Jobber for et intermodalt logistikk-knutepunkt

Markedssjef Beate Palmgren i Larvik Havn var i 2015 med på å starte reetableringen av jernbanesporet for gods ned til havnen.

- Vi har møtt mange utfordringer på veien, men nå endelig starter det første regulære godstoget opp om kort tid. Det er en milepæl for oss i havnen når vi nå endelig ser prosjektet realiseres, forteller markedssjefen til Logistikk Inside.

Palmgrens overordnede fokus er alltid å kunne flytte gods fra vei til sjø og bane.

- Vårt fokus er å være et effektivt og foretrukkent logistikk-knutepunkt for våre kunder. Veien dit er samarbeid, noe vi alltid satser på her hos oss, og det har gitt gode resultater hele veien, understreker Larvik Havns markedssjef.

Utfordringer i kø

- 2021 har vært et utfordrende år for vareeiere. Det er bare å begynne å ramse opp: Pandemien, utfordring etter et år med containermangel, noe som har økt fraktkostnadene brutalt på oversjøiske skip mellom Asia og Europa. Og, ikke minst, som har skapt leveringsforsinkelser. Blokkering i Suez-kanalen skapte ytterligere forsinkelser. Virusutbrudd i Sør-Kina forstyrret havner som har oversjøiske linjer. Naturkatastrofer med flom både i Kina og Europa, og som ødela viktig landinfrastruktur. Flommene skapte betydelige logistikkproblemer for shippingselskaper. Var det noen som lurte på om inneværende år er et krevende år for shipping-industrien?

Det var Beate Palmgrens ord da hun innledet som ordstyrer for sesjonen: Er de tradisjonelle havnene gått ut på dato? Og hva må skje med fremtidens havneinfrastruktur? På årets Transport & Logistikk-konferanse på Gardermoen.

- Hva sitter du forresten igjen med av inntrykk etter årets konferanse?

- Først og fremst må jeg si at det var utrolig fint å igjen kunne treffes fysisk, etter halvannet år med pandemi og nedstengning. Transport & Logistikk-konferansen synes jeg er en veldig fin møteplass hvor alle aktørene i bransjen samles, til faglig og sosialt påfyll, og årets konferanse var intet unntak. Sesjonen som omhandlet økte fraktrater fra Asia synes jeg var spesielt god.

- Du var ordstyrer på sesjonen: Er de tradisjonelle havnene gått ut på dato? Hva er inntrykkene?

- Jeg syntes det ble en fin sesjon med gode innlegg fra deltagere som svarte godt for seg, slik at temaet ble godt belyst. Jeg tenker at havnene og næringen generelt er i endring. Mye godt arbeid er allerede gjort når det gjelder den kommersielle delen, men jeg tror det er en del spredning mellom havnene på dette området, og som igjen avhenger av havnens plassering og størrelse, sier Palmgren i praten med Logistikk Inside som også var tilstede på denne sesjonen.

Diskusjonen knyttet til havnenes rolle i logistikk-kjeden, sett opp mot kommersielle aktiviteter rettet mot vareeier og rederi, var sentral. I tillegg ble temaet kommunalt eierskap av havner også berørt.

– Det siste er en problemstilling jeg tenker vi kommer til å se mer av i tiden fremover, sier Palmgren.

I rollen som markedssjef i Larvik Havn står arbeidet med å opprettholde og utvikle havnen som et effektivt og foretrukkent logistikk-knutepunkt i Oslofjorden sentralt, noe Palmgren fremhever som et svært spennende område og stor utfordring.

- Over mange år har Larvik befestet seg som en attraktiv havn, og et naturlig knutepunkt mellom sjø- og landtransport. Dette har vi fått til i tett samarbeid med kunder, rederier og transportører. Men havnen alene finner ikke de gode logistikkløsningene, dette må gjøres i fellesskap.

Markedssjefen fremhever at havnens samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne, samt tilrettelegge for nyskapning, næringsutvikling og sysselsetting.

- Å få til dette forutsetter gode rammevilkår og en aksept for å drive en stor havn tett på og i en forholdsvis liten by som Larvik er.

- Og hva er hovedfokus i dag?

- Et kontinuerlig fokus vil jeg si ligger på å stille ønsket infrastruktur, areal og logistikkløsninger tilgjengelig for våre kunder. Å legge til rette for at varene finner veien gjennom Larvik havn, uavhengig av transportform.

- Hvor var du i starten av karrieren?

- Jeg var så heldig å få muligheten til å begynne i bedriften hvor jeg skrev min spesialiseringsoppgave, innen logistikk, i skobransjen. Allerede her var fokuset på marked og logistikk for min del, noe som har fulgt meg hele veien videre.

- Og situasjonen i dag?

- I dag jobber jeg som markedssjef i Larvik Havn, og med ansvaret for marked, logistikk og kommunikasjon. En bred og interessant oppgave, som byr på mange ulike utfordringer og muligheter.

- Hva var kicket for bransjevalget?

- Jeg har alltid hatt stor interesse for både marked og logistikk, og da denne spennende muligheten dukket opp i Larvik Havn i 2010 var ikke valget vanskelig. Og det har helt klart vært en spennende reise.

- Det største som har skjedd?

- Å få ta del i og være med på utviklingen av Larvik Havn til det som i dag er en av de største og mest effektive havnene i Norge, og innenfor et bredt spekter av varer og tjenester, avslutter Beate Palmgren praten med Logistikk Inside.

Ps. Flere ting får henne til å se positivt på fremtiden, til tross for at 2021 har vært et tøft år, så langt.

Viasea startet å anløpe Larvik i slutten av fjoråret. Med Viasea håper Palmgren å få økning i shortsea-volumene. Larvik Havn jobber nå med å få igangsatt regulær trafikk på den midlertidige jernbaneterminalen på Sika-tomten 1. april i 2022.

Dagens utfordringer

Larvik Havn er Norges nest største containerhavn etter Oslo, selv etter å ha lagt et utfordrende år med betydelig nedgang bak seg. Den totale containernedgangen over Larvik var på 36 prosent de siste ni månedene, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er et resultat av at de to store kundene Yara og Ineos droppet anløpene til Larvik.

Importen av containere målt i TEUs har imidlertid hatt en økning på 16 prosent.

Ifølge markedssjef Beate Palmgren skyldes dette ulike grader av et nedlukket samfunn, og hvor folk handler på nett.

- Vi har uten tvil endret kjøpevaner, og importen har økt i takt med dette, sier Palmgren.

Eksporten hadde i løpet av årets ni første måneder en nedgang på 46 prosent i TEUs. Containergods målt i tonn viser en nedgang på 42 prosent etter 3. kvartal. Dette utgjør 262.715 tonn mindre enn under samme periode i 2020.

Hittil i år har de totale lastemengdene over Larvik havn gått ned med seks prosent. Eksklusivt fergegods blir nedgangen på 17 prosent.

Gods på ferge har økt. Color Lines Superspeed-ferge har anløpt Larvik i hele pandemi-perioden. Den har i stor grad vært full av gods, men uten passasjerer og privatbiler grunnet pandemien. Frakt med ferge har derfor økt med formidable 54 prosent i januar i år.

Ifølge Palmgren kan muligens økningen relateres til den globale shipping-krisen, og som har ført til store forsinkelser i fremføringen av gods verden over.

Sannsynligvis har mye av godset som kom med ferge til Larvik i januar, vært produkter som norsk varehandel hadde bestilt for salg før jul.