Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil ha bedre kontroll på varetransporten med varebiler, og forslår krav til løyve for varetransport mot vederlag.
- Det haster å få på plass løyvekrav for varebiltransport
Kravet om løyve for godstransport med varebil bør også gjelde for norske kjøretøy, mener regjeringen. NHO Logistikk og Transport er enig, og ønsker løyveordning på plass så raskt som mulig.
Regjeringen følger opp handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren og foreslår nå løyvekrav for godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn. Forslaget ble sendt ut på høring fra Statens vegvesen fredag 31. mai.
– Alle som jobber i Norge skal ha trygge arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår. Målet med forslaget om løyvekrav for varebiler er en ryddig næring og at hverdagen til varebilsjåførene skal bli bedre, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
NHOLT: Har etterlyst konkurranse på like vilkår i varebilsegmentet
Ole A. Hagen, næringspolitisk direktør, her avbildet under et innlegg han holdt på LOGISTIKK 2024 i Oslo 29. mai.Foto: Logistikk Inside
I lokalene til NHO Logistikk og Transport, landets største bransjeorganisajson for logistikk- og transportbedrifter, er det tilløp til jubel i gangene.
- Vi har lenge etterlyst konkurranse på like vilkår for varebilsegmentet, sier næringspolitisk direktør, Ole A. Hagen.
- De som skal drive transport mot vederlag, må enten ha løyve, gå inn i en registreringsordning eller tilsvarende ordning som er innført i Sverige og Danmark, påpeker Hagen, som legger til at det haster imidlertid med implementering av et nytt regelverk.
Regelverk har manglet
Forslaget som sendes på høring i dag gjelder for varebiler som brukes i godstransport mot vederlag. Transport med varebiler med tillatt totalvekt under 3,5 tonn har i liten grad vært regulert, men i 2022 innførte Norge løyvekrav for internasjonal godstransport med varebiler fra 2,5 til 3,5 tonn, i tråd med EUs mobilitetspakke. Nå foreslår Samferdselsdepartementet å innføre tilsvarende regler for nasjonal godstransport med slike varebiler.
– Det har tidligere manglet et regelverk for å møte utfordringene med useriøse aktører, høyt arbeidspress og lange arbeidsdager for varebilsjåfører i Norge. Det vil vi gjøre noe med nå, sier Nygård.
Hovedforslaget som sendes på høring innebærer å senke vektgrensen for når løyveplikt for nasjonal godstransport inntrer, og stille krav om godstransportløyve (felleskapsløyve) for de berørte virksomhetene. Alternativt foreslås det å innføre «varebilløyve», en egen nasjonal løyvetype.
Et slikt nasjonalt «varebilløyve» vil ikke være omfattet av EU-kravene og vi står da noe friere når det gjelder innholdet i kravene. Statens vegvesen mener likevel at det er fornuftig at flere av EU-kravene også gjøres gjeldende for det nasjonale løyvet.
Frist 1. september
Det er ikke veldig store forskjeller mellom de to alternativene, men det nasjonale løyvet krever noe mindre fagkompetanse.
– Forslaget om løyvekrav også for varebiltransport skal bidra til å fremme seriøsitet i transportbransjen, gi likere konkurransevilkår og sørge for at også de som jobber i denne delen av transportsektoren har arbeidsvilkår i tråd med norske standarder og verdier, sier Nygård.
Høringsfristen for forslagene er 1. september.
Det er estimert at det finnes 23 000 varebiler som brukes i nasjonal godstransport i Norge, og hvor transportøren da må tilfredsstille de nye løyvekravene. Siden denne næringen er uregulert i dag, foreslår Statens vegvesen at kravene skal tre i kraft ett år etter at et slikt løyvekrav vedtas, det vil si innen 1. januar 2026.
Det er varebiler som brukes i godstransport mot vederlag som er omfattet. Håndverkere og lignende som driver egentransport av for eksempel utstyr til eget bruk, vil ikke få krav om løyve.
