Norsk logistikk- og transportbransje står foran en stor omstilling. De neste årene og tiårene kommer til å transformere bransjen på måter det er vanskelig å ta inn over seg effektene av.
Transportmidler skal skiftes ut, ny infrastruktur må bygges, arbeidsprosesser må legges om og forretningsmodeller må justeres. Ingen vet i dag hva som møter oss på den andre siden av “det grønne skiftet”.
Torun Degnes, prosjektleder i Mosseregionens Næringsutvikling (MNU), for det nye initiativet “Kraftsenter for bærekraftig transport og logistikk”, er klar på at det kreves en utstrakt grad av samarbeid på tvers av bedrifter og næringer for å komme i mål.
Ingen enkeltaktør kan gjennomføre et systemskifte alene, man må løfte i flokk. I transport- og logistikknæringen vet vi at det finnes alle størrelser av selskaper som skal gjennom det samme løpet de neste årene. Og det er et behov for å kunne støtte hverandre i mye større grad, for å lykkes med den felles omstillingen.
Stor kompleksitet og uoversiktlig landskap
- Det å jobbe med innovasjon i eget selskap er krevende nok, men det å jobbe på systemnivå, på tvers av ulike aktører, av ulike bransjer og av ulike samfunnsnivåer, øker kompleksiteten betraktelig. Derfor ser vi verdien av å gå mer sammen, å jobbe mer på tvers for å løse de store utfordringene som vi i fellesskap står overfor, legger hun til.
Degnes har i en årrekke jobbet tett opp mot norsk næringsliv som en profesjonell sparringspartner og rådgiver innen strategiutvikling og innovasjon. Det siste halvåret har hun vært tilknyttet det nye initiativet “Kraftsenter for bærekraftig transport og logistikk” som prosjektleder. Målet er å etablere et aktivt klyngenettverk som skal bidra til at norske transport- og logistikkbedrifter kommer styrket ut av en grønn omstilling.
Et supplement til eksisterende satsinger innen bærekraft
Det finnes flere andre gode initiativ som forsøker å forene kreftene innen bærekraft i transportnæringen, som Grønt landtransportprogram, Grønt skipsfartsprogram og Shortsea Promotion Centre. Degnes understreker at “Kraftsenteret” ikke har tenkt til å gå i noen “konkurranse” med disse initiativene.
Vi vil spille på lag med alle de gode initiativene som er etablert, vi. Målet er å forsterke det gode arbeidet som allerede gjøres. Og å finne de riktige satsingsområdene og de riktige deltakerne
- Og så er det jo et mål i seg selv å spre kunnskap og å dele med andre. På dette feltet føler jeg at det er en del å gå på. Det er bemerkelsesverdig å se hvor lite påkoblet vi i Norge er på det som skjer i Sverige og Danmark, og vice versa. Her er det opplagt erfaringer man burde dele mer med hverandre, mener hun,
Degnes tenker ikke da primært på de store interregionale samarbeidsprosjektene. Der er utvekslingen god.
- Det er innen næringslivssamarbeid på tvers av landegrensene jeg synes det er litt for tette skott mellom landene. Det sitter selskaper i Gøteborg, som er mindre enn 30 mil unna, og skal gjennom nøyaktig det samme systemskiftet som vi skal gjennom. Både i Sverige og i Norge er det gjort mange nyttige erfaringer som i større grad burde blitt delt på tvers av de ulike miljøene, mener Degnes.
SAMARBEID: Liten og stor - det er tusenvis av norske transportbedrifter som må hjelpes over til grønn drift. Systemskiftet er ikke mulig uten høyere grad av samarbeid på tvers av bedrifter og organisasjoner.Illustrasjon: Istockphoto.
Skal finne form og innhold i vinter
Arbeidet med kraftsenteret fortsetter utover vinteren.
- Det er fortsatt i en tidlig fase. Vi har vært gjennom en forstudie de siste månedene, der har vi avdekket at det er behov for et “Kraftsenter”, og vi har loddet stemningen hos en del av de medlemmene som deltar i det næringslivsnettverket som er rundt Mosseregionens Næringsutvikling.
Neste fase i arbeidet med “kraftsenteret” er å fortsette definisjonen av fokusområder, deltakere og driftsform.
- Så det er en satsing i Østfold og Follo?
- Det er naturlig at de bedriftene som deltar har en tilknytning til regionen, men det er ikke noe krav. MNU har vært en av deltakerne i forstudien til ny godsterminal for jernbane i Vestby, og der har jo aktører som Posten, ASKO, IKEA og CargoNet vært sentrale deltagere. Det er mange bedrifter som har tilknytning til regionen som også opererer andre steder i landet. Og ser en på ASKOs sjødroner, som til dels også springer ut av MNU-miljøet, er jo dette et konsept som i stor grad involverer aktører på begge sider av Oslofjorden, og der man også vurderer å ta konseptet til andre deler av landet. Så det er gode eksempler på hvordan regionale satsinger kan utvikles til å bli viktige satsinger også på nasjonalt nivå, forklarer hun.
Det er heller ikke gitt at det kun er prosjekter som favner de store aktørene “Kraftsenteret” vil ta tak i. I løpet av det neste kvartalet eller halvåret vil “Kraftsenteret” dra i gang de første aktivitetene, og det vil i stor grad være næringslivsaktørene selv som vil gi retning for hva “Kraftsenteret” skal brukes til.
Som du kan lese i Logistikk Inside har Moss Transportforum en utfordring med å koble virksomheten på en el-bilsatsing. Skal man fase inn el-biler er det viktig å ha ladeinfrastruktur på plass. For mange bedrifter kan det være vanskelig å orientere seg i lover, regelverk og søknadsprosesser.
- En ting vi vurderer er å tilby kurs eller kompetansepakker om hvordan man som en transportbedrift skal gå frem for å etablere en ladeinfrastruktur på egen tomt. Det er ikke alle bedrifter som har inngående kunnskap om hva man bør tenke på, hvordan man skal søke og så videre. Andre ting vi vurderer er å løfte kompetansen om sirkulærøkonomi. Hvordan man kan komme i gang innen dette feltet. Det er mange ting man kan satse på via “Kraftsenteret”, men det som er viktigst for oss er at det oppfattes som verdifullt å delta, at man ønsker å lære, at man ønsker å dele, og at det man sitter og diskuterer kan tas med inn i en operativ arbeidshverdag, sier hun.
