Dette var et av budskapene til Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie, under Tolldagen onsdag 19. november. Hun mener at vi nå befinner oss i en økonomisk situasjon der bedrifter i større grad enn før foretar investeringsbeslutninger som primært handler om robusthet og risikohåndtering – ikke bare om lavest mulig produksjonskostnad (for produksjonsbedrifter) eller innkjøpspris (for handelsbedrifter).
- Investeringsbeslutninger nå blir i mye større grad i bedrifter tatt på grunnlag av risikostyring. En må sikre verdikjedene. En må ha produksjonen nærmere seg selv. En kan være redd for sanksjoner, eller for plutselige forstyrrelser i verdikjedene som følge av all den turbulensen vi opplever. Da blir det ikke sånn at produksjonen blir lagt til det mest kostnadseffektive stedet. Tvert imot er tendensen nå at en tar beslutninger som gjør at vi får høyere kostnader knyttet til produksjonen, men at det kan være verdt det ut fra et risikostyringsperspektiv, sa hun.
Sjeføkonomen la til at inflasjonen riktignok er på vei ned fra pandemitoppen, men at den trolig fortsatt vil fortsatt ligge over sentralbankenes 2-prosentmål de neste tre årene. Hun pekte videre på at underliggende kostnadsvekst i bedriftene forblir høy, og sentralbankene – også Norges Bank – vil få utfordringer med å holde prisveksten nede. Dette vil legge et tydelig press på rentesettingen fremover.
Haugland la vekt på at dette skiftet i investeringslogikk får klare konsekvenser for logistikk- og forsyningskjedelandskapet: Flere flytter verdikjeder nærmere “hjemme”, produksjon lokalisert med tanke på redundans og geografisk nærhet – selv om dette betyr høyere enhetskostnader. - Når beslutningen handler om å være mer sårbar eller mer kostnadskrevende, velger mange virksomheter det førstnevnte, sa hun. Resultatet blir at kostnadene i produksjon øker. For kostnader til transport og logistikk isolert, er bildet litt mer blandet. De kan enten øke eller reduseres avhengig av endringene som gjøres - men totalt sett har .
Trump-politikken har skapt usikkerhet og bremset investeringer
2025 har vært et år der Donald Trump i stor grad har satt tonene til den økonomiske politikken globalt. Hans tollpolitikk var naturligvis et viktig tema under Tolldagen, ikke minst aktualisert gjennom EUs introduksjon av beskyttelsestiltak tidligere i uken.
Haugland viste også til at de store modellene fra Det internasjonale pengefondet, OECD og diverse sentralbanker alle peker i samme retning: Økte tollsatser fra en så stor økonomi som USA skaper motvind – men ikke nok til å tippe økonomiene inn i stagnasjon. Modellene fanger opp negative effekter som dyrere import, svekket kjøpekraft og høyere kostnader for eksportører, men anslår samtidig at konsekvensene ikke blir dramatiske for økonomiene som helhet (men kan påvirke enkeltbedrifter mye).
Det er likevel én effekt som allerede har satt tydelige spor: usikkerheten. Ifølge Haugland har 2025 vært preget av et beslutningsklima der virksomheter verken har villet gjøre store investeringer eller øke arbeidsstyrken.
- Når utsiktene endrer seg fra uke til uke, er det naturlig å holde igjen, sa hun.
Denne vente-og-se-holdningen har lagt en demper på investeringsaktiviteten både i USA og Europa - og trolig også i Norge - gjennom året. Haugland påpekte imidlertid ett viktig unntak for Europa: forsvarsindustri. Forsvar, energi, infrastruktur og teknologi er viktige drivere for fremtidige investeringer i Europa.
