Epostboksen min lå i svart mesteparten av arbeidsdagen. Frustrerende, men ingen katastrofe. Andre fikk større utfordringer da Microsofts tjenester sviktet torsdag og fredag. Det er ikke alltid så mye vi får gjort når verktøyene vi bruker til nesten alt, plutselig ikke virker.
Samtidig har Nvidia-sjef Jensen Huangs brå avgang preget internasjonale næringslivsnyheter. Store bevegelser i teknologiverdenen, som stadig mer av næringslivet bygger både driften og fremtidsplanene sine på.
Men ukas viktigste nyhet for vår bransje kom fra PST.
Krigen er nærmere enn vi liker å tro
Tidligere har PST advart om at russisk etterretning kan se seg tjent med sabotasje i Norge. Nå mener tjenesten det er god grunn til å forvente at det skjer det kommende året. Og logistikkaktører nevnes uttrykkelig blant de mest sannsynlige målene, når de leverer tjenester til forsvarsindustrien og forsvarsrelaterte virksomheter.
Det er en ordlyd det er verdt å stoppe opp ved. Krigen i Europa kan fortsatt kjennes fjern fra en fredelig arbeidsdag på et norsk lager eller transportkontor. PSTs beskjed er at den også angår oss der. Å være bevisst hva som rører seg rundt arbeidsplassen blir stadig viktigere.
På den digitale siden har Maersk bekreftet at uvedkommende har hentet ut data fra et eldre IT-system. Microsoft-problemene er på sin side ikke omtalt av selskapet som et cyberangrep. Ulike hendelser, men begge gjør spørsmålet i vår sak om digital beredskap aktuelt: Hva får vi faktisk gjort når systemene svikter?
Beredskap handler også om hvem som tar beslutningene. I ukas kronikk spør Ole A. Hagen hvem som sikrer norsk sjøtransport når eierskap og strategiske valg flyttes utenlands. Utenlandsk kapital kan gi både investeringer og utvikling. Hagens spørsmål er hva som skjer med tilbudene vi trenger, også når de ikke er de mest lønnsomme.
Litt snø her. En helt annen alvorlighetsgrad i nord
På Østlandet fikk vi også vinterens velkjente påminnelse: Snø på veien, kø og vogntog som står fast. Like fascinerende hvert år hvor mye trøbbel det første ordentlige snøfallet lager.
Men køproblemene her sør blir små sammenlignet med det som har skjedd i Øst-Finnmark. Et kvikkleireskred i Austertana stengte den eneste veiforbindelsen til Båtsfjord og Berlevåg. Arctic Fish måtte ty til bil og gummibåt for å få kongekrabben frem.
Siste melding før helgen er at veien åpnes med ledebil klokken 07–08 og 14–15 fredag, lørdag og søndag, også for tungtransport. Utenom disse tidsrommene er den stengt. Tidene kan endres på kort varsel. Det er altså passasjemuligheter, men langt fra normal vareflyt.
Og fra mandag får transportørene på øst-vest-aksen en varslet utfordring: Lærdalstunnelen - en av de viktigste transportkorridorene - stenges fra klokken 18 til 06. Ironisk nok er det eneste unntaket natt til søndag - da også tungtransporten står. Nå skal omkjøringsruter, kjøreplaner og leveringsvinduer fungere i praksis. Midt på vinteren. Det blir krevende. Fordelen er at næringslivet har hatt lang tid til å omstille seg. Statens vegvesen skal også ha honnør for å ha lagt inn krav til utførende entreprenør om å kunne åpne tunnelen dersom andre veiforbindelser er stengt.
En ny vei fra øst til vest
Da er det godt å kunne skrive om transportmuligheter som kan komme til.
Øyvind har denne uka sett nærmere på planene om en godskorridor fra Finland via Sverige til Trondheim. Ferge mellom Vasa og Umeå skal kobles med elektriske godstog til Trondheim, og derfra sjøtransport videre.
