gjøre for at vi kan opprettholde velferdsnivået også for kommende generasjoner?
Svaret er gledelig for oss som holder til på Haugalandet & Sunnhordland: inntektene fra havet blir enda viktigere for Norge i fremtiden. Sintef har funnet det sannsynlig at Norges havbaserte verdiskaping i 2050 vil være nærmere 1.200 milliarder målt i 2020-kroner. Det vil si at om 30 år kan Norge hente verdier fra havet tilsvarende 80 % av dagens statsbudsjett. Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Det vi vet med sikkerhet er at havet blir en sentral bidragsyter til fremtidig velstand og vekst. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030, sammenliknet med 2010.
Men denne utviklingen vil ikke komme av seg selv. Forutsetningene for Sintefs og OECDs regnestykker er at havnæringene utvikler ny teknologi, at ny kunnskap og god forvaltning sikrer bærekraft i all virksomhet til havs og at arealkonflikter unngås (kilde: Sintef).
Haugalandet & Sunnhordland har vært og er fortsatt en av de viktigste maritime regionene i Norge og Europa. Vi har en komplett maritim klynge og er tunge innenfor alt som har med havet å gjøre. Innenfor enkelte segmenter er vi helt i verdenstoppen. Vi har store og dominerende aktører, med hele verden som sitt marked. Maritim næring i vår region omsetter for nærmere én milliard kroner per uke. Mulighetene for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer i vår region som har verden som marked. Dette gjelder i etablerte næringer som olje og gass, fiske, havbruk, leverandørindustri og skipsfart. Det er imidlertid også spennende å se mot næringer som kystbasert reiseliv (vår region blir nå en av landets største cruisehavner) og raskt voksende næringer som havvind, havbunnsmineraler og nye biologiske ressurser til mat og medisiner. Havet vil også i fremtiden være en av regionens viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd, og hvor vi samtidig kan bidra til å løse miljø- og klimautfordringene verden står overfor.
For å kunne ta del i mulighetene, trengs det kompetent arbeidskraft, innovativ teknologi, offensive utdanningsinstitusjoner, ren energi, store sjønære arealer for industri og havn, gode veierforbindelser til våre naboer i nord, sør og øst. Det trengs også store regulerte områder i sjø til havbruk, havvind og havbunnsaktivitet. Vår region har vært dyktige og framsynte når det gjelder tilrettelegging på land, i havn og på havet. Gode politiske prioriteringer har gitt oss store næringsområder som for eksempel Haugaland Næringspark og havner som kommunene samarbeider om. I stedet for å sitte på hvert sitt nes, har en forent krefter og skapt betydelig slagkraft gjennom interkommunalt samarbeid. Gjennom lønnsom drift over lang tid i havneselskapet, har kommunene sluppet å gå inn med ny kapital for løfte prosjekter, men latt havneselskapet ta store, nye investeringer. Karmsund Havn skal være en aktiv næringsutvikler i samspill med næringslivet og et verktøy for å tiltrekke ny aktivitet, som skaper nye arbeidsplasser i regionen.
For å høste av de fremtidige mulighetene har Karmsund Havns eierkommuner valgt å legge til rette for de eksisterende og de nye havnæringene. Med vår gunstige beliggenhet sentralt på Vestlandet med kort avstand til kontinentet, Baltikum og UK, har vi anledning til å ikke bare spille en rolle for lokalt næringsliv, men også for internasjonale aktører som ønsker å etablere seg ved et sentralt maritimt knutepunkt og klynge.
Uten å så kan ikke regionen høste av mulighetene som ligger i havet. Privat og offentlig kapital må samarbeide, det må bygges infrastruktur som gjør det både attraktivt og bærekraftig å satse i vår region. Min påstand er at vår regions posisjon innenfor havøkonomien aldri har vært sterkere og at mulighetene aldri har vært større.
Den amerikanske økonomiprofessoren L. Megginson mente at det er ikke den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente. Det er den som er mest tilpasningsdyktig til endring. Vår regions maritime næring har vært i konstant endring de siste 100 årene.
Fordi vi er omstillingsdyktige, evner å satse, gripe mulighetene som byr seg og se hele verden som vårt marked, skal vi bli havvinnere også i fremtiden. Det er viktig for hele Norge.