– Det finnes ikke noe mer spennende enn toll, det måtte i så
fall vært moms, åpnet Vidar Gundersen med et glimt i øyet på Logistikkdagen i
Østfold. Men alvoret i budskapet ble raskt tydelig.
Gundersen, partner og deleier i Tullfokus og en av landets
mest erfarne stemmer i tolldebatten, rettet blikket mot Brüssel – og mot et
tollsystem han selv har bidratt til å bygge. Nå mener han at det må reformeres
fra grunnen av.
32,2 milliarder – og fortsatt ikke i mål
EU har brukt godt over 30 milliarder kroner på
digitaliseringsprosjektet for samhandling innen EUs tollunion siden 2013.
Likevel er resultatet et lappeteppe av nasjonale løsninger, svak integrasjon og
uenighet om alt fra datamodeller til funksjonelle spesifikasjoner.
– I Norge synes vi Digitoll er komplekst, men du må gange
alt med tusen når du snakker om kompleksiteten i EU-systemet. «Alt» må
diskuteres. Alle skal bli enige. Og så skal det implementeres i 27 medlemsland
med hver sin digitale plattform og grensesnitt, påpekte Gundersen – for å
illustrere hvor krevende det er å komme i mål med dette arbeidet.
Han viser til at EU-lovgivning på den ene siden er «tvingende»
– men i praksis likevel gjenstand for kompromiss og nasjonale tilpasninger. For
Norge oppstår naturligvis også ekstra komplikasjoner ved at vi står utenfor
tollunionen.
- 11. september 2001 endret alt
Gundersen har hatt beina godt plantet i tollverdenen i en mannsalder.
Han husekr godt tilbake til hvordan det var ved inngangen til et nytt årtusen –
da samarbeid og forenkling av internasjonal handel var det viktigste.
- Et av vendepunktene kom allerede i 2001. Før 11.
september-terroren var fokuset i internasjonalt, og også i EUs tollstrategi,
forenkling og fri flyt. Handelen skulle gjøres enklere. Etter terrorangrepet mot
Wolrd Trade Center ble sikkerhet førsteprioritet, med innføring av blant annet CTPAT-systemet for sikkerhetsgodkjenning.
– Hele retningen snudde. Strategien vi hadde jobbet med i
årevis måtte skrotes. Sikkerhet ble altoverskyggende og skjøv alt annet i
bakgrunnen, minnes han.
Først i 2013 kom et nytt lovverk på plass, etter lange
diskusjoner og ny kurs. Men utfordringene hadde bare begynt.
Et eksportansvar uten eiere
Et av de mer tekniske – men like fullt forretningskritiske –
grepene i EUs nye system er at eksportøren nå bærer hovedansvaret for korrekt
dokumentflyt. Resten må partene «bli enige om seg imellom».
– Det høres enkelt ut. Men det betyr at all dokumentasjon og
prosessflyt skal utveksles digitalt mellom aktører som ikke nødvendigvis har
systemer som kan snakke sammen. Og det er ikke lenger mulig å bare «gå innom
disken» på Svinesund, sa Gundersen.
Konsekvensen: Lange køer, dobbeltarbeid og
eksporttransporter som aldri blir formelt avsluttet.
– Eksportene blir ikke «stengt». Det skaper krøll i hele
verdikjeden, forklarte Gundersen.
Bakgrunnen er innføringen av EUs nye eksportsystem ved
årsskiftet. Der har ansvaret for eksporten i praksis blitt skjøvet over på
eksportøren, samtidig som partene i verdikjeden må utveksle MRN-nummer og annen
dokumentasjon på tvers av systemer som i mange tilfeller ikke snakker sammen.
– Dette er en tikkende bombe. Risikoen er at eksporten aldri
blir ferdigbehandlet, og da må noen betale. Og det kan bli dyrt, sa Gundersen
fra scenen.
300 nye reguleringer på vei
Og verre skal det bli. Ifølge Gundersen ligger det nå 300
nye regelverk i Brüssel som er på vei inn i EU-tollsystemet. Ett av dem er CBAM – EUs nye
karbonjusteringsmekanisme.
– Det er enorme rapporteringskrav og store kostnader knyttet
til dette. CBAM handler om å unngå at det skal være lønnsomt å importere
«skitne» produkter fra for eksempel Kina, forklarte han.
Han pekte også på at Norge i mange tilfeller er «flinkest i
klassen» og vil få disse reglene i fanget – uavhengig av om det er ønskelig
eller ikke.
Reformen alle venter på
Etter flere års arbeid med å stømlinjeforme og effektivisere
tollsystemene i EU kom EU-kommisjonen i 2022 med en brutal konklusjon: Systemet
fungerer ikke. Tross alle milliarder som er svidd av i utvikling av systemene.
– Alt vi har jobbet med i 24 år må kanskje skrotes. Det er
en klassisk «sunk cost», sa Gundersen – med henvisning til at det er lite av
det som er investert i utviklingsprosjektene som kan tas med videre. Man er kun
noen dyrekjøpte erfaringer rikere – som forhåpentligvis vil bidra at man går
mer edruelig og målrettet til verks når nye tollprosjekter skal utformes.
Tre grep for å redde unionen
Kommisjonen har pekt på tre hovedgrep for å effektivisere og
strømlinjeforme tollprosessene:
- En felles datahub: Alle data skal samles
ett sted. I dag opererer hvert medlemsland med egne IT-systemer og ulike
grensesnitt – et mareritt for både myndigheter og næringsliv.
- Felles overtollmyndighet: Én enhet i EU
skal få ansvar for regelverk, risikovurderinger og samordning.
- AEO 2.0: En ny tillitsbasert ordning der
bedrifter slipper å tolleklarere hver forsendelse. Lignende prinsipper brukes i
dag for moms.
E-handelsselskapene blir importører
En av de første bransjene som blir truffet av reformene, er netthandelen.
Store plattformer som Amazon og Alibaba skal i fremtiden ha det juridiske
ansvaret for produktene – og for tollbehandlingen.
– Det betyr at de blir importører til EU. Og det betyr også
at det blir toll på alt – også på småpakker. Da ser det endelig ut som man
klarer å tette hullene i regelverket mellom småpakker til enkeltpersoner og
store forsendelser til næringslivet. At det endelig ser ut til å kunne bli like
vilkår, er det mange som ser frem til, sa Gundersen.
En reform for de store
Men reformene vil ikke gagne alle. Små og mellomstore
bedrifter risikerer å bli stående igjen på perrongen, mener Gundersen.
– Det er «trusted check traders» som får fordeler. Det vil i
praksis si de største selskapene. For alle andre blir det enda mer komplisert,
advarte han.