Toget er foreløpig ikke besluttet satt i drift. OnRail må ha kunder som forplikter gods, ikke bare applauderer ideen.
Trondheim Havn ser muligheter for både nye godsstrømmer og bedre beredskap. En forbindelse som brukes i hverdagen, vil også være lettere å skalere opp når behovet melder seg. Folkene kjenner opplegget, terminalene har erfaring, og transportkjeden finnes allerede.
Når byen vil ha havna et annet sted
Mange norske byer vokste frem rundt havna. Nå vil mange av de samme byene bruke havnearealene til noe annet. Boliger, sjøfront og byutvikling frister mer enn reachstackere og tårn med containere.
Kristiansand er en av en rekke byer som står i denne konflikten. Her handler ikke debatten seg om containerne skal flyttes eller ei, men om prosessen rundt flyttingen. Og striden i Sørlandsbyen er interessant langt utenfor bygrensa. Begge havnestyrene (KF og IKS) avviser kommunens foreslåtte oppgjør på 458 millioner kroner for eiendommene havna skal forlate. De støtter flyttingen, men mener vilkårene ikke sikrer havnas interesser og kan stride mot lovverket. Kommunen er uenig.
Her møter eierstyringen styrets selvstendige ansvar. Hva gjør kommunalt oppnevnte styremedlemmer når de mener kommunens ønsker kommer i konflikt med havnas behov – og lovens grenser for å overføre havneverdier til kommunen?
«Havnekassa» er ikke en fritt tilgjengelig kommunal sparegris. Samtidig mener ordfører Mathias Bernander at totaløkonomien gir rom for videre havneutvikling. Han kjenner for øvrig virksomheten fra innsiden som tidligere markedssjef. Mange i havne-Norge har god grunn til å følge med.
På tampen av uka kom dessuten en beslektet sak: Norges største tømmerhavn på Lierstranda må etter kommunens krav avvikles innen utgangen av april neste år. Viken Skog mener det er uaktuelt å stanse før en ny løsning finnes. Terminalen mottar tømmer fra 101 kommuner. Arealpolitikk i én kommune kan få konsekvenser langt utenfor kommunegrensa.
Hvor mye skal det dryppe?
Fra havneverdier til fiskevann: Noen ganger ligger den store diskusjonen i de små dråpene.
Ved inngangen til uka hadde Statens vegvesen ilagt 57 overtredelsesgebyrer for fiskeavrenning. Nor-log bestrider reaksjonene etter en kontroll på Magnor, der selskapet og sjåføren fikk til sammen 22.000 kroner i gebyr, og vogntoget fikk bruksforbud. Ifølge selskapet viser sjåførens film bare noen få dråper. Nor-log etterlyser dokumentasjonen som begrunner reaksjonene.
Vegvesenet vil ikke kommentere den konkrete saken mens klagen behandles. At fiskeavrenningen må stoppes, er partene enige om. Hvor grensen går, og hvem som skal ta regningen, er en annen diskusjon. Her er siste dråpe neppe falt.
Billigere sjøfrakt i sikte?
For vareeierne kan det være gode nyheter på vei: Xeneta spår rundt 30 prosent lavere globale spotrater i 2027, sammenlignet med nivået i tredje kvartal i år. Nye skip kommer inn i flåten, samtidig som flere rederier vender tilbake til Suez. Den kortere reisen frigjør skip som ellers bindes opp på omveien rundt Afrika.
I oktober var den tilbudte ukentlige containerkapasiteten gjennom Rødehavet omtrent doblet siden slutten av august, ifølge Xeneta. Likevel var den bare halvveis tilbake til nivået før krisen i 2023.
Men prognosen forutsetter at returen fortsetter. Nye angrep som sender skipene rundt Kapp det gode håp igjen, kan velte regnestykket. Foreløpig kutter rederiene avganger for å bremse fallende spotrater. Kampen om kapasiteten går begge veier.
God helg!
Med vennlig hilsen Glenn Lund, redaktør
